Kristusmystikeren Andrew Murray

Få oppbyggelsesforfattere har betydd så mye for meg personlig som Andrew Murray (bildet). I kveld skal vi feire hans minnedag i Kristi himmelfartskapellet. Ikke minst har hans gedigne bønneveiledning betydd mye, og hans undervisning om overgivelsen til Guds vilje. Den har fulgt meg helt siden jeg ble en kristen i 1972. Da var jeg så heldig å komme over noen av bøkene til Murray i dansk oversettelse. Så ble jeg introdusert for flere av hans bøker på engelsk. Da stiftet jeg også bekjentskap med undervisningen til Murray om Kristi blods betydning og om det indre livet med Gud. Dette skulle danne mye av grunnlaget for mitt eget kristenliv, og ble helt avgjørende for meg.

Andrew Murray ble født i Sør-Afrika i 1828.  Men han var ikke blitt mer enn to år, ble han sendt til Aberdeen i Skottland sammen med sin bror John, for å leve der og etter hvert få sin utdannelse der. Faren var pastor i den reformerte kirken, og var utsendt fra Skottland til Sør-Afrika for å arbeide som misjonær der. Hans mor var etterkommere av franske hugenoter og av tyske lutheranere. 17 år gammel kom han til en levende på Kristus. Etter omvendelsen skrev han til sin far:

"Jeg har nå overgitt meg helt og holdent til Kristus."

Den avgjørelsen skulle holde livet ut. I Skottland tok Andrew Murray en mastergrad, og derfra dro de to brødrene til Utrecht hvor de studerte teologi ved universitetet. I Utrecht ble de to brødrene medlemmer av en vekkelsesgruppe som kalte seg: 'Het Reveil'. Denne gruppen sto i opposisjon til rasjonalismen som da var på fremmarsj blant kristne i Nederland.

9.mai 1948 ble John og Andrew Murray ordinert til Den hollandsk reformerte kirken og vendte så tilbake til Cape Town. I Sør-Afrika begynte Andrew som omreisende forkynner. Han fikk ansvar for et stort område med svært spredt bebyggelse, men ung som han var, gikk han på med krum hals. I 10 år reiste han rundt i et område av Sør-Afrika sterkt preget av sykdom, og måtte kjempe mot både slanger og løver!

Andrew Murray utviklet tidlig et bønneliv og ba ofte og lenge om vekkelse. De fikk han da også oppleve flere av.

I 1856 giftet han se med Emma Rutherford. De skulle få elleve barn sammen.

Rundt 1870 møtte han den fremvoksende hellighetsbevegelsen og hans tro ble fordjupet og styrket. Samtidig opplevde han også en dåp i Den Hellige Ånd.

Murray ble i stadig sterkere grad fascinert av den kristne mystikken, og kalte hjemmet sitt for "Clairvaux" etter klosteret som Bernhard av Clairvaux hadde bygget opp. Han leste også og gav ut bøker av 1700-tallsmystikeren William Law, og var veldig grepet av helbredelsestjenesten til Johann Christoph Blumhard. Etter hvert som troen hans modnet, opplevde han et stadig større slektskap med dem som er gått foran.

Andrew Murray døde 18.januar 1917.

Abram Poljak - stifteren av den første messianske menighet i moderne tid, del 3

Ikke langt fra Stuttgart i Tyskland ligger Möttlingen. Det er en liten by med 1000 innbyggere. Hit kom Abram Poljak på grunn av en medarbeider ved navn Gottfried Müller, som anså Möttlingen for å være et "hellig sted". Det var her pastor Johann Christoph Blumhardt (1805-1880) hadde tilhold. Han var en evangelsk pietist som sin samtid var kjent for sin helbredelsestjeneste. I Möttingens gamle kirke (bildet), la Abram Poljak merke til det som stod skrevet over talerstolen. Det var et sitat fra profeten Habakkuk:

"For ennå må synet vente på sin tid. Men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så vent på det! For komme skal det, det skal ikke utebli ... Men den rettferdige skal leve ved sin tro." (Hab 2, 3-4)


Det er her i Möttlingen at Poljak grunnlegger Patmos bosetningen. Navnet tok han etter det stedet hvor apostelen Johannes mottok sine åpenbaringer. Det første huset fikk navnet "Zion", og her bor fremdeles Erich og Maria Klink. I samme gate som dette huset finner man også Shalom og Håp. Her finner man fremdeles The Patmos Publishers som fremdeles publiserer bøkene til Abram Poljak.

I dag kalles fremdeles Möttlingen for "nådestedet for den evangeliske kirke", og det er ikke bare på grunn av Blumhardt. Det refererer seg også til Abram Poljak's arbeid her. På 1950-tallet kom 500-600 mennesker hit for å høre Poljak undervise om Guds rike.

I den store møtehallen henger fremdeles det blåe flagget med Davidstjernen og korset. Poljak's organisasjon eksisterer ikke lenger, heller ikke Patmos bosetningen, men budskapet Poljak forkynte blir fremdeles spredt.

På kirkegården finnes graven til Abram Poljak. Han var født 28. mars 1900 og døde 28.oktober 1963.