Viser innlegg med etiketten Johann Friesen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Johann Friesen. Vis alle innlegg

fredag, mars 14, 2014

Ukjent vekkelseshistorie fra Krim-halvøya, del 3

Her fortsetter serien om den ukjente vekkelseshistorien fra Krim-halvøya. Forrige artikkel ble publisert lørdag 8.mars:

Mens kolonien i Annafelt blomstret slet medlemmene med en underliggende tvil. Alle de eldste medlemmene var blitt døpt, mens de hadde hatt tilholdssted blant de forlengst etablerte mennonite-koloniene i Russland. Dette plaget dem fordi dåpen kun hadde vært en del av en gammel tradisjon, og de hadde egentlig ikke trodd på Herren Jesus når de lot seg døpe. Nå følte de at de skulle la seg døpe på nytt.

Lederen for Kleingemeide, Johann Friesen, visste ikke hva han skulle gjøre med dette. Alle de troende i Annafelt-kolonien kom sammen for et spennende møte den 21.september 1869. Det ble til at de bestemte seg for å døpe på nytt.

Kornelius Enns vadet ut i Salgir elven (bildet) og døpte Jakob Wiebe med full neddykkelse, tre ganger, i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Så snudde Jakob seg rundt og døpte Kornelius, og som resten av medlemmene av Annafelt-kolonien.

Hvilken strålende og gledefylt dag! Så mange tårer, så mye glede! Etterpå spiste de sammen, sang og avla vitnesbyrd helt til de måtte bryte opp for å gå hjem for å melke kuene.

Noen som hørte om det som hadde skjedd i Annafelt-kolonien gjorde narr av dem. Men de troende ble ikke bekymret på grunn av dette. De kalte seg selv Brüdergemeinde (brødre og søstre fellesskapet), men i populær-tale gikk de under navnet 'Krimmer-kirken'.

De fokuserte på Jesus, og levde med de nyfrelstes begeistring over det nye livet de hadde funnet. Men dette var slett ikke en ny følelsesmessig bølge. Menneskene som tilhørte dette fellesskapet var seriøse, fulle av gudsfrykt. Det skjedde mange gode ting i Krimmer-kirken.

(fortsettes)

lørdag, mars 08, 2014

Ukjent vekkelseshistorie fra Krim-halvøya, del 2

Her følger andre del av den ukjente vekkelseshistorien fra Krim-halvøya:

Altfor lenge hadde mennonitene som hadde slått seg ned på Krim, følt at de satte det materielle over det åndelige. Materielt sett hadde de opplevd stor framgang, men det sto ikke bra til med deres åndelige liv. Ytre sett hadde de en form for gudfryktighet, men de hadde blitt lunkne, hyklerske og verdsliggjorte. De var mer interessert i denne verdens rikdom, enn i den verden som venter.

Så var det at en ung mann - Jacob A. Wiebe - begynte å tenke på en familie som han hadde arbeidet for, noen år tidligere, i Molotschna-kolonien.

Denne familien, fortalte han resten av folkene i Annafeld-kolonien, var seriøse etterfølgere av Jesus. De ba mye. De lærte barna sine å frykte Gud og tjene Ham. De avstod fra verdsligheten, arbeidet ærlig og hardt, og de kom sammen med andre troende for 'å oppmuntre pilegrimene om å jage mot Fredens by'.

Jo mer Jacob snakket om disse folkene (Kleingemeinde - 'det lille menighets-fellesskapet'), jo mer interesse vekket det blant de som bodde i Annafeld-kolonien. Det ble til at de skrev et brev til lederen for denne 'Kleingemeinde', Johann Friesen, som kom for å besøke dem. Det førte til at hele landsbyen, sterkt beveget, etablert et nytt fellesskap, som Johann Friesen, fungerte som rådgiver for.

(fortsettes)

Bildet viser en gruppe mennoniter sammen med en smed på Krim-halvøya.