Kjennetegn på en mentor eller åndelig veileder, del 3

4. En mentor eller åndelig veileder er en som ber. Egentlig handler hele konseptet om mentoring eller åndelig veiledning om det vi kaller lyttende bønn. Søker du en mentor, så se etter en som ber! En som lever i bønn hører fra Gud. En åndelig veileder vil være en som "bader" samtalen i bønn. Innled og avslutt alle samtaler med bønn. Bønn som følger en samtale med den åndelige veilederen kan forsegle det som er blitt sagt og hindre satan fra å omgjøre det gode som er blitt gjort. Vi bør følge rådet fra Jak 5,16: "Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye."


5. En mentor eller åndelig veileder er en som har erfart lidelse og som har gjort feil. "Stol aldri på en som ikke halter," heter det, sikkert med henvisning til Jakob som kjempet med Gud og som kom merket ut av kampen. En som aldri har opplevd prøvelser og vanskeligheter har neppe noe særlig å gi videre til en som kjemper. Ofte er slike mennesker ufølsomme for andres utfordringer, de har rett og slett vanskelig for å forstå hva den andre går igjennom. De dypeste erfaringene vi gjør oss skjer når troen settes på prøve, når vi gjør oss erfaringer av Gud midt i lidelsen. Apostelen Paulus beskriver denne sannhet for oss i sitt andre brev til forsamlingen i Korint:


"Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst! Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud. For om vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst. Lider vi nød, er det for at dere skal få den trøst om gjør at dere holder ut de samme lidelser som vi må tåle. Vårt håp for dere står fast. For vi vet at slik dere har del i lidelsen, har dere også del i trøsten" (2.Kor 1,3-7)


Apostelen Peter forteller oss om sine erfaringer, når han skriver: "Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke." (1.Pet 5,8)


Peter visste hva det ville si. Han falt for denne løven, og forrådte sin Herre og Mester. Men han opplevde også Herrens tilgivelse og nåde og legedom for sine sår. Derfor kunne han skrive: "Stå ham imot, faste i troen." (v.9)
Fordi Peter hadde gått igjennom hva han hadde gått igjennom, så ble han troverdig som mentor. Han hadde gjort seg dyrkjøpte erfaringer.

(fortsettes)