En profetisk drøm om å kjøpe olje som holder for lampen din, del 3

Her er tredje og siste del av den profetiske drømmen til Julie Meyer. Første del ble publisert 27. april, andre del 1.mai:

'Jeg begynte å studere denne lignelsen. Når jeg studerte den jødiske bryllupsseremonien, når brudgommen bokstavelig kommer for å hente sin brud, sammen med sine venner, sent på kvelden opp til hennes hus, var det en sedvane at hennes brudepiker, når brudgommen gav signal, gikk ham imøte med lamper i sine hender, for å lyse for ham frem til huset.

Oppgaven disse brudepikene har er å møte brudgommen. De venter på ham til han dukker opp. Deres hovedbekymring er å ha lys i hendene når de skal tre frem for brudgommen, og dermed gjøre ham ære og stå til hans tjeneste.

Lignelsen viser oss gikk de alle ut for å møte ham, og de tok med sine lamper. Ordet 'lampe' kommer fra rotordet som betyr 'skinne'. De tok deres 'skinn' og gikk ut for å møte brudgommen. På dette tidspunktet kunne alle se at det 'skinte'. 

De fem uforstandige tok med seg deres 'skinn' og gikk ut for å møte Ham. Du kan 'skinne' for en liten stund, selv med veldig lite olje, men nøkkelen handler om evnen til å ta vare på dette 'skinnet', og da trenger du olje til lampen din. Alle gjorde de lampene sine klare, alle hadde de en flamme, men denne flammen må tas vare på og da trenger du olje. De kloke brudepikene tok olje med seg, de hadde et reservoar av olje. De tok med seg nok til at de kunne ta vare på flammen. 

På dette tidspunktet har de fem uforstandige brudepikene erkjent at de ikke har nok olje slik at de kan holde flammen vedlike; de hadde ikke noe reservoar olje, ikke noe mer enn for øyeblikket. 

"Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner."

De uforstandige ville ha olje fra de kloke for å holde vedlike sitt 'skinn'. Flammen som vedlikeholdt deres 'skinn' var i ferd med å slukkes. Deres guddommelige innflytelse 'var blåst ut', de hørte ikke Hans stemme lenger. De visste ikke lenger hva Han sa. 'Fortelle meg, hva sier Han?'

De uforstandige ble fortalt at de skulle gå for å kjøpe olje. Dette ordet 'kjøpe' er 'agorazo'. Det er det samme ordet som brukes i Åp 3,18:

"Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær så du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se." 

Det ligner også veldig på et annet 'kjøpe' i 1.Krøn 21,24: "Men kong David sa til Ornan: Nei, jeg vil kjøpe det til full pris. Jeg vil ikke ta det som er ditt og gi det til Herren. Jeg vil ikke bære fram brennoffer som jeg ikke har betalt."

Og dette ordet betyr: * å få, erverve, kjøpe eie, for å oppnå Guds opprinnelige plan, skapende, visdom

* å kjøpe

Dette er en tid for å kjøpe olje, å kjøpe fra Herren det som er prøvd i ild - det som koster oss alt. 

I en tid som denne, la oss ha den tillit til Gud at Han har kontroll. La hver prøvelse du møter føre deg rett inn i hjertet Hans, kjøp gull og olje, bli ikke fornærmet hvis du blir oversett, hvis du blir dårlig behandlet av kollegaer eller du blir degradert. 

Midt i alt dette: snakk med Den Hellige Ånd. Midt oppe i alt det du står i kan du forløse og tilegne deg kunnskap. Du kan få olje, dråpe for dråpe, fylle lampen din slik at den renner over midt i en hard årstid. Du kan holde flammen vedlike. Du kan få olje.

En profetisk drøm om å kjøpe olje som holder for lampen din, del 2

Her er andre delen av den profetiske drømmen til Julie Meyer. Første del ble publisert onsdag 27. april:

I drømmen begynte jeg å se nærmere på lampene. De var veldig enkle. Noen av dem var ikke så vakre eller ekstravagante som de andre lyktene i rommet, men øynene mine festet seg ikke ved det ytre men på oljen på innsiden. For noen av dem var helt fulle, og denne oljen hadde en duft; disse lampene var så fulle at det rant olje på utsiden av dem. I et klart bilde så jeg det ikke var utsiden som skinte, som var mest verdifull, men den som var skjult på innsiden. Det var da jeg forstod nødvendigheten av oljen i seg selv. 

