Gjør godt mot alle

 "Gjør godt mot den som vil krangle med deg, og du vil vinne argumentet. En enkelt handling av medfølelse vil trenge inn i en dum manns sinn og gjøre en bitter mann myk raskere enn timer med samtaler.

- Johannes Klimakos, født i Syria i 579 og død på Sinaifjellet i 649, ortodoks munk og åndelig veileder. Oversatt til norsk  av Bjørn Olav Hansen (c)

Hva bønn er

"Bønn er den sinnets tilstand som lyset fra Den Hellige Treenighet skaper". (Evagrios av Pontus, 345-399).

"Likesom tyven lar seg stanse av våpen, lar også de åndelige tyver seg stans av et hjerte som er opptatt av Ham." (Johannes Klimakos, 575-649)

Munk med helbredelsens nådegave

På bloggen Monastisk kan du i dag lese om Johannes Klimakos som tilbrakte 40 år i stillhet og bønn. Mennesker i store antall søkte ut i ødemarken for å få del i hans åndelige veiledning. Johannes Klimakos fungerte i helbredelsens nådegave, og gav 'kunnskapsord ved Ånden' til flere av de som oppsøkte ham.

Du finner bloggen her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Fedrenes utsagn om bønn, del 1

"Jo mer regn som faller på jorden, desto mykere blir den. På samme måte gleder Kristi herlige navn vårt hjertes jord jo mer vi påkaller det." (Hesykios, 700-tallet)

"Hold frem uholdende i bønn og vis bort uro og tvil som stiger opp inne i deg. De forstyrrer og minsker kraften i din bønn... Forsøk å gjør ditt indre døvt og stumt under bønnen - da kan du be. Bønn er legemiddel mot dysterhet og fortvilelse... Be ikke om at dine ønsker skal gå i oppfyllelse. De stemmer kanskje ikke overens med Guds vilje. Be slik du er lært: 'Skje Din vilje.' Begjær alltid at Hans vilje skal skje, for Han ønsker hva som er godt og nyttig for deg, selv om du selv ikke alltid søker det... Om du lengter etter å be, gjør da ingenting som står i motsetning til bønn. Så kan Gud komme deg nær og være med deg. (Evagrios av Pontus)

"Åndelig kunnskap kommer gjennom bønn, djup stillhet og fullstendig avkobling, mens visdom kommer gjennom ydmyk betraktelse av Den Hellige Skrift og fremfor alt gjennom Guds nåde... Som et opprørt hav blir stille når man heller olje på det, så blir sjelen rolig, når den smøres med Den Hellige Åndes nåde." (Diadokos fra Fotiki)

"Ordrikdom i bønnen fyller ofte vårt indre med bilder og forstyrrelse, mens bare et ord ofte gjør vårt sinn samlet." (Johannes Klimakos)

Lyset, ilden og flammen

"Ved sin natur får kjærligheten mennesket til å være Gud lik, så langt det er mulig for et menneske. Den har en berusende innvirkning på sjelen. Den er en strøm av tro, en avgrunn av tålmodighet, et hav av ydmykhet.

Kjærligheten avviser fullstendig enhver fiendtlig tanke om ens neste, for 'kjærligheten gjemmer ikke på det onde.' (1.Kor 13,5)

Kjærlighet, uforanderlig fred og vårt barnekår hos Gud er bare forskjellige navn på det samme. På samme måte som lyset, ilden og flammen er nærværende samtidig, er disse sider manifestasjoner av Ånden.

Når noen er helt gjennomsyret av Guds kjærlighet, reflekteres sjelens gjennomsiktighet i hans liv, som i et speil. Den som elsker Gud, elsker derfor sin bror og sin søster. Denne kjærligheten er i bunn og grunn beviset på den første.

Johannes Klimakos (575-649 - eremitt i Katarinaklosteret på Sinaihalvøya.

Stillhet eller snakkesyke

Jeg har mye å være takknemlig for. Blant annet kjenner jeg en djup takknemlighet overfor mennesker som har valgt å leve i stillhet og bønn. Gjennom deres vennskap og felleskap med Gud har disse menn og kvinner, hjulpet meg til å se den rikdom og de skjulte skatter som finnes, når man følger Jesu gode råd: "let så skal du finne, bank på, så skal det lukkes opp for deg". I en tid hvor de fleste ting aller helst skal ha hendt i går, så utfordrer disse menn og kvinner vår tro, tålmodighet og utholdenhet. Og viser oss en annen vei: prosessen. At ting tar tid, at det faktisk skjer noe underveis. At alt ikke oppnås her og nå, men at vi går en vei og langs veien skjer det ting som enten dras oss vekk fra Herren, eller fører oss inn i et djupere og sannere fellesskap med Ham, som vår sjel elsker.

Johannes Klimakos var en munk som levde i årene mellom 575-649. Allerede som 16 åring ble han munk i Katarinaklosteret på Sinaihalvøya, der han levde som eneboer i 40 år, for senere å bli leder for klosteret. Hans viktigste skrift, Paradisstige, er en veiledning for munkenes åndelige utvikling og hører med til de mest leste bøkene i klosterlitteraturen.

Jeg leste noe av Johannes Klimakos i går som handler om snakkesyken!

"Snakkesyken er forfengelighetens prekestol.

Snakkesyke er et tegn på uvitenhet, ryktespredningens post, den slibrige lettsindinghetens tjenerinne og upålitelighetens hjelper. Den tilintetgjør botens ånd, føder tristesse, sløver, utarmer hukommelsen, forstyrrer oppmerksomheten, slukker gløden og dreper bønnen.

Stillhet, derimot, er bønnens mor. Den setter den fangne fri, beskytter den guddommelige flamme, våker over foruften, bevarer botens sinnelag.

Få er de som evner å demme opp for en stormflod. Enda færre makter å stoppe en sladrende tunge.

Gjør din bønn enkel

Johannes Klimakos (675-649) ble som 16 åring munk i Katarinaklosteret på Sinaihalvøya der han levde som eremitt i 40 år, for senere å bli leder for klosteret. Johannes Klimakos har mye å lære oss, ikke minst om bønnens betydning:

Bønn er samfunn med Gud, den daglige samtale med Ham.

Bønnen opprettholder likevekten i verden, forsoner mennesket med Gud, fremkaller hellige tårer, bygger en bro over fristelsene og hjelper oss til å bære lidelsen.

Bønnen jager bort kampen inni oss. Den er saligheten som skal komme. Den er det verk som aldri opphører. Bønnen er alle dyders kilde, den opplyser tanken, den er et forheng som lukker fortvilelsen ute, den er et håpets tegn. den er seier over undertrykkelse.

Bønnen er et speil der vi ser vår vei videre frem, den er et veiskilt som viser oss den vei vi skal gå, den lar oss uten slør for ansiktet se det gode som skal komme, den er et løfte om herligheten. Bønn er, for den som ber i sannhet, sjelens domstol, den er Guds dom over menneskets fortid, før den endelige dom.

Bønn er dydenes dronning som med høy røst kaller oss og på ny sier til oss: 'Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde lett.'

La din bønn være meget enkel. For tolleren og den fortapte sønn var et ord tilstrekkelig til å forsone dem med Gud.