Johannes Klimakos (675-649) ble som 16 åring munk i Katarinaklosteret på Sinaihalvøya der han levde som eremitt i 40 år, for senere å bli leder for klosteret. Johannes Klimakos har mye å lære oss, ikke minst om bønnens betydning:
Bønn er samfunn med Gud, den daglige samtale med Ham.
Bønnen opprettholder likevekten i verden, forsoner mennesket med Gud, fremkaller hellige tårer, bygger en bro over fristelsene og hjelper oss til å bære lidelsen.
Bønnen jager bort kampen inni oss. Den er saligheten som skal komme. Den er det verk som aldri opphører. Bønnen er alle dyders kilde, den opplyser tanken, den er et forheng som lukker fortvilelsen ute, den er et håpets tegn. den er seier over undertrykkelse.
Bønnen er et speil der vi ser vår vei videre frem, den er et veiskilt som viser oss den vei vi skal gå, den lar oss uten slør for ansiktet se det gode som skal komme, den er et løfte om herligheten. Bønn er, for den som ber i sannhet, sjelens domstol, den er Guds dom over menneskets fortid, før den endelige dom.
Bønn er dydenes dronning som med høy røst kaller oss og på ny sier til oss: 'Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde lett.'
La din bønn være meget enkel. For tolleren og den fortapte sønn var et ord tilstrekkelig til å forsone dem med Gud.
1 kommentar:
Wow, dette var helt fantastisk lesning! Sitter her nærmest med tårer i øyekroken.
Tusen takk Bjørn Olav for at du viser oss sånne skatter og tar dem frem i lyset!
Legg inn en kommentar