Gud taler til oss bare i stillheten

Jeg leste noe i går som den messianske jøden Abram Poljak, skrev om stillhetens betydning. Tror det vil glede flere enn bare meg:

La oss prise freden, stillheten, tausheten, den hellige stillhet. La oss prise freden i krigene i våre dager, stillheten i larmen i våre dager, tausheten i skrikene i våre dager, og den hellige taushet i den vanhellige, ulykksalige pratingen i våre dager. La oss be om at vi finner plasser med fred, stillhet og taushet, som kan gi oss hellig taushet, steder vi kan flykte til fra verdens strøm. 'Et talent utvikler seg i stillheten', sa Goethe. Vi trenger verdens strøm, larmen, krigen for å bli dannet til karakterer, kjempere for Gud og det gode.

Og vi trenger stillheten for å bygge opp vårt 'talent' og erkjenne Guds nåde. Gud taler til oss bare i stillheten. Foran Han går ild og storm. Men Han selv kommer 'i den stille susen' (1.Kong 19)

'Fred være med dere', var Frelserens hilsen. Den høyeste Frelser uttalte i denne hilsen det høyeste mål, sa Dante. 'Fred være med dere ... Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere ...' (Joh 14,27) Må Hans fred være med oss! 'Gud er til stede, alt i oss tier!' Må Gud la oss finne steder med fred, med taushet. Taushetens hellighet!                                                                                           

Må Herren bygge et hus for oss (2.Sam 2,11) Når vi bygger vil man høre hammer og meisel, redskapenes larm. Men når Han bygger, føyer stenene seg sev inn i hverandre (1.Kong 6,7) Da hersker taushet, hellig taushet, sabbats-hvileen, og Huset er i sannhet Herrens hus, et stillhetens og fredens hus, hvorhen vi kan flykte fra verdens kamper. La oss be om at Herren bygger oss dette huset.

En forbeder

I en serie artikler har jeg skrevet litt om bakgrunnen til Abram Poljak (bildet), som grunnla den første messianske menigheten i Jerusalem i moderne tid. Her er en liten smakebit av noe han har skrevet:

De som ber gjør under - når de ber i sannhet og ikke bare lager ord. "Når dere ber, skal dere ikke ramse opp mange ord likesom hedningene, for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. For deres himmelske Far vet hva dere trenger til før dere ber ham." (Matt 6,7)

Vår Far vet hva vi trenger, og tillater ikke at vi foreskriver han noe. Han gjør bare det Han vil og det som er etter Hans frelsesplan, Hans visdom. Han velsigner hvem Han vil , det Han vil og når Han vil. For oss er det bare å vente på Hans velsignelse.

Derfor skal vi ikke be på kommando og ikke lage mange ord. Våre bønner må komme ut fra hjertet og ikke ut fra forstanden. Det er ikke vi som skal be, men "Kristus i oss - håpet om vår herlighet."

Bønn og kjærlighey er ett. I sannhet kam vi bare be for det som vi elsker og det som vi har omsorg for. Bønn er en kjærlig, omsorgsfull, helbredende og guddommelog hjelp, som flyter til hvert menneske eller sak som vi ber for.

Bønn uten kjærlighet er skyer uten vann og trær uten frukt. (Jud 12)

De store forbedee har mye kjærlighet, og alle deres bønner blir oppfylt, er bønnhørt for når de ber uttaler de bare det som Gud gjør allerede. "For Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbart sine skjulte råd for sine tjenere profetene," sier Amos (3,7)

Gud utfører heller ikke sine velsignelsens rådslutninger, uten at Han på forhånd har gjort det kjent for sine barn. Herren beslutter en sak og legger det på hjertet til sine utvalgte. Disse blir innvendig tvunget til å be for dette, og mens de ber, utfører Herren saken. For deres bønner åpner nemlig Hans velsignelsens kilde, og velsignelsens strømmer flyter til den velsignede og bringer lys, kraft, seier og herlighet. Bare den som kan elske, er et Guds barn, en Guds tjener, et verktøy for Gud - en forbeder.

