tirsdag, mai 08, 2007

Vær varsom med ordene når vi snakker om Gud

NB! OM DET LAR SEG GJØRE VIL JEG OPPDATERE BLOGGEN DAGLIG FRA DANMARK. OM DET IKKE LAR SEG GJØRE, VIL DET IKKE BLI NOEN NY ARTIKKEL FØR PÅ SØNDAG. Men følg med. Jeg underviser ved Høgskolen til Apostolisk Tro frem til lørdag. Er takknemlig for forbønn. Har fortsatt store problemer med hjerterytmen.
"I den unge kristenheten kjente man et behov for å beskytte omtalen av Gud fra banalisering," skriver Peter Halldorf i en preken som han kaller "På kne for Faderen". Og så fortsetter han: "Når vi nærmer oss Gud, sa man, gjør vi klokt i å være varsomme med ordene, ikke altfor selvsikre og store ord. Gud er mysteriet som får tanken til å svimle." Den som mer enn noen annen i Det nye testamente mediterer over Guds mysterium er apostelen Paulus, og mest av alt i Efeserbrevet. 20 ganger bruker Paulus ordet "mysterion" i sine brev. Syv ganger i Efeserbrevet og tre av disse gangene i det tredje kapitlet. Efeserbrevet er en eneste stor hyllest til Kristusmysteriet, Guds egen hemmelighet. Hør bare: "I en åpebaring ble mysteriet gjort kjent for meg. Jeg har ovenfor skrevet ganske kort om dette, og når dere hører det opplest, kan dere skjønne hvilken innsikt jeg har i Kristi mysterium." (Ef 3,3-4) "Jeg som er den minste av de hellige, har fått den nåde å forkynne evangeliet om Kristi ufattelige rikdom for folkeslagene og bringe Guds frelsesplan fram i lyset, det mysterium som fra evighet av har vært skjult hos Gud, han som skapte alt." (Ef 3,8-9) Guds vesen er uutgrunnelig. "Det er Guds ære å holde en sak skjult, men kongens ære å granske den," leser vi i Ord 25,2. Men Gud avslører seg og sitt vesen først og fremst i Kristus, Han som er et bilde av Gud. Slik Jesus er, slik er også vår Far i himmelen. Søker vi Jesus, blir vi også enda bedre kjent med hvem mysteriets Gud er. Vi lærer Ham å kjenne i omgangen med Jesus. På bildet ser du Peter Halldorf til venstre i forelesningssalen på Nya Slottet Bjärka Säby. Bildet ble tatt av Arne Borgersen på en retreat med biskop Thomas fra den koptiske kirken i fjor. Artikkelforfatteren til høyre.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Måten vi "snakker om Gud på" har jeg tenkt mye på opp gjennom årene. Jeg har ofte trodd at det har vært meg det har vært noe galt med når jeg aldri har greid å venne meg til sjargongene med de "trendy og coole" talemåtene om hellige ting. Men i dag har jeg blitt overbevist om at hellige ting ofte omtales alt for overfladisk. Ofte kan det hele få preg av å være bruk av moteord. Og jo mer høyrøstet man er når man bruker dem, jo "frimodigere og sterkere" er man. Jeg tror faktisk dette i mange tilfeller kan ha hatt en veldig "negativ evangeliseringseffekt" både åndelig og sosialt.

Når man prøver å utøve kristendommen gjennom "menneskelige utrykksformer" blir den kontrollerbar, men den mister nok som oftest sin kontakt med sitt opphav. Gudsfrykt og bevisstheten om synd vissner bort, og mange blir "frigjorte og livsbejaende" slik de fleste av oss er av naturen.

Runhometorun sa...

Hvil deg Bjørn Olav, ta deg en uke ferie når du kommer igjen fra Danmark. Kobl helt av,ikke data, ikke telefoner etc.

Hvil deg og jeg tror hjerterytmen vil bli normal igjen.

Mvh og Guds velsignelse.