onsdag, mai 23, 2007

Sannheten under angrep: Emerging Church bevegelsen, del III


Jahve - Abrahams, Isak og Jakobs Gud, vår Herre Jesu Kristi Far og sannhet er uatskillelige. Gud inkarnert i Jesus Kristus – blir da også kalt ”sannheten”, jfr Joh 14,6. Den Hellige Skrift beskriver alle autentiske kristne som de som kjenner sannheten og er blitt satt fri ved sannheten. ”Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.” (Joh 8,32) En autentisk kristen er en som tror på sannheten av hele sitt hjerte. ”Men vi skylder alltid å takke Gud for dere, brødre, dere som er elsket av Herren, fordi Gud fra begynnelsen utvalgte dere til frelse ved Åndens helliggjørelse og ved tro på sannheten.” (2.Tess 2,13) En autentisk kristen adlyder også sannheten ved Den Hellige Ånds hjelp. ”Ettersom dere i lydighet mot sannheten ved Ånden har renset deres sjeler..” (1.Pet 1,22) I følge Bibelen har vi ikke virkelige grepet sannheten i det hele tatt, hvis du ikke i noen grad kjenner til sannheten, tror den, underlegger deg den og elsker den.

På bakgrunn av dette er det ikke veldig overraskende når noen som forkaster Gud også avviser Hans sannhet. Når alt kommer til alt, så er det å avvise Gud også å avvise selve opphavet og giveren av all sannhet. Vår Gud er den endelige dommer av hva som virkelig er sant.

I dag er det mange som avviser at det finnes noen endegyldig sannhet. Man avviser at det skal finnes noe slikt som en sannhet som består, som ikke endres med tiden. Jeg møter mange mennesker som sier at de tror på Bibelen, men flere av dem som sier dette er ukomfortable når man begynner å snakke om hva Bibelen sier om moral, ekteskap, fosterdrap, homoseksualitet. Enkelte gir også uttrykk for stor usikkerhet om Bibelen, og hva de skal tro om den, og det den lærer. Andre igjen ønsker ikke å stå for noe bestemt i det hele tatt, fordi de har bestemt seg for at Bibelen egentlig ikke er særlig klar den heller.

Det er nettopp noen av disse argumentene som Emergent Church bevegelsen fremmer. I dag er det trendy å si at man ikke vet, at man ikke kan være sikker, at ord må omdefineres for det moderne menneske, at anstøtsteinene må fjernes.

Enkelte, jeg vil kalle dem en avantgarde innenfor den evangelikale bevegelsen, handler som om bortfallet av klarhet er en slags dramatisk ny intellektuell fremgang, fremfor å se dette som det som det egentlig er: vantro! Det er intet annet enn ekko av gammel vantro. Slik jeg ser det er Emergent Church bevegelsen med på å spre vantro blant Guds folk. De pakker den inn i flott silkepapir, men det er intet annet enn keiserens nye klær.

Sannheten er udødelig! Sannheten er personifisert i Jesus, og Sannheten er nedfelt i Bibelen, Guds evige, autoritative, alltid gyldige, inspirerte Ord, som er så enkelt at selv barn kan lese det og fatte dens innhold, men som er så dypt at vi aldri blir ferdig med det.

15 kommentarer:

Anonym sa...

Hei igjen:

Nok et strålende fotografi. Selv om jeg ikke skjønner mye ser jeg i hvert fall hvilken plass Ordet har.

Sannheten er du er en fabelaktig fotograf.

vennlig hilsen
buster

Ivar Kvistum sa...

Det er godt mulig at kjernepublikumet ditt liker dette, Bjørn Olav. Men strengt tatt imøtegår du ikke argumentene til emergent-bevegelsen her; du presenterer dem ikke engang.

Jeg opplever i stedet at du først tillegger masse mennesker en masse med tvilsomme motiver, som du så angriper.

Og i stedet for å drøfte det konkrete innholdet i en påstått uenighet, hopper du rett på konklusjonen: Vi står overfor vaskeekte vantro!

Du presenterer Sannheten som noe som kan forstås veldig presist, entydig og enkelt. (Selv et barn kan.) Samtidig vet vi (av erfaring) at det er mulig å være uenig om veldig mye på troens område. Det er et observerbart og erfart faktum!

