Uredd forsvarer av inkarnasjonen

Det finnes noen helt avgjørende tidspunkt i kirkens historie, som har fått ringvirkninger helt opp til vår egen tid og som vil bli stående i all evighet som bestemmende for den kristne tro og lære.

320-årene var en urolig tid for kirken. Den ble truet av splittelse på grunn av spørsmålet om Kristi natur. Problemstillingen var som følger: Var Sønnen av samme vesen som Faderen eller bare lik Faderen? Det er slett ikke uten betydning hva man svarer på det spørsmålet.

Fem år inn i det nye hundreåret, i 325, kaller keiser Konstantin sammen til et kirkemøte. Han ber samtlige biskoper i kristenheten komme til Lilleasia, til Konstantinopel, for å få avgjort en gang for alle dette og flere andre brennaktuelle spørsmål.

En av de som det ble lagt merke til på dette nå så berømte kirkemøtet i Konstantinopel var en ung prest ved navn Athanasios fra Alexandria. Han deltok i egenskap av å være sekretær til sin biskop. I dag er det hans minnedag.

Athanasios (297-373) ble selv biskop, en tydelig og modig forsvarer av inkarnasjonen i en tid preget av mye vranglære. Mild overfor de som hadde faret vill, men klokkeklar i sin avvisning av den såkalte arianismen.

I 45 år tjente han kirken som biskop. Fem ganger ble han forvist fra bispesetet sitt i Alexandria. Hver gang kom han like klippefast i sin overbevisning tilbake for å forsvare troen på at Jesus er Gud kommet i kjød, og er sant menneske, og sann Gud.

I februar 366 kom han tilbake til Alexandria for godt, og da startet arbeidet med å arbeide for fred og forsoning mellom de stridene partene. Dette freds- og forsoningsarbeidet drev Athanasios frem til sin død i 373.

Athanasios av Alexandria vil bli husket for sin kamp mot den vranglæren som kalles arianismen, og for biografien han skrev om Antonios den store. Athanasios ble selv kjent med Antonios ute i ørkenområdene hvor Antonios oppholdt seg. Boken bok ut i 356 og ble raskt oversatt til flere språk og ble en åndelig klassiker.

Underlig lære om Den Hellige Ånd

Et utsagn av Jack Taylor (bildet), hvis bakgrunn er fra sørstatsbaptistene, med en verdensvid tjeneste etter at han ble pensjonist blant pinsekarismatikerne, sprer seg nå om seg på sosiale medier.

Utsagnet lyder slik: "The Holy Spirit is Jesus without skin."

Det er underlig at en så skolert mann - Jack Taylor er uteksaminert fra Southwestern Baptist Theological Seminary - kan fremme en slik underlig lære, men den er slett ikke ny. Dette strider nemlig klart og tydelig med klassisk kristen tro.

Klassisk, historisk, kristen tro, slik den er overgitt oss fra apostlene, forteller oss at Den Hellige Ånd er den tredje person i guddommen.      

I beste fall er Taylor's utsagn løsrevet fra sin sammenheng, i verste fall er det kvalifisert vranglære.                                        
Om Den Hellige Ånd sier Jesus:                                                                                                      

"Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn..." (Joh 14,26)

"Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen..." (Joh 15,26)

"Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men når jeg går bort, da skal jeg sende ham til dere." (Joh 16,7)

Bare disse tre utsagnene alene, av Jesus selv, viser med all tydelighet at utsagnet fra Jack Taylor ikke stemmer. Jeg kan nevne mange flere. Den tredje personen i guddommen nevnes omkring 90 ganger i Det Nye testamente. Det er én Ånd, sier Skriften, jfr Ef 4,4, og denne Ånden kom over Jesus, ved Hans dåp og det var Den Hellige Ånd som drev Jesus ut i ørkenen.  Evangeliene forteller oss også at Den Hellige Ånd var over Ham (jfr Luk 4,16), at Jesus ble salvet av Ånden (jfr Apg 10,38), ble ledet av Ånden (jfr Luk 4,1) og at Jesus frydet seg i Ånden (jfr Luk 10,21)

I den såkalte apostoliske velsignelsen ser vi klart Den treenige Gud: "Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle." (2.Kor 13,13) Og vi ser det også tydelig i misjonsbefalingen: "Da trådte Jesus fram og talte til dem: Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler. Døp dem til Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn..." (Matt 28,18-19/2011-oversettelsen).

De tre såkalte Oldkirkelige bekjennelsene, som flesteparten av verdens kristne har sluttet seg til, viser hva den overleverte troen handler om. Om Den Hellige Ånd kan vi lese:

"Og på Den Hellige Ånd, som er Herre og Livgiver, som utgår fra Faderen, og som tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen, og som talte ved profetene..." (Den nikenske trosbekjennelsen. Nikea 325/Konstantinopel 381)

I Athanasianske trosbekjennelsen heter det:

"Og dette er den felles kristne tro, at vi ærer én Gud i Treenigheten og Treenigheten i enheten, i det vi verken blander sammen personene eller deler vesenet." (v.3-4)

"For én person er Faderens, en annen Sønnens, en annen Den Hellige Ånds. Men Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds guddom er én.." (v 5-6)

"Slik er Faderen Gud, Sønnen Gud, Den Hellige Ånd Gud og likevel er det ikke tre guder, men én Gud. (v.15-16)

"Den Hellige Ånd er av Faderen og Sønnen, ikke virket, heller ikke skapt, heller ikke født, men Han går ut fra dem." (v.22)

I en forvirret tid som vår er det større grunn til å granske Skriftene og holde fast ved deres autoritet enn noensinne. Vår tids største fare er bibelanalfabetismen.