Misjonær døde og trodde hans gjerning var mislykket - 84 år senere finner man levende menigheter inne i jungelen

Dette er den gripende historien om en misjonær som døde i den tro at hans gjerning var mislykket. 84 år senere finner man levende menigheter skjult inne i jungelen.

Historien er ført i pennen av Mark Ellis og oversatt av meg.

I 1912 dro legemisjonæren William Leslie (bildet), til en avsidesliggende del av Demokratiske republikken Kongo, for å leve og tjene blant et stammefolk. Etter 17 år returnerte han til USA som en slagen mann. Han hadde misslykkes i å ha noen betydning for Guds rike. Ni år etter at han hadde kommet hjem døde han.

I 2010 gjorde et team - ledet av Eric Ramsey i Tom Cox World Ministries - en sjokkerende og sensasjonell oppdagelse. De oppdaget et nettverk av re-produserende menigheter skjult lik glitrende diamanter i den ugjenomtrengelige jungelen langs Kwilu-elven. Det var nettopp i dette området at dr.William Leslie var stasjonert.

Ved hjelp av en pilot fra Mission Aviation Fellowship fløy Ramsey og hans team øst for Kinshasa til Vanga, en to og en halv times flyreise i en Cessna Caravan. Etter at de hadde kommet fram til Vanga haiket de med en elvebåt 1,6 kilometer ned Kwilu-elva og så brukte de kanoer til å krysse den 3,2 kilometer brede elva. Så la de ut på en gåtur med ryggsekker på 16 kilometer før de nådde den første landsbyen til Yansi-folket.

Basert på tidligere undersøkelser, tenkte Ramsey at fordi Yansi-folket bodde så avsides og bortgjemt ville de ha litt kjennskap til navnet Jesus, men ingen virkelig forståelse av hvem Han er. De var derfor helt uforberedt på det de skulle komme til å oppleve.

'Når vi kom fram oppdaget vi et nettverk av re-produserende menigheter over alt i denne jungelen', forteller Ramsey. 'Hver landsby hadde sitt eget gospelkor, selv om de ikke var det de kalte det. De skrev sine egne sanger, og hadde allsangskvelder som gikk fra landsby til landsby.

De fant en menighet i alle de åtte landsbyene de besøkte som lå spredt rundt om i et område på 54.000 kilometer. Ramsay og hans team fant til og med en katedral i stein med 1000 sitteplasser i en av landsbyene. Han fikk vite at denne katedralen var så fullsatt på 1980-tallet at man startet opp meninghetsplantingsprosjektet i de øvrige landsbyene.

'Det finnes ingen bibeloversettelse på Yansi-språket', forteller Ramsey, 'så de bruker en fransk Bibel, så de som underviser må kunne fransk flytende'.

Dr.Leslie
Det er tydelig at dr.Leslie krysset elva Kwilu samme året han kom fra Vanga og tilbrakte en måned hvor han reiste gjennom jungelen, båret av de innfødte på en bærestol.

'Han underviste fra Bibelen, lærte barna å lese og skrive, snakket om viktigheten av undervisning, og fortalte Bibelhistorier,' forteller Ramsey. Dr. Leslie startet opp den første organiserte skoleundervisningen i disse landsbyene.

Det tok litt tid før Ramsey klarte å avdekke identiteten til Leslie.

'Stammefolket kjente ham bare ved et navn, og de visste ikke om det var fornavnet eller etternavnet. De visste at han var baptist og kjente til årene han var der'.

Når Ramsey kom hjem fortsatte han sine undersøkelser for å finne ut hvem denne Leslie var. Han fant ut at Leslie arbeidet for Den amerikanske baptistunionen. Den amerikanske baptistunionen var grunnlagt i 1814 av Adoniram Judson, som drev et pionerarbeide i Burma.

Wiliam H. Leslie var født i Ontario, Canada, hvor han utdannet seg som farmasøyt, slik han hadde drømt om å bli. Han ble omvendt i 1888, og flyttet til Chicago, hvor Gud begynte å bearbeide hans hjerte og kalle ham til å bli legemisjonær.

