8. desember i 1965 tar en mann ved navn Enzo Bianchi en beslutning som skulle få vidtrekkende positive konsekvenser for mange mennesker. På samme dagen som Det andre Vatikankonsil avslutter sitt arbeid, bestemmer Enzo Bianchi seg for å leve alene i et leid hus i den italienske byen Bose. Tre år senere slutter de første brødrene seg til ham, en søster, og en reformert pastor. Siden da har tidebønnene blitt bedt, Skriften og den monastiske tradisjonen studert, gjester har kommet og gått, og man har levd et nært kommunitetsliv. For tiden består denne økumeniske kommuniteten av 80 medlemmer, både menn og kvinner. Flere av brødre og søstrene kommer fra reformerte kirker, fem av brødrene er katolske prester, og en av dem er en reformert pastor. I en presentasjon av Bose-kommuniteten heter det at det har "vært en velsignelse at den helt fra starten har hatt medlemmer fra ulike kirkesamfunn." Hele tiden har man vært bevisst på Jesu ord i Joh 17,21: "Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg."
Bose-kommuniteten er noe så sjeldent som en økumenisk monastisk kommunitet, hvor man søker Gud i bønn, lever et liv i enkelhet, medlemmene lever som ugifte og man lever i lydighet mot evangeliet. Her blandes tradisjonene fra både Øst- og Vestkirken, og et stort antall mennesker kommer hit fra hele Europa for å delta i en personlig retreat. Kommuniteten mottar ingen økonomisk støtte, og er avhengig av inntektene fra virksomheten. Det legges stor vekt på gjestfrihet, og det kreves derfor ingen betaling av gjestene som deltar på retreatene. Den enkelte gir det man føler seg ledet til.
Her i Skandinavia er det kommuniteten på Nya Slottet Bjärka Säby som nok har hatt den næreste kontakten til kommuniteten i Bose. Gjennom årenes løp er det bygget et godt vennskapsbånd mellom disse to stedene. Jeg håper selv at jeg i løpet av året skal få muligheten til å reise hit for å delta på en personlig retreat. I Mark 6,31 leser vi disse ordene av Jesus: "Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt." Vi trenger vel alle det.
Bildet er hentet fra en fest til minne om døperen Johannes.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar