Om fundamentet vi bygger på, del 1

I august 1921, nærmere bestemt den 24.-26., kom Mennonite General Conference sammen i Garden City i Missouri for å drøfte det de så som de åndelige utfordringene de sto overfor. Tiden var blitt slik at de følte et behov for å presisere punkter i sin troslære. Når det var et slikt behov på begynnelsen av 1900-tallet, hva da med oss som lever i 2009! Presiseringen av lærespørsmålene er blitt kalt for Fundamentet blant de konservative mennonitene. I vår tid er det viktig å understreke, slik disse trosvennene våre gjorde, at vi er "Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv." (Ef 2,19b-20) I dag skal det bygges på så mye annet, men det vil vise seg at det byggverket som bygges på noen annen grunn enn på Kristus, vil falle når stormvindene kommer. Bruk disse artiklene i ditt personlige bibelstudium, og slå opp skriftstedene og la Bibelen tale!

Om Guds ord: Vi tror på den generelle og verbale inspirasjonen av Guds ord, at Bibelen er autentisk i sak, autoritativ i sine råd, uten feil i sine originale skrifter, og er den eneste ufeilbarlige forskrift/regel for vår tro og praksis. (2.Mos 4,12;2.Sam 23,2;Salme 12,7;Salme 119,160;Jer 1,9;Matt 5,18;Matt 24,35;2.Tim 3,16;2.Pet 1,20-21

Om Guds eksistens og Hans natur: Vi tror at det finnes bare en Gud, evig, uendelig, perfekt og uforanderlig, som eksisterer og åpenbarer seg i tre personer - Fader, Sønn og Hellig Ånd. (5.Mos 6,4;Salme 90,2;1.Mos 17,1;Salme 147,5;Salme 139,7-12;Jes40,28;Jes 57,15;Mal 3,6;1.Mos 1,2 og v.18;Hebr 11,13)

Om skapelsen: Vi tror at skapelsesberetningen i 1.Mosebok er et historisk faktum og at den er bokstavelig sann. (1.Mos 1,1 og v.21 og 27;2.Mos 20,11;Mark 10,6-9;Hebr 1,10;Hebr 4,4;Hebr 11,13)

Om menneskets fall: Vi tror at mennesket ble skapt av Gud selv, i sitt bilde og etter Hans likhet. Ved et menneskes ulydighet ble hans natur syndig, åndelig død, ble gjenstand for fysisk død, og til djevelens makt, og fra denne falne stilling hadde han ingen mulighet til å frelse seg selv. (1.Mos 1,26-27;1.Mos 2,7 og 16-17;1.Mos 3,1-7;Ef 2,1-3 og v 12;Joh 6,44;Rom 5,6)

Bildet viser biskop MacRae som underviser i Afrika. MacRae er biskop blant mennonitene.

La oss lære av sjelevinneren Jesus

Om Jesus heter det at "han er kommet for å søke og frelse det som var fortapt." (Luk 19,10) Så når det gjelder å vinne sjeler, så må vi også i dette henseende ha Jesus som vårt forbilde. Jeg har funnet seks kjennetegn ved Jesu sjelevinnertjeneste. Det er mulig det er flere, så kom gjerne med ting jeg ikke har tatt med:

1. Jesus var alltid tilgjengelig. Jesus avvise aldri et rop fra en vakt synder eller en av de utslåtte.

2. Jesus favoriserte ingen. Verken datteren til synagogeforstanderen Jairus eller den romerske høvedsmannen hadde fortrinn fremfor kvinnen ved Sykars brønn eller kvinnen som ble grepet i hor.

3. Jesus var oppmerksom på behovene rundt seg. Han visste hvem som hadde et åpent og lengtende hjerte etter Ham. Selv om folkemengden presset seg på Ham fra alle kanter, la Han merke til den ene kvinnen som rørte ved duskene på kappen hans.

4. Jesus sørget for at mennesker avla en offentlig bekjennelse av Ham. Et eksempel på dette finner vi i Mark 5,19: "Han lot ham ikke få lov til det, men sa til ham: Gå hjem til dine egne og fortell alt det Herren har gjort for deg, og at han har vist barmhjertighet mot deg."

5. Jesus viste ømhet og kjærlighet til de Han vitnet for. Den samaritanske kvinnen ved Sykars brønn er et godt eksempel på det. Han starter ikke med å snakke om hennes moralsk utsvevende liv, men om livets vann. Hun var i tillegg en religiøs pariakaste. Varsomt leder Han henne til frelsende tro.

6. Jesus hadde alltid tid for andre. Selv om Han var på vei til å helbrede datteren til Jairus, stanset Han opp for å ta seg av og helbrede kvinnen som hadde hatt blødninger i 12 år.

Stans litt opp nå og tenk på hva du kan lære av disse seks punktene. Hvordan kan du anvende dem i ditt liv?

Bildet viser biskop MacRae som forkynner evangeliet i Afrika. MacRae er biskop blant mennonitene.