Dr.Leslie startet opp sitt arbeid i Banza-Manteke i 1893. To år senere ble han svært syk. En ung misjonær ved navn Clara Hill tok seg av ham og pleiet ham til han ble frisk igjen. Deres vennskap skulle utvikle seg til et kjæresteforhold for så å ende med et giftemål. De giftet seg i 1896.

I 1905 startet William og Klara opp et pionerarbeide i Angola. Der overlevde de en storm som slo til om natten da det første barnet deres ble født. Ja, de ble også utsatt for andre prøvelser som horder av buffaloer og sværmer av maur.

Syv år etter tok de seg igjennom jungelen som var full av leoparder langs Kwilu-elven for å opprette en ny misjonsstasjon. Noen av landsbybeboerne levde som kannibaler på denne tiden.

De tilbrakte 17 år i Vanga. Men tjenesten skulle ikke bli avsluttet som han hadde håpet. Dr Leslie røk uklar med noen av stammelederne. Han ble bedt om ikke å komme tilbake. De ble senere forsonet, men ingen ting ble som før.

Hans mål var å spre evangeliet. Han følte selv at de 17 årene han var der var uten frukt. Men arven han etterlot seg er enorm.

Baptistisk vekkelse i Russland med røtter i luthersk pietisme resulterte i Mennonite Brethren Church, del 4

Når The Mennonite Brethren Church holdt sin første årskonferanse 14.-16. mai 1872 var medlemstallet kommet opp i 600. Året etter ble den første trosbekjennelsen skrevet, den ble senere revidert i 1900 og så godkjent av årskonferansen i 1902. Den er så interessant at jeg arbeider med en oversettelse, som jeg håper kan publiseres sammen med boken jeg skriver om anabaptistenes historie.

Utvandringen til Amerika fra 1874-1880 påvirket sterkt medlemsskapet til The Mennonite Brethren Church, men etter denne perioden var over opplevde menighetene vekst igjen. I 1885, da The Mennonite Brethren Church kunne feire sitt 25 års jubileum, menighetene i Russland 1800 medlemmer i syv forsamlinger som hadde egne menighetslokaler. På 10 andre steder ble det holdt møter i ulike hjem. The Mennonite Brethren Church hadde på dette tidspunktet fire eldste, og 35 personer i ulike tjenester i menighetene.

Allerede fra begynnelsen av var det et sterkt indremisjonsengasjement blant medlemmene av The Mennonite Brethren Church. Når de hadde fått organisert seg arbeidet de også enda mer målbevisst. Ganske snart begynte de å sende ut det de kalte for Reiseprediger, som var evangelister, som dro fra sted til sted.

Så i 1890 skjer det noe med hensyn til ytremisjonen. The Mennonite Brethren Church begynner et misjonsarbeide blant Telugus-folket i Hyderabad i Sør-India med å sende ut Abraham Friesens til feltet som sin aller første misjonær. Nå startet også et samarbeide med American Baptist Foreign Mission Society. I alt ble 18 misjonærer sendt fra Russland til misjonsfeltet i Hyderabad i India. Tre misjonsstasjoner ble bygget av dem, en i Naigonda, en i Sooriapet og en i Jangaon og arbeidet her hadde stor framgang og bar rik frukt. I 1910 var det hele 3.000 døpte medlemmer i menigheten i Hyderabad. Ved utbruddet av 1.verdenskrig ble det umulig for russerne å fortsette dette arbeidet.

Når The Mennonite Brethren Church kunne feire sitt 50 års jubileum i 1910 hadde vekkelsen i denne kirken ført til menighetsdannelser i Orenburg i Russland, i Turkestan og i Omsk i Sibir. Det fantes også forsamlinger på Krim-halvøya, og så langt vest som Polen. Medlemstallet var nå oppe i 6.000.

På bildet ser vi David Duerksen (1850-1910), en av de første lederne av Mennonite Brethren Church.

(fortsettes)