Israel 60 år: Gjenopprettelsen av Israels folk og land i lys av det profetiske ord, del 1

For nøyaktig 60 år siden i dag etter den jødiske kalenderen, (14.mai etter vår tidsregning) ble de profetiske ordene i Jes 66,8 oppfylt: "Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på èn dag, eller blir et folk født på èn gang? For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner."

I Tel Aviv klokken 16.00 denne maidagen i 1948 leser David Ben-Gurion uavhengighetserklæringen for de 240 tilstedeværende, og innleder dermed et nytt kapittel i det jødiske folkets historie. Det Gud i sitt ord hadde gitt løfte om, var nå gått i bokstavelig oppfyllelse. Israel er i sannhet et Guds under. Andektige satt de å hørte Ben-Gurions ord: "Vi rekker ut hånden til alle våre nabofolk som et tegn på fred og godt naboskap og oppfordrer dem til samarbeid med det selvstendige jødiske folk og gjensidig støtte. Staten Israel er rede til å yte sitt bidrag til de felles bestrebelser for å fremme utviklingen i hele Midt-Østen."

I sin tale om de siste tider profeterer Jesus både om Jerusalems ødeleggelse, og jødenes adspredelse til verdens fire hjørner, og hjemkomsten til deres land og profetene i Det gamle testamente forutså både adspredelsen, at Israel skulle bevares som folk i denne diasporaen, om Israels nasjonale gjenreisning og om Israels åndelige gjenopprettelse. De som levde for 60 år siden var vitne til at Guds ord gikk i oppfyllelse rett foran deres øyne, og generasjoner som har fulgt siden da, har opplevd det samme. Gud holder hva Han har lovd sitt utvalgte folk.

I sin store avskjedstale til det jødiske folk taler Moses om jødefolkets samling og Israels gjenopprettelse i de siste dager:

"Da skal Herren din Gud gjøre ende på ditt fangenskap og miskunne seg over deg, og han skal atter samle deg fra alle de folk som Herren din Gud hadde spredt deg iblant. Om dere så er drevet bort til himmelens ende, skal Herren din Gud samle deg og hente deg derfra, og Herren din Gud skal føre deg til det land dine fedre eide, og du skal ta det i eie, og han skal gjøre vel imot deg og gjøre deg tallrikere enn dine fedre. Og Herren din Gud skal omskjære ditt hjerte og dine etterkommeres hjerte så du elsker Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel, og da skal du få leve." (5.Mos 30,3-6)

Det må være noe langt mer enn hjemkomsten fra eksilet i Babel det her tales om, for her gjelder det en tilbakekomst fra alle de folk Israel har vært spredt iblant. Og leser vi 5.Mos 31,29 så ser vi også at den hjemkomsten det her er snakk om står i en klar eskatologisk kontekst.

Profeten Jesaja taler mange steder om Israels gjenopprettelse som nasjon. I det 11 kapitlet profeterer han om Messias, om Isais rotskudd, og knytter Messias til Israels gjenopprettelse.

"På den dagen skal det skje: For andre gang skal Herren rekke ut sin hånd for å vinne tilbake resten av sitt folk som er igjen, fra Assyria og Egypt, fra Patros og Kush, fra Elam og Sinear, fra Hamat og øyene på havet. Han skal sette opp et banner for folkeslagene og samle de bortdrevne av Israel, og de spredte av Juda skal han føre sammen fra de fire verdenshjørner." (Jes 11,11-12)

Denne profeti kan umulig gjelde hjemkomsten fra det babylonske riket, all den stund det tales om at Israel skal samles fra jordens fire hjørner, og dette skal skje på den tiden da det messianske riket skal opprettes.

I Jesaja 35 finnes det en lignende profeti som knytter hjemkomsten til det kommende messianske riket: "Herrens forløste skal vende tilbake og komme til Sion med frydesang. Evig glede er det over deres hode. Fryd og glede skal de nå, sorg og sukk skal fly." (Jes 35,10)

I Jes 49,6 kan vi lese dette om Messias: "Det er for lite at du er min tjener til å reise opp igjen Jakobs stammer og føre tilbake dem som er bevart av Israel. Jeg skal gjøre deg til et lys for hedningefolkene, så du kan være min frelse til jordens ende." Leser vi videre i det samme kapitlet ser vi hvordan landet skal bli gjenreist:

"Se, disse skal komme langveis fra. Se! De kommer fra nord og noen fra vest, andre fra Sinim-landet, Juble du himmel! Fryd deg du jord! Bryt ut i jubel, dere fjell! For Herren trøster sitt folk, og sine elendige viser han barmhjertighet. Men Sion sa: Herren har forlatt meg, min Herre har glemt meg. Kan vel en diende kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medynk med barnet ved sitt bryst? Sannelig, disse kan vel glemme, men jeg kan ikke glemme deg! Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg. Dine murer står alltid framfor meg. Dine barn skynder seg. De som rev deg ned, de som la de øde, skal dra bort fra deg. Løft dine øyne, se deg omkring! Alle disse samler seg og kommer til deg. Så sant jeg lever, sier Herren, skal du sannelig kle deg med dem alle som pynt og binde dem om deg lik en brud. For dine ruiner og ødelagte steder og ditt herjede land skal nå være for lite for dem som bor der. De som vil oppsluke deg, skal være langt borte. Barna fra din barnløse tid skal si så du hører det: Stedet er for lite for meg. Trekk dere sammen for meg, så jeg kan få bo. Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg alle disse, jeg var jo barnløs og ufruktbar, en bortført, en fordrevet? Hvem har fostret disse? Jeg var jo forlatt, jeg var alene tilbake. Men disse, hvor er de fra? Så sier Herren Gud: Se, jeg løfter min hånd ril en ed for folkeslagene, jeg reiser et banner for folkene. Da skal de komme med dine sønner på armen, og dine døtre skal bæres på skulderen." (Jes 49,12-22)

Dette skjedde bokstavelig talt i maidagene 1948. Israels sønner ble båret av de som kom ut av det grusomme folkemordet i nazistenes konsentrasjonsleire, og fra alle de stedene jødene var spredt, tilbake til Israels land. Guds ord ble oppfylt. Gud hadde holdt sine løfter.

(fortsettes)