Som jeg grublet over dette, kom mannen med kullsvart hår bort til meg. Han hadde stått så stille i det ene hjørnet av rommet. Han sa til meg:

"Denne oljen er et tegn på hvert 'ja' som noen gang er sagt når ingen var på utkikk etter denne oljen. Denne oljen er et tegn på alt som er gjort i hemmelighet, alle disse 'ja', dråpe for dråpe, har gjort at denne oljen flyter over. Ingen kan ta dette fra dem, og de kan ikke gi dette bort, for selv om mange mennesker skinner, kan ingen opprettholde glansen uten olje, uten et liv i det skjulte."

Han sa: "Se rundt deg i rommet!"

Så, plutselig, ble det veldig klart for meg at denne mannen var Herren selv. Til å begynne med var han bare en gjest i rommet som bare iakttok alle, og så i et øyeblikk, trådte Han fram og jeg forstod med ett hvem Han var. Han iakttok det hele veldig stille, men alltid våkende.

Jeg så at når midnattsropet lød: 'Se, brudgommen kommer!' at alle hadde øyne som oppfattet at Han kom, alle reiste de seg og merket seg det. Hele deres oppmerksomhet var rettet mot Hans komme. 'Se', sa de alle og så opp og så at Han kom. Alle så og oppfattet dette, og gjorde sine lamper klare. De skinte og glødet.

I det de sto opp og gjorde sine lamper klare til å lyse, gikk de ut for å møte Brudgommen. 

Jeg så meg rundt i rommet, og så på lampene deres. De skinte. Men ganske raskt begynte dette lyset å bli flakkende. Lyktene hadde lite olje. 

Så plutselig begynte den store kampen. For mange hadde vakre lykter, men de manglet olje. Jeg så at nøkkelen er å opprette lyset. Mange lykter ble tent, og skinner. Men nøkkelen er å opprettholde lyset. Nøkkelen er å opprettholde glansen ved bære med deg et reservoar med olje (i deg).

Jeg så at alle som tok med seg sine lamper, men de tok ikke med seg olje og hadde akkurat nok olje til å brenne her og nå, men ingen flaske med olje til å vedlikeholde flammen. 

Jeg våknet opp fra drømmen, og visste at vi nå er inne i en tid for å skaffe seg olje. Mange av oss skinner, men vi trenger olje til å holde flammen vedlike. 

Hver tid er den rette tiden for å skaffe seg olje til å flammen til å brenne. Og denne oljen skaffes tilveie ved å holde kjærlighetsforholdet til Jesus vedlike. Det handler om et hjerte som sier 'ja', og det er gjerne de små tingene som fyller våre liv med olje; det handler rett og slett om et hjerte som ikke blir fornærmet og som gleder seg med dem som gleder seg.

(fortsettes)

En profetisk drøm om å kjøpe olje som holder for lampen din, del 1

Gud taler gjennom drømmer. Det finnes det mange eksempler på i Bibelen, og en del av Åndens utøselse over Menigheten er at 'gamle menn skal drømme drømmer' (Apg 2,17). Drømmen du er i ferd med å lese er nedskrevet av Julie Meyer, og oversatt til norsk av meg.

Julie Meyer (bildet) har vært knyttet til Det internasjonale bønnehuset i Kansas City de siste 15 årene. Hun er en del av lederteamet og er en av lovsangslederne. Artikkelen er såpass lang at jeg har valgt å dele den opp i flere deler. Jeg tror den har et viktig budskap å formidle til vi som lever i tiden før Jesu gjenkomst:

"Jeg har hatt en drøm. I drømmen ble jeg vekket av en mann i strålende svart hår, og Han sa: 'Følg Meg!' Så jeg sto opp fra sengen og fulgte etter Ham inn i et rom fullt av mennesker. Det var som om jeg gikk fra soverommet inn i et annet hus. Denne mannen sto i hjørnet av rommet og gjorde en bevegelse med hodet sitt for å få meg til å se på det som fant sted i dette rommet.

