Globale forførelser i endetiden, del 4

Jeg tror at en av forklaringene på hvorfor det er så liten vilje til å bedømme det som skjer i Lakeland, og den mer eller mindre ukritiske holdningen til det som skjer i flere av disse såkalte "utgydelser av Ånden" er den desperasjonen mange kristenledere kjenner for at det må skje noe som kan stadfeste og bekrefte evangelieforkynnelsen. Det er ingen tvil om at det er geniun lengsel etter Guds nærvær, mange har gått lei av alle teoriene som presenteres og lengter etter ekte vare. Det ser ut som om dette går i bølger. Nå er det Lakeland som er det store, før var det Toronto, og i mellomtiden Brownsville. Og nordmenn reiser for å ta med seg hjem en "overføring av salvelsen" i form av risting, skjelving, latter, skriking, gullstøv, gullplomber, eller i form av liggeunderlag og spesiallagede puter til å ligge på gulvet med. For ikke lenge siden var en god venn av meg vitne til at en vel voksen mann stupte kråke rundt hele kirkesalen i forbindelse med et bønnemøte! I en annen sammenheng måtte jeg, sammen med noen andre ledere, gripe inn for å roe ned noen personer som skrek så mye at de forstyrret resten av de som var kommet sammen for å be.


Jeg kjenner at jeg kvier meg for å skrive om dette, for jeg vet at dette berører mange mennesker, og mange av dem er mine venner eller bekjente. Men det kreves av oss at vi er våkne for at vi kan bli forført, og at vi må bedømme det som skjer med Guds ord som vår autoritet. Ting som det ikke finnes belegg for i Skriften må vi avvise. Der finnes den endelige åpenbaringen, som det verken skal legges noe til eller trekkes noe fra. Betyr det at ikke mennesker kan bli berørt når de møter Gud? Jo, det kan de bli. Bibelen gir eksempler på mennesker som opplevde Guds nærvær som fryktinngytende. Når Johannes møter Den oppstandne på Patmos, leser vi: "Da jeg så Ham, falt jeg ned som død ved føttene Hans." (Åp 1,17) Legg merke til hvordan Johannes opplevde dette møtet, og legg merke til at han falt ned ved Jesu føtter. Han falt ikke bakover. Som jeg har skrevet flere ganger nå, det finnes intet eksempel fra Bibelen på at noen falt bakover. Det finnes heller ikke noe eksempel på gullstøv eller gulltenner, eller krigstunger for den saks skyld. Alt dette er noe utenombibelsk. Heller ikke finnes det noe eksempel på at vi skal kommandere våre engler til å arbeide for oss, eller tjene oss, slik som Jesse Duplantis hevder i en bok som er oversatt til norsk. Det er Gud som befaler over englene, ikke menneskene! Vedkommende har også skrevet en bok om himmelen hvor han påstår at det finnes lagre med kroppsdeler, og at dette lageret brukes når Gud helbreder syke! Samme mann gjengav i sitt fargerike magasin, hvor det er bilder av Jesse og hans kone nesten på hver eneste side, en "profeti" av Kenneth Copeland hvor det sto at Gud skulle gi Duplantis et eget jetfly. Dette var formulert slik at det var Den Hellige Ånd som talte. Hvis hans partnere gav penger til dette flyet, kom de til å bli rikt velsignet. Jeg vet hva jeg snakker om, jeg har hatt abonnement på dette magasinet i mange år, fordi jeg som pastor ønsker å følge med på det som skjer. Det mener jeg kreves av oss som står ansvarlige for de mennesker Gud har gitt oss å tjene.


Om vi ikke leser om noe av dette i Bibelen leser vi om mennesker som kommer i syndenød, om omvendelser og gråt. Og vi leser om demonisk aktivitet som gir seg utslag i mange ting.


Todd Bentley (bildet) påstår han har vært i den tredje himmel, og skal visstnok også ha steget opp på en stige som var satt opp fra den tredje himmel og inn i den fjerde, hvor han taler direkte med Gud! Han snakker jevnlig med en engel ved navn Emma, som visstnok skal stå bak profetbevegelsen i Kansas og har også hatt noe å gjøre med den ikke ukjente helbredelsesevangelisten William Branham. Tatoveringene, piercingene og kroppsringene mannen bærer, skal visstnok ikke skrive seg fra hans kriminelle fortid, men fra senere år.


Det er på tide å besinne seg! Det er på tide å sette seg ned med Bibelen sin og granske det som skjer i lys av den. Og det er på tide at pastorer og ledere nå våger å stå frem med en klar rettledning til det folket de er satt til å tjene.