Satt fri til å leve - om skriftemålets velsignelser

I dag vil jeg skrive om noe som opptar meg mye, nemlig den velsignelsen som ligger i det personlige skriftemålet. Enkelte vil ha dette til å være noe katolsk, og dermed noe som ikke lenger hører med i en protestantisk, evangelikal sammenheng. Men det stemmer ikke. Skriftemålet er en hjelp til å finne sitt menneskeverd, så man igjen kan se, hvor verdifull man er i Guds øyne, se seg selv skapt i Hans bilde, så man kan si ja til seg selv og sitt liv. Skriftemålet innebærer, at de krefter som ble brukt på å skjule synd og fortie den, nå er frigjort til å bli brukt på å leve og tjene. Skriftemålet forløser krefter og energi. Har man for eksempel dyrket sitt eget sinne, og hatet et annet menneske og så har erkjent, bekjent og fått sin synd tilgitt, så er man satt fri til å dyrke mildhet og tilgivelse i stedet. Eller hvis man som følge av en synd har vendt seg innad mot seg selv, så er man ved tilgivelsen satt fri til på ny å vende seg ut mot verden. I skriftemålet åpner man seg helt for Kristus, Han som gjør alle ting nye.

Hva er så skriftemålet? Martin Luther gir oss dette svaret: "Skriftemålet omfatter to deler: For det første at man bekjenner syndene. For det andre, at man mottar absolusjonen eller tilgivelsen fra skriftefaren som fra Gud selv og ikke tviler på den, men tror fullt og fast, at syndene dermed er tilgitt av Gud i himmelen."

Det er viktig at vi ser vår synd. I den botssalmen jeg selv til stadighet ber, nemlig Salme 51 i Salmenes Bok, heter det: "For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd står alltid for meg. Mot deg alene har jeg syndet..." (verse 5-6a) Det er bare Den Hellige Ånd som kan overbevise oss om vår synd. Det er da også en av Åndens oppgaver. "Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd..." (Joh 16,8) Våre synder kan vi bekjenne for Gud alene, men ofte er det til stor hjelp å bekjenne dem for andre. Det er da også bibelsk! "Bekjenn derfor deres synder for hverandre, og be for hverandre, for at dere skal bli helbredet." (Jak 5,16)

Mens jeg var i Tyskland nylig gikk jeg til en amerikansk franiskanermunk og bekjente mine synder. Det var så befriende. Og når jeg hadde erkjent og bekjent min synd, fikk jeg høre disse fantastiske ordene: "Så tilsier jeg dine synders nådige forlatelse i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn." Da lettet byrden av den synd jeg bar på, og som Den Hellige Ånd på en så stillferdig måte lot meg få se i sitt lys. Jeg husker Edin Løvås fortalte en historie om seg selv, da han prekte¨på Fellesmøtene på Raufoss for en del år siden. Han hadde vært på sykehuset, og da han gikk forbi kontoret til sykehuspresten fikk han det for seg at han skulle gå inn. Edin hadde nemlig blitt minnet om en synd fra barndommen, som plaget ham slik. Han gikk inn til den unge presten, bekjente sin synd, mottok syndernes forlatelse. Så sa Edin: "Så gikk jeg så glad og lettet derfra!"

Jeg vil oppmuntre deg til å gå til skrifte. Finn deg en å skrifte for, en som har taushetsplikt. Som prest har jeg gjennom årenes løp mottatt mange til skriftemål, og selv går jeg regelmessig til skrifte. Det befrier meg til å leve!