Jeg forsto, etter hvert som jeg så meg omkring i rommet, at jeg hadde steget inn i en lignelse. Jeg var bokstavelig talt i Matteus 25. Jeg var bare en observatør; ingen synes å merke at jeg var der bortsett fra mannen med det skinnende svarte håret som hadde ført meg hit. Han fortsatte å gestikulere for å få meg til å følge med.

Jeg så noe veldig interessant i det jeg begynte å se meg omkring i rommet. Hver eneste person hadde en lampe. Hver eneste en bar på sin egen lampe. Noen av disse lampene var veldig vakre. Noen av dem var svært enkle. Noen var veldig gamle; noen var skinnende, noen til det punkt hvor jeg bare ønsket å se på hvor vakre disse lampene var, og hver person i rommet hadde en slik. Men det jeg snart skulle se er at det ikke er utvendige skjønnheten som er avgjørende men det som er på innsiden. For jeg så ganske snart at vakre, unike og skinnende lamper er til ingen nytte om innsiden er tom. For noen av disse lampene var vakre utvendig, og jeg kunne se at de var fylt til randen med olje; mens andre lamper, selv om de var vakre og unike, virkelig hadde behov for olje.

Det var virkelig interessant det mine øyne så, for alle bar lamper - noen med olje, noen nesten tomme for olje. 

Jeg hadde trådt inn i en lignelse jeg har lest tusen ganger. Jeg merket meg at det var sent og alle hadde sovnet. Og nå, når jeg selv befant meg i selve lignelsen, så var ikke det viktigste at de sovnet - for i dette livet og med våre naturlige kropper blir vi trette og det å sove er en del av livet her; men selve nøkkelen var å sove ikke bare med en lampe men med et reservoar med olje. 

Plutselig, når alle var stille og tause og alle sov, hørte vi et rop:

"Brudgommen kommer!" Når du hører dette ropet, da vet du at tiden er inne!

Nå var alle i rommet våkne og de begynte å gjøre seg klare veldig raskt. Alle hørte ropet, alle var våkne og hadde kommet seg opp og alle grep etter lampene sine og begynte å gjøre veken klar, og alle gjorde seg klar for å gå Brudgommen i møte. 

Det andre jeg merket meg, når vi var kommet til dette punktet, var at alles lamper skinte. Alle hadde lamper som skinte. Det var ikke slik at noen skinte, mens andre ikke gjorde det. Alle lampene skinte.

(fortsettes)

Et budskap til profetiske forbedere: Ikke gi opp å be om en mektig vekkelse, del 6

Her kommer sjette og siste del av artikkelen til Julie Meyer om den profetiske forbønnstjenesten. Del fem ble publisert i går:

'Aimee Semple McPherson's (bildet) liv var merket av en enestående djervhet som sa:

- La oss ikke kaste bort tiden på å diskutere metoder eller lære.

Hun fullførte det ingen mann hadde vært i stand til å gjøre og bygget et gudshus med 5000 sitteplasser, og fylte det fire ganger hver søndag og to ganger i uken. De som eide teater-bygninger i Hollywood var grønne av misunnelse over denne bygningen. Hun betjente også mennesker i helbredelsesmøter som var svært etterspurte. Hun nådde de unådde og åpnet dører for Kristus som ingen mann hadde gjort før henne gjennom media.

Det er interessant å merke seg at samme år som Aimee lanserte sin radiostasjon, hadde Kathryn Kuhlman nettopp begynt å preke. Da var hun en tenåring, og Maria Woodworth-Etter hadde akkurat trukket sitt siste åndedrag.

Dette er vår historie. Dette er vår historie og reisen som ligger foran oss gjennom bønn, og vi setter oss selv i denne store historiske linjen gjennom tidene og ønsker velkommen Den enda større oppvekkelsen og ønsker Jesus - Den kommende Kongen - velkommen tilbake.

I Love To Tell The Story
Text: Katherine Hankey, 1834–1911
Music: William G. Fischer, 1835–1912

I love to tell the story of unseen things above,
Of Jesus and His glory, of Jesus and His love.                                                     I love to tell the story, because I know 'tis true;
It satisfies my longings as nothing else can do.

I love to tell the story, 'twill be my theme in glory,
To tell the old, old story of Jesus and His love.