Spørsmålet må jo da bli hvor uenig med deg kan man være uten samtidig å kvalifisere til vantro-stempelet? Hvor går den grensen?

Jeg synes nesten du bør kunne gjøre rede for hvilke "avvik" du kan akseptere som alminnelig uenighet mellom brødre, og hvilke du mener bør defineres ut av "sann kristendom".

Som du vet, Bjørn Olav, er jeg hoppende uenig med deg når det gjelder blant annet bibelsyn og etikk. Sett med mine øyne er du voldsomt i utakt med Jesus selv.

Men jeg kunne ikke drømme om å kalle deg vantro av den grunn. Jeg mener vi skal ha rom for så store variasjoner. (Men de skal kunne kritiseres.)

Og der er vi tilbake til sannhetsbegrepet igjen. Jeg tror du antagelig tar feil når du tillegger mennesker forestillingen om at det ikke finnes noen endelig sannhet. Derimot er det ganske mange som etter hvert innser at sannheten - i sin fylde - er utenfor vår horisont. Vi forstår stykkevis, hvilket er et godt bibelsk prinsipp. Og det er dønn menneskelig.

Hvis noen er vantro her, er det både Hansen og Kvistum, Vi er vantro - for hverandre! I mitt perspektiv tar du grunnleggende feil. Og motsatt. Det er konsekvensen av at vi er henvist til å se og bedømme verden (og Gud) fra hvert vårt perspektiv.

Ivar

Bjørn Olav sa...

Ivar: Jeg gjentar det jeg har skrevet tidligere: Dette er en artikkelserie, så dere får smøre dere med litt tålmodighet, så kommer jeg til å kommentere mer fra Emergent Church bevegelsen, etterhvert. Det er et poeng for meg her i begynnelsen av serien, å skrive om begrepet sannhet, fordi det er sentralt i forståelsen av denne bevegelsen. Jeg mener også at hvis du leser de tre artiklene nøye, vil du se hva jeg mener er det problematiske med bevegelsen.

Ja, jeg tror sannheten kan presenteres enkelt, for sannheten er enkel: Jesus er den eneste veien til Gud. Det finnes ikke frelse i noen annen.

Et uttrykk for sann kristen tro finner du blant annet formulert veldig godt i Den apostoliske trosbekjennelsen.

Jeg mener vi i dag kompromisser med sannheten. Kompromissets endelige resultat er nemlig en fornektelse av Guds ord, som egentlig er et opprør mot Ham, og i stedet er en tilslutning til selvet som den absolutte autoritet. Dette er vantro.

Situasjonen i mange menigheter i dag, hvor Bibelen var uforbeholden rettsnor for liv og lære, er Guds ord nå gjenstand for gjentatte kompromiss. Noen ganger blir det ribbet for sin klare betydning, eller en henviser til at enkelte bibelvers bare har en begrenset autoritet. I mange sammenhenger hvor man tidligere hørte kristne formaninger forkynt, blir synd nå ansett for å være akseptabelt, selv om Gud kompromissløst fordømmer det. Bibelen blir gjerne tolket sik at det passer alle og enhver. Pragmatisme er i skuddet, mens bibeltroskap er ansett å være en heller uklok markedsstrategi på det religiøse markedet.

Jeg tror at sannheten er at mange trives utmerket med ubibelske tankeganger som rettferdiggjør eller overser synd. Da er man alltid rede til å sette merkelappen "ukjærlig" på en hver som stiller dem til ansvar overfor etiske normer og bibelske trosprinsipper. Slike levninger fra kristendommens fortid fordømmes som umoderne og upassende.

Dagens situasjon er godt beskrevet i Ef 4,14: "for at vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep.."

Det er nettopp dette som skjer i dag. Fordi vi ikke lenger er foranktet i Guds ord, og fordi vi ikke er myndige, men mange sammenhenger ledes av spebarn i troen, drives vi hit og dit av alle slags trender som driver inn over Guds forsamling. Den blir kastet hit og dit av påståtte sannheter, enten det gjelder humanistiske eller kulturelle livssyn, eller ugudelige og demoniske. Derfor er det som kalles Apostlenes lære, så avgjørende viktig å formidle klart og tydelig.

