onsdag, mai 16, 2007

Viktige bøker å lese







Jeg vil gjerne henlede bloggens lesere på tre bøker som du gjerne kan lese denne sommeren! Det dreier seg om bøkene "En gave fra himmelen", "Den frie menighetens historie" og "Den geniale nåden". De to første er skrevet av pastoren og forfatteren Ulf Magne Løvdahl, den siste av Tarje Noraberg som har vært lærer ved Fjellhaug Bibelskole og rektor ved Kvås Folkehøgskole. "En gave fra himmelen" er noe så sjeldent som en bok om Bibelen og bibeltroskap på norsk! Her får du innsikt i hvordan Bibelen ble til, om dagens bibeloversettelser er identiske med den Bibel som de første kristne hadde, og Løvdahl drøfter også inngående om Bibelen kan inneholde feil og mangler. Ikke siden Ingulf Diesen gav ut sin bok med tittelen "Bibelen - Guds ord?", på 1970-tallet er det skrevet noe lignende her til lands. Dette er en bok alle som er interessert i Bibelen bare må lese. Boken "Den frie menighets historie" er en kortfattet fremstilling av frie menigheter og menighetsbevegelser fra Jesu tid og frem til i dag. Med den økende interessen for husmenigheter og kirkehistorie generelt, er dette en bok absolutt verd å lese for å tilegne seg grunnleggende innsikt i forsamlingenes historie. Den siste boken er helt fersk fra forlaget, og er en røst inn i en tid hvor det hersker så mye forvirring om begrepene Lov og Evangelium. Denne boken stråler av takknemlighet og glede over Guds grenseløse nåde. Alle bøkene kan skaffes via forlaget, www.frihet.no Ser du på linkene på denne siden finner du Frihet forlags nettside der.

9 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg er selv tilhenger av såkalt infallibility som bla. MF er, Ole Hallesby var, og som både den katolske, og den ortodokse kirke er etter hva jeg har forstått.

Jeg forstår det derimot slik at forfatteren du henviser til er tilhenger av såkalt inerrancy.

Jeg beklager bruken av engelsk, men jeg kan ikke huske at vi har de samme begreper, på samme innarbeidede måte på Norsk.


Rent overfladisk kan man si at forskjellen på disse er at inerrancy påstår at det ikke eksisterer feil av noe slag i Bibelen. Altså feilfri.

infallibility sier at skriften er ufeilbarlig i sin åpenbaring, men at den i detaljene, og særlig periferien kan inneholde menneskelige faktafeil.

Dette er jo også bundet sammen med en verbalinspirasjonslære som har vært Kirken fremmed, og ville ha vært i strid med jødisk åpenbaringstradisjon.

En slik verbalinspirasjonslære (skrevet ved nærmest "automatskrift") står nevnte forfatter inne for.

Jødiske profeter var som kjent ved bevissthet i motsetning til hedenske profeter som var kjent for å være i henrykkelse, er på andre måte "overtatt" av fremmede krefter.

Det står også i 1. kor 14 helt klart at en profet har herredømme over åndene som taler i ham.

Om du nå står for en feilfrihetslære lurer jeg på hvordan du tolker tekstene om Judas hvor det er beskrevet forskjellig dødsmøte, hvem som kjøpte blodåkeren, og hva som skjedde med pengene.

Jeg kan faktisk ikke på noen måte se at tekstene lar seg kombinere.

Akkurat dødsmåten kunne jeg gått med på vi i tro kunne gå utifra at var en kombinasjon selv om det virker veldig sært.

Resten av hendelsesforløpet er derimot i langt større umulig å kombinere.

Når tekster som dette eksisterer kan jeg faktisk ikke, uansett om jeg vil eller ikke, tro på inerrancy.

Mvh.
Lars

Anonym sa...

Hei Lars. Du har oppfattet helt riktig at jeg, i likhet med de første kristne, oppfatter Bibelen som den Allmektige Guds direkte tale til oss (men ikke på "automatskift," som er en okkult sak). Du har også rett i at jeg tror på en feilfri og fullkommen Bibel, dette er begrunnet i boken "En gave fra himmelen." Her går jeg også gjennom hvordan jødene behandlet Skriften. Dette viser nettopp det poenget at det ble betraktet som Guds feilfrie ord. Dersom noe ble skrevet feil når de kopierte teksten (at det ble en a for mye, eller at en bokstav berørte en annen, osv) ble hele manuskriptet kastet, for da var det ikke feilfritt. Jeg tror du fikk denne boken av meg en gang, og håper du får anledning til å se litt mer på den i sommer.