I love to tell the story; more wonderful it seems
Than all the golden fancies of all our golden dreams.
I love to tell the story, it did so much for me;
And that is just the reason I tell it now to thee.

I love to tell the story, 'twill be my theme in glory,
To tell the old, old story of Jesus and His love.

I love to tell the story; 'tis pleasant to repeat
What seems, each time I tell it, more wonderfully sweet.
I love to tell the story, for some have never heard
The message of salvation from God's own holy Word.

I love to tell the sory, 'twill be my theme in glory,
To tell the old, old story of Jesus and His love.

I love to tell the story, for those who know it best
Seem hungering and thirsting to hear it like the rest.
And when, in scenes of glory, I sing the new, new song,
'Twill be the old, old story that I have loved so long.

Dette var min drøm'.

Et budskap til profetiske forbedere: Ikke gi opp å be om en mektig vekkelse, del 5

Noe forsinket fortsetter her artikkelserien til Julie Meyer om den profetiske forbønnstjenesten. Forrige del ble publisert søndag 29. juni:

Ambulansesjåføren talte til meg igjen og sa:

'Fortell, fortell de gamle historiene. Husk, husk de gamle historiene og se deg selv i den historiske linjen til grev Zinzendorf og Moravianerne, John Wesley, George Whitefield og Charles Spurgeon, og mange andre bønnens menn og kvinner  - Charles Finney, Maria Woodworth-Etter, Smith Wigglesworth, Aimee Semple McPherson, Kathryn Kuhlman.              

Du er i deres historie. Deres historie er din historie; for du er svaret på deres bønner; for et herlig og bedende folk, en skinnende og bedende Brud, som vil reise seg på jorden som elsker bønn, og dette bønnens rop vil føde fram Den enda større oppvåkningen og ønske Ham velkommen tilbake'.

Jeg kan fremdeles høre sangen bli sunget:

 I love to tell the story
'Twill be my theme in glory
To tell the old, old story
Of Jesus and His love

Det var nesten som om jeg hørt bønnene fra fortiden - disse som ble ropt ut for de som skulle ta stafettpinnen videre inntil vår Herre Jesus Kristus kommer igjen.

Rop, som sier: 'La et folk som elsker bønn ønske Ham velkommen tilbake!'

La et bedende folk løfte sin røst for vekkelse - la en milliard mennesker komme inn i Guds rike.

Dette er vår historie. Dette er vår historie. Dette er vår tid - til å ta stafettpinnen og be, og så, se vekkelse springe frem. Vi er i deres historiske livslinje og de i vår.

Siste del av denne artikkelen publiseres i morgen.

Et budskap til profetiske forbedere: Ikke gi opp å be om en mektig vekkelse, del 4

Her fortsetter artikkelen til Julie Meyer. Forrige del ble publisert fredag:

Disse historiene førte tilbake til 1700-tallet. De begynte å tale om grev Zinzendorf, moravianerne, John Wesley og George Whitefield (bildet), Charles Spurgeon og mange andre.

Plutselig ble atmosfæren fylt med rop: 'Jeg fant hjerteslag, men de er heller svake!' Jeg løp bort til en annen ambulanse og denne gangen så jeg en svak bevegelse. Plutselig begynte denne himmelske ambulansesjåføren, og gi ordrer:

'Fortell den gamle historien, fordi de gamle, gamle historiene er din tidslinje, den er DIN historie, helt tilbake så langt som Grev Zinzendorf og moravianerne, John Wesley, George Whitefield, C.H Spurgeon ...

Stafettpinnen passerte fra generasjon til generasjon. Dagens bønnebevegelser er et svar på bønn fra denne store historiske tidslinjen. Dette er bønnens tidslinje de tidligere tiders bønnegeneraler og bønnene fra disse generalene var at bønnens generaler i vår tid skulle reise seg; dagens bønnebevegelse er et svar på deres bønnerop.

Du er en del av den gamle, gamle tidslinjens historie fordi deres bønner har født frem dine. Sett deg selv i forbindelse med denne gamle, gamle tidslinjen, fordi denne gamle, gamle historien, når den blir fortalt vil tenne hjertet ditt på ny.