Håkon Sigland sa...

Spørsmålet er jo også om det er så fruktbart å bruke et modernistisk-vestlige sannhetsbegrep (empirisk grunnfestet, á priori viten) i denne sammenhengen. Du snakker ganske enkelt ikke samme språk som emergent-bevegelsen - og ikke samme språk som Jesus heller, forresten...

Bjørn Olav sa...

Kan du være snill å utdype hva du mener, Håkon Sigland? Hva legger du i dette: "Du snakker ganske enkelt ikke samme språk ... som Jesus."?

Håkon Sigland sa...

Gjerne det!

Poenget er at vi skriver - og forstår - ut fra den forståelseshorisont vi har. Du skriver - om jeg leser deg riktig! - ut fra en klassisk modernistisk idebakgrunn, der "sannheten" er enkelt begripelig og absolutt grunnfestet.

Mitt argument er at Jesus - og i denne sammenhengen også Bibelen sett under ett - oppsto i et annet kulturlag og under en annen forståelseshorisont - nemlig antikken. Siden Descartes og de andre som formet den grunnleggende filosofiske horisonten vi har befunnet oss i siden (dvs siden opplysningstiden) da ikke ennå var født, var det derfor ikke á priori viten Jesus snakket om når han sier "Jeg er Veien, Sannheten og Livet".

Jeg synes derfor ikke at det er så hårreisende at jeg påstår at du ikke snakker samme språk som Jesus - hverken du eller jeg har samme kulturhorisont, språkforståelse, utdannelse, religiøs bakgrunn(!) eller historisk kontekst som Jesus. Utfordringen er derfor å kunne oversette (gr: Hermeneia) Jesu ord inn i begreper som betyr det samme, men som tar inn over seg at vi ikke nødvendigvis legger den samme betydning i ordene som han gjorde. Dette handler altså dypest sett om hermeneutikk.

Håkon Sigland sa...

En ting til:

Om man legger "godvilja" til (noe du i særdeleshet ikke gjør!) så kan man forstå emergent-bevegelsen på denne måten:

Den tiden vi lever i, preges i stor grad av postmodernistisk tankegang. En av begrepene i denne sammenhengen er at man ikke har noen objektiv sannhet, kun relativ sannhet. I stedet for å protestere mot denne tidsstrømningen - slik du gjør - velger man altså å ta inn over seg at tiden har forandret seg, og forsøker dermed å gi verden Jesus - uten å bruke et begrep som "objektiv sannhet".

I din argumentasjon havner du derfor ut i det absurde, siden du absolutt ikke viser noen forståelse for dette anliggendet hos emergent-bevegelsen.

Bjørn Olav sa...

Ok, hva mener du da at Jesus mente da Han sa Han var veien, sannheten og livet, og at ingen kommer til Faderen uten ved Ham? Mener du det er andre frelsesveier? At mennesker blir frelst gjennom andre religioner?

Bjørn Olav sa...

Tillegg:
Og finnes det noen objektive sannheter?

Anonym sa...

hmmm...

Er Bibelens tekster subjektive?

Jeg har aldri gått på Bibelskole, jeg tilhører ingen menighet, men jeg har lest Bibelen mange ganger.

Det kunne vært interessant å visst hva det var i Bibelen som skulle skifte betydning eller forandre mening på grunn av at tidene forandret seg.

Jeg vet at mange ønsker å ta utgangspunkt i den kulturen vi lever i, og la dette prege måten man tolker Bibelen på. Men selv velger jeg å forstå tiden jeg lever i ut fra det jeg leser i Bibelen.

Det var slik de gjorde det de som utløste de virkelig store vekkelsene. De som rullet over hele verden. De som runget gjennom århundrer.

Det er de kraftløse restene av disse veldige bevegelsene som i dag ser seg om etter noe som kan blåse nytt liv i sine virksomheter.

Men dette tror jeg bare Jesus kan. Han som sa seg å være Guds Evige Ord!

Anonym sa...

Halleluja forresten :)

Anonym sa...

Og Gud velsigne deg Bjørn Olav

Bjørn Olav sa...

