Kan du identifisere en bibelsk menighet? Del 3

En bibelsk menighet underviser hva Bibelen sier. Det høres jo ganske så selvsagt ut, men er slett ikke det i vår tid. I en del av de "moderne" menighetene leses det sjelden eller aldri fra Bibelen, og langt mindre undervises det i den. En moderne trend er også at gudstjenestene skal være korte, og en preken bør ikke overstige 20 minutter. Men det er interessant å legge merke til at en del av de som klager over for lange gudstjenester og prekener, har ingen problemer med å sitte to-tre timer foran TV skjermen hver kveld!

Når Jesus gir befaling om å gjøre alle folkeslag til disipler, sier Han også: "og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere..." (Matt 18,20)

På grunn av denne befalingen vil en sann menighet lære, dele og gi videre sannhetens ord. En sann menighet holder fram, ikke fragmenterte og isolerte deler av sannheten, ikke bare det som er populært for øyeblikket, men hele sannheten, uten å forfalske den.

Til sin unge medarbeider Timoteus skriver apostelen Paulus: "Legg vinn på å kunne fremstille deg for Gud som en som holder prøve, en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, en som på rett måte utdeler sannhetens ord." (2.Tim 2,15) Litt senere i det samme brevet skriver Paulus: "Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide, Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære." (2.Tim 4,2)

Til den kristne forsamlingen i Korint, skriver apostelen Paulus:

"Vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke fram med list. Heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å legge sannheten åpent fram ...." (2.Kor 4,2)

En del "moderne" forkynnere burde tenke nøye igjennom disse ordene. Det er de som forfalsker Guds ord i dag, også ved det at de unnlater å forkynne de upopulære tingene.

En bibelsk menighet, vil holde frem sannhetens ord, uansett motstand, sjikanering, latterliggjøring, ja selv døden.

Bildet er hentet fra en arabisk baptistmenighet i USA, og er hentet fra deres nattverdfeiring.

Kan du identifisere en bibelsk menighet? Del 2

Bibelen sammenligner menighetens relasjon til Kristus med den relasjonen en fysisk kropp har med sitt hode:

"Og han er hodet for legemet, som er menigheten. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, for at han i alt skal være den fremste." (Kol 1,18)

På samme måte som kroppen er kontrollert av hjernen (hodet), slik er menigheten styrt av Kristus. Han er autoriteten, intelligensen og den motiverende kraft for menigheten, som på sin måte sørger for sine medlemmer (hender og føtter) gjennom hvilke Han arbeider.

Dette viser oss at det ikke bare er et nært forhold mellom Kritstus og hvert medlem, men også et nært bånd mellom medlemmene.

"For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer er ett legeme, enda de er mange, slik er det også med Kristus." (1.Kor 12,12)

Ingen del av kroppen vår fungerer uavhengig av de andre, alt virker sammen til det felles beste. På samme måte, i Kristi forsamling, tjener intet medlem sine egne interesser, men medvirker til en levende, åndelig organisme.

Hva er det som er annerledes med denne guddommelige organismen og de øvrige kirkelige strukturer vi kjenner til?

1, En bibelsk menighet tror Bibelen

Å tro Bibelen innebærer noe mye mer enn en bare å tro dens sannheter. Det innebærer at man utøver tro med bakgrunn i at dette er guddommelig inspirert, og den endelige åpenbaring av Guds vilje til mennesket. På denne måten blir Bibelen noe mer enn en bok som samler støv i en bokhylle. Den er for meg - i dag! Jesus sa:

"De ord jeg har talt til dere, er ånd og er liv." (Joh 6,63)

Brevene har like stor autoritet som evangeliene. Apostelen Paulus skriver:

"Hvis noen mener at han er en profet eller en åndelig, la ham da erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud." (1.Kor 14,37)

En bibelsk menighet tror hele Bibelen. Menneskers teorier kommer og går, men Bibelen består! "Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå." (Matt 24,35)

Bibelen er også den endelige åpenbaring - alle motstridende ideer er forførelse.

"Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt for dere, han være forbannet." (Gal 1,8)

En bibelsk menighet holder Bibelen for å være Guds ord: autoritativt, perfekt, komplett og uforanderlig.

Bildet viser en sammenkomst i en anabaptistisk kommunitet i Arizona, USA

(fortsettes)

Kan du identifisere en bibelsk menighet? Del 1

I går leste jeg på nytt de særdeles radikale ordene til Jesus i Matt 7,13-14:

"Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port, og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. For trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den."

Noe mer aktuelt ord for vår tid enn dette skal man vel lete lenge etter! Vår tid preges nettopp av forkynnelsen om den vide porten og den brede veien. På den veien er det meste tillatt, så lenge den føles godt for den som går der.

Jeg ble sittende å tenke på disse ordene som jeg har uthevet med fet skrift. Om den trange porten. Det har sammenheng med at jeg leste en artikkel skrevet av en gruppe ledere som representerer Eastern Pennsylvania Mennonite Church, hvor spørsmålet som er tittelen på denne bloggartikkelen reises: Kan du identifisere en bibelsk menighet?

For det er jo så mange som utgir seg for å være Kristi forsamling. Det finnes endeløse kombinasjoner av lære og praksis. En kirke lærer oss at vi blir frelst gjennom sakramentene, og at disse sakramentene kan bare gis, om du er en del av den kirken, og kun gjennom en katolsk prest som er ordinert av en som står i suksesjon. Andre taler om det alminnelige prestedømme. Noen vil si at vi blir frelst ved tro alene, mens andre vil understreke betydningen av tungetale og mirakler som en del av det normale kristenlivet. Og slik kunne vi fortsette.

Alt kan jo ikke være rett.

Så sier noen: "Men spiller det da noen rolle? Gud aksepterer jo alle ærlige mennesker, gjør Han ikke? Og selv om det er mange forskjellige, så skal vi jo til samme sted, himmelen. Vi reiser bare forskjellige ruter."

Da må man jo spørre: Hvor mange veier leder til himmelen, egentlig?

Og det er her ordene fra Matt 7,13-14 kommer inn. Om den trange porten, og den smale veien. For Jesus sier jo veldig tydelig så det ikke er mulig å misforstå: Går vi på den brede veien som har den vide porten, ja da går vi fortapt. Det er kun den smale veien og den trange porten som fører frem.

Med andre ord: Det finnes bare to veier. Den ene fører oppover, den andre nedover. Det ene er himmelveien, den andre fører i den evige fortapelse.

Hva menes så med den brede veien og den vide porten? Jo, det er der hvor alt er tillatt, hvor man klipper og limer sin egen Bibel, hvor man ikke behøver å bekjenne sin synd og vende om, hvor det er helt i orden å være samboere, hvor man fortsatt kan leve verdslig. Hvor man kan dyrke både Gud og Mammon. Jesus sa at det siste var UMULIG, men ikke om du går på den brede veien. Der er det helt ok.

Jeg er redd for at tusenvis av såkalte kristne går på den brede veien. De er feilinformerte, for de går i feil retning! Det ser vi veldig tydelig når en leser disse ordene av Jesus:

"Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg dere som gjorde urett!" (Matt 7,21-23)

Hva karakteriserer den som går på den smale veien, og går inn gjennom den trange porten?

Les nøye vers 21:

"DEN SOM GJØR MIN HIMMELSKE FARS VILJE"

En sann troende kjenner Faderen og gjør Hans vilje. Kristus kjenner Ham, og gir ham evig liv.

(fortsettes)

Bildet viser medlemmene av den kinesiske baptistmenigheten i Kiev, Ukraina.