Selv om det vil starte som et svakt hjerteslag, når HVER person vil se seg selv i tidslinjen med den gamle, gamle historien, så vil dette svake hjerteslaget bli sterkere og sterkere. For dette er dine slektninger - bønnekrigerne fra eldgammel tid som løftet sitt rop: 'denne dagen og denne timen', at et bønnens folk vil reise seg på jorden og ønske Kongenes Konge velkommen tilbake.

Fornyelse alene vil ikke få et svakt hjerteslag til å starte igjen. Men hvis du ser deg selv i denne gamle, gamle historien - jo, mer du lytter og setter deg inn i historien til den store bønnens og vekkelsens tidslinje - så vil du se deg selv om bønnesvaret.

Du er en fortsettelse av deres bønner. For de forbederne som Gud reiser opp i dag - bønnebevegelsene på jorden i dag - er svaret på de bønner generasjoner eller generasjoner har løftet opp og tar oss nå med inn i Den store oppvåkningen.

Dette er dine slektninger. Du blir historien, planen, svaret, vekkelsen for i dag - da vil du aldri vende tilbake til de svake hjerteslagene.

(fortsettes)

Et budskap til profetiske forbedere: Ikke gi opp å be om en mektig vekkelse, del 3

Her fortsetter artikkelen til Julie Meyer (bildet):

Jeg befant meg i en djup søvn, og drømmen startet med at presidenten for vår bibelskole sang den gamle salmen: 'I love to tell the story'.

Hans stemme var som en stor megaphone som vekket mitt hjerte for den gamle, gamle historien. Jeg hadde ikke hørt denne salmen sunget siden jeg var ei ung jente i Metodistkirken. Han hadde på seg en blå dress, og holdt en gammel salmebok. Stemmen hans var høy. Den var sterk. Han sluttet aldri å synge denne salmen, og sang den gjennom hele drømmen.

Mens han sang, vekket disse ordene og denne melodien hjertet mitt gjennom hele drømmen. Det var som om denne salmen var bakgrunnsmelodien for hele drømmen.

Plutselig trådte jeg inn i en i scene hvor jeg så syv ambulanser på rekke og rad med blålysene på. De sto 'linet' opp, den ene bakenfor den andre. Jeg fikk en kraftig vekker i min ånd når jeg så dette for mine øyne.

Jeg la merke til at det var mennesker på sidelinjen som ikke brydde seg om ambulansene. De fortsatte alle å drikke sin kaffe, og de snakket - de så ikke på det som skjedde. Folk holdt bare på med sitt og brydde seg ikke om sirenene, som jeg følte i min kropp. Det var som om de ikke merket at de var der i det hele tatt. De lo og snakket og drakk sin kaffe, og fortsatte det som sto på dagsorden.

Fremdeles lød sangen
'I love to tell the story. Twill be my theme in glory. To tell the old, old story of Jesus and His love'.

Jeg gikk rundt og kikket i den første ambulansen og hørte ambulansesjåføren sa: 'Jeg finner ingen puls', og jeg så noen lå på en båre. Jeg så små, tynne og spinkle bein. Ambulansesjåføren så på meg og sa: 'Dette er forbederne. Vi forsøker å gjenopplive forbederne.

Jeg så en gang til og det var som om mitt hjertes øyne ble åpnet. Fordi løftet om vekkelse ventet på seg så lenge, det var som om løftet var for lenge å vente på, så de gav opp og de fikk hjertesvikt. Så jeg løpte til neste ambulanse og den samme tingen skjedde der. Jeg kikket inn og ambulansesjåføren sa: 'Jeg finner ikke pulsen'.

Mens jeg stirret på disse ambulansene la jeg merke til at disse ambulansesjåførene ikke bare var menneskeskikkelser, de var himmelske vesener sendt fra Guds trone. De var store og høye, de skinte som om det lyste en ild fra innsiden av dem. Kunne dette være ildens budbringere som vi leser om i Salme 104,4?

'Han gjør sine engler til ånder, sine tjenere til en ildslue'.

Det gav mitt hjerte et stort håp at Gud hadde sendt sine engler for å re-starte hjertene til de utslitte, de slitne, de håpløse og skrøpelige. Dette var de forbederne som hadde sovnet, de som hadde stanset opp fordi det gikk så lang tid før løftet gikk i oppfyllelse.