Når det gjelder ditt poeng om Judas, så er det også kommentert i en annen bok jeg har skrevet, som heter "Vanskelige vers i Bibelen." I denne boken tar jeg nettopp opp slike vers. Vers som enten tilsynelatende kommer i konflikt med andre vers i Bibelen, påståtte selvmotsigelser og generelle vanskeligheter i bibelteksten. Det er en bok Frihet forlag nå kun har 20 igjen av. Det betyr at den har solgt 4.230 eks, siden første utgaven kom i 1999. Få norske bøker selger i så stort antall. Det sier kanskje noe om behovet for slike kommentarer fra et bibelkonservativt synspunkt.

Ellers vil jeg takke Bjørn Olav for fin omtale av bøkene. Boken om "Den Geniale Nåden" kommer på et viktig tidspunkt, etter et par år med diskusjon omkring nåden. Så den anbefaler jeg også.

- Ulf Magne

Bjørn Olav sa...

Kort til dette om Judas Iskariot. Det er bare Matteus og Lukas som har noe å si om skjebnen til Judas. I utgangspunktet kan det sees ut som om vi står overfor to ulike versjoner, og enkelte vil da innvende at bare den ene kan være sann. Men jeg forstår ikke helt hva som er problemet. Det er stor sannsynlighet for at Judas tok sitt liv ved å henge seg. Det bibelske tekstmaterialet i Matt 27 viser det. I forbindelse med dette, kan det vel så ha skjedd at kroppen til Judas er blitt ytterligere skadet ved at a) Det han hengte seg med, røk i stykker, og han falt ned fra det stedet han hadde hengt seg i, og b) At kroppen ble skadet ytterligere i det han ble tatt ned. Lukas skriver jo at "han falt hodestups så buken revnet og alle innvollene veltet ut." (Apgj 1,18)Skriften sier intet om hva Judas hengte seg i. Derfor utelukker ikke det ene, det andre.

Det er viktig å huske at skjebnen til Judas er forutsagt i Den Hellige Skrift, i Sak 11,12-13. Her er det forutsagt den nøyaktige summen Jesus ble forrådt med, og at vedkommende som mottok pengene skulle kaste dem fra seg.

Judas kastet pengene fra seg, og det var yppersteprestene som kjøpte åkeren. Men dette ble altså gjort med de pengene Judas hadde fått for ugjerningen. Det var ikke lenger deres penger, men pengene til Judas. Derfor heter det at "han kjøpte seg". Dermed ser jeg heller ingen motsetninger her.

Jeg er enig med biskop Bo Giertz som i sin kommentar til Det nye testamente skriver: "Det har i alle fall vært fremstilt som et rystende eksempel på en ond og brå død." (Bo Giertz: Forklaringer til Det nye testamente. Bind 2, side 148)

Anonym sa...

Ulf Magne Løvdahl:

Beklager om bruken av begrepet "automatskrift" virket belastende.

Jeg skrev riktignok "nærmest automatskrift" for å tydeligjøre at jeg ikke beskyldte for å påstå det, men burdte latt være å bruke et slikt begrep.

Poenget mitt var først og fremst å forbinde det til noe de fleste kjenner til, men som helt klart også er annerledes i det at det er en nyreligiøs tradisjon.

Anonym sa...

Bjørn Olav Hansen:

Jeg synes denne virket litt vel tynn ettersom at det her signaliseres en aktiv handling fra Judas side.

"For lønnen han fikk for ugjerningen sin, kjøpte han en åker."

Og:

"Overprestene tok sølvpengene, men sa: «Det er ikke tillatt å la dem gå i tempelets kasse, for det er blodpenger.» 7 De besluttet å kjøpe pottemakerens åker for pengene og bruke den til gravplass for fremmede."


Men der er jeg riktignok ikke sterk nok i gresk.