Takk til anonym, og måtte Gud rikelig velsigne deg tilbake.

I likhet med deg tror jeg ikke sannheten er subjektiv, ei heller at den forandres med tiden. Guds ord står fast til evig tid. Og du har så rett, så rett: Vi må forstå tiden vi lever i ut fra Guds ord. Da er vi på absolutt sikker grunn, og bygger ikke livet vårt på sandgrunn.

Bjørn Olav sa...

Savner svar fra Håkon Sigland.

Håkon Sigland sa...

Sorry, har faktisk litt annet å gjøre - har knapt vært på nettet siden forrige innlegg..

Men, ok:

Jeg tror mye av problemet her er det klassiske ord-problemet: Man bruker samme ord, men assosierer forskjellig innhold. Og dermed får man heller ingen dialog, fordi man egentlig snakker om forskjellige ting. Og her mener jeg ikke deg og meg, Bjørn Olav, men snarere hva du mener du oppfatter om Emergent-bevegelsen, og hva de vil kjenne seg igjen i. Dine beskrivelser er nok ikke av de mest presise jeg har sett...

Du spør om hva jeg mener - og mener med det at det jeg skrev tidligere i debatten gjenspeiler det jeg mener personlig. Det er ikke nødvendigvis tilfelle, mitt anliggende var først og fremst å innføre litt presisjon i beskrivelsen av emergent-bevegelsen. Men det hopper du jo ganske enkelt bukk over og går rett på meg som person. Forsåvidt ikke overraskende, men allikevel ikke så voldsomt dialogbyggende.

Du spør om hva jeg mener om sannhet:
Jeg tror på en objektiv sannhet, men jeg er også ganske overbevist om at vår evne til å forstå/ta inn over oss helheten i denne sannheten er ganske begrenset. Med dette mener jeg at Gud representerer den objektive sannhet, men måten vi oppfatter sannheten på faktisk kan være forskjellig fra person til person. Og slik tror jeg det må være!

Jeg tror at Jesus er den eneste veien til frelse, men at dette ikke nødvendigvis må skje innen rammen av den vestlige kulturinfiserte kristendommen slik vi definerer den - dvs, jeg tror at det går an å tro på Jesus uten å definere seg som "kristen". Dette fordi begrepet "kristen" har så mye mer ved seg av kulturell, filosofisk og teologisk bagasje at det for mennesker med en annen bakgrunn nærmest handler om å fullstendig fjerne seg fra sin identitet å kalle seg "kristen".

I og for seg - men med litt andre ord - var det det samme Paulus gjorde da han "oversatte" evangeliet fra den jødiske kulturbakgrunnen det oppsto i til den hedenske/hellenistiske kulturbakgrunnen han forkynte det i. Og det skapte jo litt trøbbel: problemstillingen var jo om det gikk an å være en del av denne nye bevegelsen uten å være jøde. Nei, sa man i Jerusalem. Ja, sa Paulus... Ser du likheten?

Jeg tror dermed ikke at det er "frelse" i andre religioner, men at man kan ha en annen religiøs bakgrunn og ta imot Jesus som sin frelser og herre - og dermed være en "Jesus-troende" muslim eller hva det måtte være...

ellers ser jeg at du drønner videre med din insistering på "sannheten" slik du definerer den. Og dialogen med emergent-bevegelsen er fullstendig fraværende...

Du henviser til DA Carson i et annet innlegg. Hans bok er slett ikke uomtvistet, og mange (selv i det evangelikale miljøet) synes han heller barnet ut med badevannet i sin kritikk av noe som er en svært ung bevegelse.
En annen, mer "positiv" vinkling finner du i Stanley Grenz/Ryan Bolgers bok Beyond Foundationalism: Shaping Theology in a Postmodern Context. Tror du kunne hatt utbytte av å ta en titt på den (ut fra ditt innlegg har du heller ikke lest Carsons bok, kun en omtale av den...). En kritikk av Carsons bok finner du i denne artikkelen. Selv om den forfatteren er kritisk til deler av emergent-bevegelsen, forsøker han fremdeles å gi en balansert kritikk og et grunnlag for videre dialog.

Kanskje noe å lære av, Hansen?