Abram Poljak - stifteren av den første messianske menighet i moderne tid, del 3

Ikke langt fra Stuttgart i Tyskland ligger Möttlingen. Det er en liten by med 1000 innbyggere. Hit kom Abram Poljak på grunn av en medarbeider ved navn Gottfried Müller, som anså Möttlingen for å være et "hellig sted". Det var her pastor Johann Christoph Blumhardt (1805-1880) hadde tilhold. Han var en evangelsk pietist som sin samtid var kjent for sin helbredelsestjeneste. I Möttingens gamle kirke (bildet), la Abram Poljak merke til det som stod skrevet over talerstolen. Det var et sitat fra profeten Habakkuk:

"For ennå må synet vente på sin tid. Men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så vent på det! For komme skal det, det skal ikke utebli ... Men den rettferdige skal leve ved sin tro." (Hab 2, 3-4)


Det er her i Möttlingen at Poljak grunnlegger Patmos bosetningen. Navnet tok han etter det stedet hvor apostelen Johannes mottok sine åpenbaringer. Det første huset fikk navnet "Zion", og her bor fremdeles Erich og Maria Klink. I samme gate som dette huset finner man også Shalom og Håp. Her finner man fremdeles The Patmos Publishers som fremdeles publiserer bøkene til Abram Poljak.

I dag kalles fremdeles Möttlingen for "nådestedet for den evangeliske kirke", og det er ikke bare på grunn av Blumhardt. Det refererer seg også til Abram Poljak's arbeid her. På 1950-tallet kom 500-600 mennesker hit for å høre Poljak undervise om Guds rike.

I den store møtehallen henger fremdeles det blåe flagget med Davidstjernen og korset. Poljak's organisasjon eksisterer ikke lenger, heller ikke Patmos bosetningen, men budskapet Poljak forkynte blir fremdeles spredt.

På kirkegården finnes graven til Abram Poljak. Han var født 28. mars 1900 og døde 28.oktober 1963.

Abram Poljak - stifteren av den første messianske menighet i moderne tid, del 2

I den forrige artikkelen om Abram Poljak, fortalte jeg om at han startet opp et arbeid i London, som han kalte "Den Jødisk-kristne kirke". Året etter - i 1945 - fikk denne kirken sin anerkjennelse ved at også ikke-jøder sluttet seg til.

Så skjer det noe spennende! Et år før jødene kan feire at Israel igjen er deres hjemland, slik Gud har gitt evige løfter om, i pinsen i 1947 i Jerusalem grunnlegger Abram Poljak den første messianske menigheten i moderne tid!

Til å begynne med var de bare 12 medlemmer, blant dem Baruch Karniel og Moshe Ben-Meir. En baron ved navn, Albert von Springer, ledet menigheten fordi Abram Poljak så på seg selv mer som en ambassadør for Kristus til nasjonene. Abram Poljak hadde en drøm om å forene alle jøde-kristne i Israel i en allianse, men dette mislykkes. Og det er kanskje ikke så underlig når man kjenner all den splittelse som finnes i Kristi kropp.

I 1951 reiser Abram Poljak til Tyskland. Han har en pasjon: Dele evangeliet om Guds rike med tyskerne! De som hadde syndet så stort mot jødene. Det som skjedde var en spesiell Guds nådehandling, og fruktene av dette besøket kan sees den dag i dag. Under et banner med korset i Davidstjernen proklamerte Poljak Guds ord i Tyskland. Tyskerne som hadde avvist sine landsmenn som bar en gul Davidstjerne, flokket seg nå rundt Poljak og ville høre hans sterke forkynnelse, som ikke var preget av hevn, men var varm og innbydede. Kjærlig advarte han dem: "Jeg skal velsigne dem som velsiger deg, og Jeg skal forbanne den som forbanner deg." (1.Mos 12,3)

10.-11.januar 1953 holder Abram Poljak sitt største møte i Tyskland. Han kaller det "Den tredje jødisk-kristne kongerike konferansen". Konferansen ble holdt i sirkus "Althoff" i Stuttgart, og samlet 5000 mennesker, 2000 flere enn det Poljak forventet ville komme. Og det enda sirkusteltet bare rommet 3000. Folk satt som sild i en tønne. I tillegg til Abram Poljak talte baron Albert von Springer, som var kommet til konferansen fra Jerusalem, Dr. Agnes Sara Waldstein, som var Poljak's filologiske medarbeider, Pauline Rose og Abraham Natan fra London, Pierre Diebold og professor Chasles fra Frankrike, Dr G. Kahn fra Sveits og en frelsesarmeoffiser, Fritz Brechbül.

(fortsettes)

På bildet ser vi en hassid vandre rundt i Gamlebyen i Jerusalem.

Abram Poljak - stifteren av den første messianske menighet i moderne tid, del 1

De som har lest Karmel-Israel Nytt gjennom noen år har stiftet bekjentskap med noen artikler av en messiansk jøde ved navn Abram Poljak (bildet). Artiklene bærer preg av djup bibelkunnskap og innsikt i det profetiske ord. Men hvem var denne Abram Poljak? Historien bak dette navnet burde interessere alle som er interessert i Guds ord og Herrens evige løfter til Israels land og folk. Det kanskje mange ikke vet er at Abram Poljak startet den første messianske menigheten i Jerusalem i moderne tid. Og som sin forgjenger ble også denne menigheten grunnlagt på pinsedag. Det skjedde i 1947.

Abram Poljak ble født i Jekaterinoslav i daværende Russland. I dag heter byen Dnipropetrovsk, og er Ukrainas tredje største by. Den ligger sørøst for hovedstaden Kiev ved elven Dnepr og er dermed en viktig innlandshavn. Byen ble grunnlagt av fyrst Grigorij Potemkin i 1783.

Åtte år gammel spilte Poljak fiolin for tsaren. På sine eldre dager spøkte han: "Jeg var et mirakelbarn. Miraklet er borte, men barnet består!" Som ung reiste han Tyskland hvor han arbeidet som journalist og teaterkritiker. Det er i denne perioden han kommer med sin uttalelse: "Bibelen forklarer avisen og avisen tolker Bibelen."

I 1933 blir Poljak arrestert av Gestapo og satt i fengsel. Dette skulle bli et vendepunkt i den unge mannens liv, for det var her i fengslet at han som jøde skulle finne Jesus som den lovede Messias.

I 1935 gjør Abram Poljak Aliyah til Israel, som på den tiden var under britisk mandatstyre. Han skriver:

"Da jeg var på Oljeberget nær Jerusalem i 1935 forstod jeg at mitt livskall var jødisk-kristent arbeid. Målet lå foran mine øyne, men ikke veien. Den klarnet først for meg etter hvert. Samme år startet jeg sammen med to venner 'Den jødisk-kristne union' i Jerusalem. Ganske snart forlot den ene av mine venner meg, og den andre døde. I 1936 forsøkte jeg å få startet opp dette arbeidet i Wien. Jeg fant flere tilhengere, men de myndighetene i Østerrike forbød vårt arbeid."

Året etter lykkes derimot Abram Poljak å starte opp dette viktige arbeidet i Sveits, under navnet: 'Internasjonal union for jødisk-kristne bosetninger i Palestina'. Det skjedde tidlig på året i 1937:

"På høsten dette året ble den første gruppen formet i London under navnet 'Jødisk-kristen union'. I årene 1938-1939 ble arbeidet til 'Den jødisk-kristne union' spredd i Øst-Europa og Amerika og fikk djupere åndelige røtter."

I mai 1940 blir Abram Poljak internert i Canada. Det skjer på grunn av Poljak's sionistiske engasjement i Israel. På grunn av denne interneringen stanset arbeidet Poljak drev i Israel opp og det samme skjedde med arbeidet med å publisere ulike artikler og hefter om Israel og det profetiske ord. Dette publiseringsarbeidet hadde sin base i London. Det var først da Poljak ble løslatt og kunne returnere til London i 1944 at arbeidet kan starte opp igjen. Da startes det også opp med jødisk-kristne gudstjenester i London. Enkelte kalte dette arbeidet for 'Den kristne synagogen'. Abram Poljak kalte arbeidet: 'Den jødisk-kristne menighet'.

(fortsettes)