Ellers er jo en annen forskjell hvor denne døden skjedde.

Men jeg er i utgangspunktet enig med deg i at dødsmetode, og dødsted ikke burdte være helt umulig å la seg kombinere.

Lukasteksten gir også inntrykk av at prestene kjøpte åkeren etter Judas død. Men den er ikke så klar ar jeg vil henge meg opp i den.

Mvh.
Lars

Bjørn Olav sa...

At Judas selv forvolder sin død, mener jeg kommer klart frem av det vi kan lese hos Matteus og Lukas. Det er altså snakk om et selvmord. Men begge deler kan altså ha skjedd, altså både det faktum at Judas henger seg selv, og det faktum at hans kropp ødelegges, enten i det han tas ned, eller ved at det han henger seg i, brister og kroppen hans ødelegges i fallet.

Og: det er overprestene som bruker pengene, og kjøper marken for pengene de hadde gitt Judas. Dermed ble marken kjøpt i hans navn. Pengene var blodpenger, de kunne ikke brukes på annen måte. Pengene var fremdeles Judas sine.

Anonym sa...

Jeg sier ikke at hva du sier er galt.

Jeg sier at det ikke samstemmer av Lukas påstand i apostlenes gjerninger:

"For lønnen han fikk for ugjerningen sin, kjøpte HAN en åker."


Altså var det ifølge denne setningen han som aktivt gjorde kjøpet.

Hadde det vært slik du sier så ville det i det minste stått "ble det kjøpt ham en åker", eller "kjøpte de en åker i hans navn"

Bjørn Olav sa...

Jeg forstår at bruken av ordet "han" kan virke motsetningsfylt, men det er viktig å forstå det jødiske begrepet "løser", eller "byrdemann", om en skal forstå bruken av ordet "han" i denne sammenhengen.

Utfordringen for oss når vi leser Bibelen, i hvert fall deler av den, er at vi ikke leser den i den jødiske konteksten den er skrevet.

Begrepet "løser" finner vi blant annet i Ruts bok. I loven for jubelåret finnes det en forskrift, som gav nærmeste slektning rett til å gjenopprette en slektning, som hadde råket ille ute. Byrdemannen eller løseren hadde rett å betale løsepenger for en slektning, som for eksempel hadde blitt en slave. Jesus er vår nærmeste ansvarlige slektning, som har kjøpt oss tilbake med sitt blod.

Byrdemann, eller løser, betyr forløser, innløser, en som har rett til å kjøpe fri, gjenkjøpe. Ordet kommer av verbet "ga'al".

I tilfellet Judas er det et forhold vi må ta i betraktning: Det er at overprestene kjøpte åkeren. De handlet med andre ord som "løser". De kjøpte den dermed på hans vegne. Dette kunne ha to årsaker: 1) At Judas ikke hadde noen slekt igjen. 2) At ingen i hans slekt ville tre inn i rollen som løser. Det var tross alt blodpenger det dreide seg om, og Judas hadde begått selvmord. Pga at det var blodpenger, kunne pengene heller ikke brukes til hva som helst. Derfor ble jordstykket kjøpt med pengene til Judas. Det er med denne bakgrunnen, vi må forstå bruken av ordet "han" i denne sammenhengen.

Anonym sa...

Bjørn Olav Hansen:

Dette kan jeg rett og slett for lite om til å kunne være for bastant.

Men det viser jo ihvertfall at "les det som det står" ikke alltid er et 100% salligjørende prinsipp om hvert enkelte løsrevne vers.

Nå vet jeg forsåvidt også at UML har en "tommelfingerregel" som går ut på at skrift må bekrefte skrift, og man derfor ikke kan lage lære på et isolert vers som ikke bekreftes.

Jeg tror nok også at vi begge deler den kritiske holdningen til den ukritiske holdning noen har hatt til løsrevne mannakorn, og teologi bygd på enkeltvers, så dette var mer en refleksjon.

På samme måte som at det er en meningsløs påstand å si at vi forholder oss til Bibelen uavhengig av den ytre tradisjonen, så kan vi selvsagt heller ikke la være å forholde oss til Bibelens indre tradisjon om vi skal ha en sunn, og rett lære.

Mvh.
Lars