Globale forførelser i endetiden, del 1

Jeg vet ikke om du har tenkt over det, men Jesus begynner sin eskatologiske tale med å advare sine etterfølgere med disse ordene: "Se til at ingen forfører dere." (Matt 24,4) Så viktig anser Han dette, at det er det første Han nevner når disiplene spør Ham om hva som skal kjennetegne Hans gjenkomst. Vi finner den samme advarselen igjen i apostlenes undervisning. Til forsamlingen i Tessaloniki skriver apostelen Paulus om det store frafallet som skal skje før Jesus kommer igjen: "La ingen forføre dere på noen måte! For den dagen kommer ikke uten at frafallet først er kommet..." (2.Tess 2,3a)


Om du leste gårsdagens bloggartikkel fikk du et lite innblikk i en av vår tids store forførelser, de såkalte Maria-åpenbaringene som skjer ulike steder i verden, og som tiltrekker seg store menneskemasser. Jomfru Maria fremstilles som en mellommann mellom Gud og mennesker, en stilling kun Jesus har. Hun fremstilles også som verdens dronning, og sågar som medforsoner, og flere av de som har disse åpenbaringene eller kommer til steder hvor disse åpenbaringene skjer, blir helbredet fra alvorlige sykdomstilstander. Dette gjengis av mennesker som har hørt henne tale, eller som har sett merkelige lysfenomener.


Hele fem ganger berører Jesus faren for å bli forført i sin eskatologiske tale. Vi forstår av dette at villfarelse og forførelse, vil bli et vesentlig problem som menigheten blir stilt overfor i tiden forut for Jesu gjenkomst. I lyset av denne kjensgjerning er det nesten ufattelig at en del kristne er lite opptatt av dette problem. Det er som om de tror at det å bli ført vill er helt fjernt, en usannsynlig mulighet. Muligens kan andre bli det, men ikke vi.
Den økende fare for å bli ført vill i den siste tid, henger sammen med den enkle kjensgjerning, at Satans bestrebelser vil nå et høydepunkt i tiden før Jesus kommer igjen. Vi leser dette i Åp 12,12:


"Ve over jordens og havets innbyggere! For djevelen er kommet ned til dere med stor vrede, for han vet han har en kort tid."


I det samme kapitel er satans beskrevet på følgende måte:


"Så ble den store dragen kastet ut, den gamle slangen, han som kalles djevelen eller Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet til jorden, og englene hans ble kastet ut sammen med ham." (Åp 12,9)


Når djevelen virkelig mobiliserer sine forførende ånder mot menigheten, er det utrolig å høre kristne ledere påstå, at det ikke er noen grunn til å være urolig. Å si at det ikke er noen grunn til å frykte forførelse, er å si, at troende er totalt immune overfor åndelig villfarelse. En slik påstand står i rake motsetning til Jesu egen advarsel! Villfarelse, forførelse og frafall er ikke bare en mulighet, det vil komme og mennesker vil falle. Det er faktisk slik, at med mindre Gud setter en tidsgrense, står vi i fare for at vi alle blir forført. Dette er hva Jesus selv sier:
"Og hvis ikke de dagene ble forkortet, ville ikke noen mennesker bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal de dagene bli forkortet. Hvis da noen sier til dere: Se, her er Kristus! eller Der! så tro det ikke. For falske kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å forføre selv de utvalgte - om det var mulig. Se, Jeg har sagt dere det på forhånd." (Matt 24,22-25)


Dette er en klar og tydelig formaning om ikke å at lett på det eller tro at vi er utenfor fare. En annen tvilsom teologisk oppfatning er at vi skal tro mer på Guds evne til å velsigne oss enn på Satans evne til å forføre oss. Av den grunn skulle vi altså ikke frykte for å bli ført vill, når vi går inn i den åndelige verden. Men villfarelse dreier seg ikke om hva Gud eller djevelen kan. Det ligger et annet sted: Det falne menneskets natur. Husk på Peter. Han er et eksempel på dette. Han var sikker på at han ikke kom til å forråde Jesus, men selvsikkerheten ble hans bane. I oss alle ligger muligheten til å synde og bli bedratt, og selv om vi er i stand til å stole på Gud og ikke stole på djevelen, vet vi, at vi under ingen omstendighet kan stole på vårt eget hjerte. Derfor må vi konstant være på vakt for å opprettholde en sunn respekt for denne verdens bedrager.


Hos profeten Jeremia leser vi:
"Hjertet er svikefullt, mer enn noe annet..." (Jer 17,9)


(fortsettes)