Jesus har tro på deg

 Det er en setning fra en bok av John Mark Comer som ikke vil slippe tak i meg. Den lyder slik: 'Før de trodde på Jesus, hadde han tro på dem!'

Jesus så lenger enn alle andre når han valgte ut sine disipler. Han så deres framtid. Ikke slik de var, men slik de skulle bli. Jeg hadde nok ikke valgt flere av de tolv om jeg skulle ha valgt, men Jesus så potensialet i dem, og han visste at de ville bli formet i samværet med ham. Jeg gleder meg over at Gud velger det som ingenting er til å bli det de er kalt til å være fra unnfangelsen av. I dag gleder jeg meg over at Jesus er bestevennen min. Til ham får jeg komme akkurat slik jeg er. Så sørger han for at jeg en dag blir mer lik ham.

Vi er ikke alene!

Gud kom til oss fordi han ønsket å bli med oss på veien, lytte til historien vår og hjelpe oss å innse at vi ikke går i sirkler, men beveger oss mot fredens og gledens hus. Dette er julens store mysterium som fortsetter å gi oss trøst og trøst: vi er ikke alene på vår reise. Kjærlighetens Gud som ga oss liv, sendte sin enbårne Sønn for å være med oss til alle tider og på alle steder, slik at vi aldri trenger å føle oss alene i våre kamper, men alltid kan stole på at han går med oss.

Utfordringen er å la Gud være den han vil være. En del av oss holder fast ved vår ensomhet og lar ikke Gud røre oss der vi har det mest vondt. Ofte skjuler vi for ham nettopp de stedene i oss selv hvor vi føler oss skyldige, skamfulle, forvirrede og fortapt. Dermed gir vi ham ikke en sjanse til å være med oss der vi føler oss mest alene.

Julen er den fornyede invitasjonen til ikke å være redd og å la ham – hvis kjærlighet er større enn våre egne hjerter og sinn kan forstå – være vår følgesvenn.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Vennskap med Gud

Bønn er ikke noe annet enn vennskap med Gud.

        Teresa av Avila

 

Historien om to engler

Paul Keith Davis, en anerkjent profetisk røst, forteller om hvordan han ble utsendt til tjeneste første gang. Det skjedde når 'en dyrebar farget kvinne la sine hender på meg,' for å bruke hans egne ord.

Den kvinnen var Mrs Alene Davis. De er ikke i slekt, selv om de har samme etternavn.

Når Paul Keith Davis møtte Mrs Alene Davis var hun 95 år gammel. Da hadde hun tjent Herren i 81 år. De to hold nær kontakt med hverandre frem til Mrs Alene Davis døde 106 år gammel i 2002.

'Hun var en av de mest kraftfulle menneskene jeg noensinne har møtt,' forteller Paul Keith Davis og legger til: 'Jeg kom til å elske henne så høyt.'

Og så beskriver Paul Keith Davis noe fra sin dagbok, som jeg her har oversatt:

'Mens jeg sto ute i Dødehavet og holdt armene rundt Mrs. Alene Davis fortalte hun meg om et syn. I synet så hun Jesus i skyene en ettermiddag hun var 14 år gammel. Hun var ute på markene og gråt fordi hun ikke hadde noen familie. Herren ba henne gå og sette seg under et stort tre. Regnet øste ned men under treet var det helt tørt.

Herren ba henne å se mot øst. Der så hun en engel komme til henne med en salmebok. Herren ba henne så se mot vest og da så hun en annen engel komme mot henne med en åpen Bibel. De stoppet og stilte seg på hver side av henne. De hadde to store vinger som de fløy med og to som dekket deres ben. En av englene leste det fjortende kapitlet i Johannes evangeliet og den andre sang en salme for henne.'

Når jeg leser dette tenker jeg på ordene fra Salme 91: "For Han skal gi sine engler befaling om deg, så de bevarer deg på alle dine veier." (Salme 91,11)