Plutselig, ropte ambulansesjåføren i den syvende ambulansen: 'Jeg merker et svakt hjerteslag'. Når de andre ambulansesjåførene lente de seg ut av bakdørene og ropte: 'Hva var det du gjorde?'

Ambulansesjåføren i den siste ambulansen sa: 'Fortell den gamle, gamle  historien. Når jeg gjorde det hørte jeg det svake hjerteslaget'. Så ambulansesjåførene i de andre bilene begynte å fortelle de gamle historiene, og jeg begynte å lytte til dem.

(fortsettes)

Et budskap til profetiske forbedere: Ikke gi opp å be om en mektig vekkelse, del 2

Her følger andre del av artikkelen til Julie Meyer (bildet), som jeg har oversatt. Første del ble publisert i går:

Jeg hørte et rop eksplodere som om det kom ut av himmelen - en invitasjon til nasjonene om å bli del av en bønnebevegelse som blåser over jordens overflate lik en ustoppelig bølge som leder frem til en stor, stor vekkelse.

I drømmen ble jeg bedt om studere og se tilbake på 1700-tallet og den første Great Awakening - for dette er vår historie. Vi er invitert til å si 'ja' til bønn - vi er invitert til å bli en del av historien.

Jeg så at mange forbedere var blitt slitne og mange kjedet seg; derfor ble hjelp sendt fra himmelen for å styrke forbederne, bønnebevegelsene og bønnehusene slik at et herlig folk ville reise seg i bønner uten opphør.

Vi lever i en tid rammet inn av ordene fra Åp 3,1-2:

'Jeg vet om gjerningene dine, av at du har navn av å leve, men du er død. Våkn opp og styrk det som ennå er igjen ...'

Gud inviterer oss til å slå oss i lag med sin Sønn, Den store forbederen, i bønn for å føde fram Hans hensikter på jorden. Han inviterer oss til å bli en del av tidslinjen gjennom historien. Vi trenger derfor å være aktpågivende, å våke nøye over Hans løfter og hensikter gjennom forbønn, å vende våre hjerter mot Ham, og vende oss resolutt mot Hans hjerte i en tid som denne.

(fortsettes)

Et budskap til profetiske forbedere: Ikke gi opp å be om en mektig vekkelse, del 1

Jeg leste noe i går som gjorde et sterkt inntrykk på meg, så jeg bestemte meg for å oversette det til norsk. På grunn av lengden har jeg delt artikkelen i flere deler.                                            
Den er skrevet av Julie Meyer (bildet), som er en av lovsangslederne ved International House of Prayer i Kansas City, siden starten i 1999. Hun er en profetisk sanger som bærer med seg Guds herlighet og nærvær:

'Gud beveger sitt folk til å be. Gud reiser opp bønnehus, bønnebevegelser og ulike tjenester som innser betydningen av bønn og for å være nøye med å legge et fundament av forbønn før man trer inn i noen form for tjeneste.

Folk bøyer sine knær i ærbødighet til vår hellige Gud, og tror at Han gir mer ved at vi ganske enkelt spør Ham om det. Gud har gjort det slik at vi kan være medarbeidere med Ham, og slå oss i lag med Den store forbederen, Jesus.

Vi er kalt til å spørre - vel vitende om at Gud lytter og svarer våre enkle bønner:

'Den som gleder seg og gjør rettferd, kommer Du i møte, den som husker Deg på Dine veier'. (Jes 64,4)

De gamle tiders vekkelsesbærere var menn og kvinner som ga seg til bønn. Før et ord ble forkynt, ble himmelen stormet med bønn og begjæringer hvor man ba Gud om å komme, handle og bevege seg. Vi beveger oss nå inn i en ny tid - for aldri før i historien har Gud beveget hjertene til folk over hele jorden med en slik invitasjon til forbønn.

Tvers over verdens nasjoner, gir menn og kvinner, ung og gammel, sine liv som en velduft for Herren i bønnevaker dag og natt. Bønnehus, bønnebevegelser og bedende menigheter reises opp over hele verden med en åpenbaring om at Gud beveger seg når Hans folk ganske enkelt ber Han om det. 

(fortsettes)