De stille i landet

For en tid tilbake leste jeg en riktig hånlig og ikke så lite overbærende kommentar i et kommertarfelt i en kristelig avis. Vedkommende undret seg over hvilken 'nytteverdi' et menneske har som har valgt å trekke seg tilbake i bønn, og stillhet. Han som skrev dette skulle bare visst! 

Jeg takker virkelig Herren for de mange Han har kalt til et tilbaketrukket og stillferdig liv. Tenk hvilken innsikt de får i Kristi mysterium og Kristi lidelsessamfunn, de bønnesvarene de opplever, de daglige erfaringene av Herrens nærvær, velsignelser uten tall. De lever enkle liv, er bofaste og reiser sjelden. De er ukjente for de fleste, men de bærer hele lokalsamfunn og land  i deres forbønner. De er de stille i landet. Den beønning som venter dem, er stor.
 

Bønn, tilgivelse og enhet

'Hver gang vi velger å be for andre kristne i stedet for å kritisere dem, blir vi et svar på Jesu bønn om enhet (Joh 17).

Hver gang vi tilgir dem som har såret oss, gjør vi Kristi glede større. .

Når vi forenes i kjærlighet og fellesskap med andre gjenfødte forsamlinger på tvers av rasemessige eller kirkesamfunns linjer, øker vi fryden i vår Fars hjerte.'

- Francis Frangipane (bildet) i boken: A House United. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Symeon den nye teologen - en mann fostret i enerom med Gud og døpt i Helligånden, del 2

Symeon - han som skulle få tilnavnet "den nye teologen" er bare 14 år da han møter en person han har bedt Gud om å få møte: Symeon Studiten, en eldre munk fra det berømte Studionklostret i Konstantinopel. Denne mannen er det som skal veilede ham i bønn, og hjelpe ham til å finne åndelig litteratur som kan hjelpe ham til vekst og modning i hans kristenliv. Det han leser gjør et så sterkt inntrykk på tenåringen at han vil avslutte sine studier, og gå i kloster. Hans åndelige veileder er en klok mann som ber ham avstå fra dette. Å velge å leve et liv i kloster er noe man virkelig bør være gjennomtenkt. Det skulle gå nesten 14 år før dette ble en realitet. De følgende årene skulle Symeon arbeide som forstander for et hushold, en periode var han til og med senator. Den øvrige tiden brukte han på sitt åndelige liv. Kveldene tilbrakte han i bønn, ofte til langt ut i natten, ikke sjeldent under tårer. Mens han utøste sitt hjerte for Gud bad han om åpnede øyne.

Når Symeon er 20 år opplever han et åndelig gjennombrudd. Det skjer mens han lever sitt vanlige liv. En kveld han søker Gud og ber om at Gud skal forbarme seg over Ham, blir han overveldet av Den Hellige Ånd. Hele hans vesen gjennomtrenges av lys og varme. Alt synes som forklaret. Nå er det ikke lenger bare tårer som renner nedover hans kinn. Han fylles av en ubeskrivelig glede.

Ved midnatt går han til sengs, som i en slags rus. En kort tid senere vekkes han av kirkeklokkene. Det ringer for matutin - nattens lovsang, og Symeon står opp for å delta, slik han har for vane, uten å ense at han nesten ikke har sovet.

(fortsettes)