Når kan man tale om Gud?

De som mangler Åndens lys bør ikke innlate seg på spekulasjoner om åndelige ting, og ingen skal heller forsøke å tale mens Den Hellige Ånds lys stråler på ham. For der tomheten bor, der er det også uvitenhet, men der Ånden er, er et ikke en gang mulig å tale. I et slikt øyeblikk er sjelen beruset av Guds kjærlighet. Med lydløs stemme fryder den seg over hans herlighet.

Vi bør derfor vente på en tilstand mellom disse to ytterpunkter før vi begynner å tale om Gud. Balansen gir våre ord en harmoni som er til Guds ære. Når vi taler og underviser, får vår egen tro næring fra Åndens lys. Slik får vi selv, ved den kjærlighet som er gitt oss, først av alt smake kunnskapens frukter. For det står skrevet: Bonden som har arbeidet, skal først få av avlingen.

(Diadokus av Fotike, ca 400-486, biskop i Epirus i det nordlige Hellas. Deltok på kirkemøtet i Khalkedon i 451. Flere av hans skrifter inngår i Filokalia, noe som tyder på at han var en bønnens mann)

Fedrenes utsagn om bønn, del 1

"Jo mer regn som faller på jorden, desto mykere blir den. På samme måte gleder Kristi herlige navn vårt hjertes jord jo mer vi påkaller det." (Hesykios, 700-tallet)

"Hold frem uholdende i bønn og vis bort uro og tvil som stiger opp inne i deg. De forstyrrer og minsker kraften i din bønn... Forsøk å gjør ditt indre døvt og stumt under bønnen - da kan du be. Bønn er legemiddel mot dysterhet og fortvilelse... Be ikke om at dine ønsker skal gå i oppfyllelse. De stemmer kanskje ikke overens med Guds vilje. Be slik du er lært: 'Skje Din vilje.' Begjær alltid at Hans vilje skal skje, for Han ønsker hva som er godt og nyttig for deg, selv om du selv ikke alltid søker det... Om du lengter etter å be, gjør da ingenting som står i motsetning til bønn. Så kan Gud komme deg nær og være med deg. (Evagrios av Pontus)

"Åndelig kunnskap kommer gjennom bønn, djup stillhet og fullstendig avkobling, mens visdom kommer gjennom ydmyk betraktelse av Den Hellige Skrift og fremfor alt gjennom Guds nåde... Som et opprørt hav blir stille når man heller olje på det, så blir sjelen rolig, når den smøres med Den Hellige Åndes nåde." (Diadokos fra Fotiki)

"Ordrikdom i bønnen fyller ofte vårt indre med bilder og forstyrrelse, mens bare et ord ofte gjør vårt sinn samlet." (Johannes Klimakos)