Han er den skjønne

Herren kaller sin brud oppover inn i intimitetens kamre, hvor han åpenbarer sitt hjerte og lengter etter å høre de hemmelige djupene i vår sjel. Han blir aldri lei av å lytte. Hvilket søtt fellesskap du deler med ham. Han er den vakre – Herren er kjærlig og tålmodig.

- Steve Porter/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

En profetisk drøm om å kjøpe olje som holder for lampen din, del 3

Her er tredje og siste del av den profetiske drømmen til Julie Meyer. Første del ble publisert 27. april, andre del 1.mai:

'Jeg begynte å studere denne lignelsen. Når jeg studerte den jødiske bryllupsseremonien, når brudgommen bokstavelig kommer for å hente sin brud, sammen med sine venner, sent på kvelden opp til hennes hus, var det en sedvane at hennes brudepiker, når brudgommen gav signal, gikk ham imøte med lamper i sine hender, for å lyse for ham frem til huset.

Oppgaven disse brudepikene har er å møte brudgommen. De venter på ham til han dukker opp. Deres hovedbekymring er å ha lys i hendene når de skal tre frem for brudgommen, og dermed gjøre ham ære og stå til hans tjeneste.

Lignelsen viser oss gikk de alle ut for å møte ham, og de tok med sine lamper. Ordet 'lampe' kommer fra rotordet som betyr 'skinne'. De tok deres 'skinn' og gikk ut for å møte brudgommen. På dette tidspunktet kunne alle se at det 'skinte'. 

De fem uforstandige tok med seg deres 'skinn' og gikk ut for å møte Ham. Du kan 'skinne' for en liten stund, selv med veldig lite olje, men nøkkelen handler om evnen til å ta vare på dette 'skinnet', og da trenger du olje til lampen din. Alle gjorde de lampene sine klare, alle hadde de en flamme, men denne flammen må tas vare på og da trenger du olje. De kloke brudepikene tok olje med seg, de hadde et reservoar av olje. De tok med seg nok til at de kunne ta vare på flammen. 

På dette tidspunktet har de fem uforstandige brudepikene erkjent at de ikke har nok olje slik at de kan holde flammen vedlike; de hadde ikke noe reservoar olje, ikke noe mer enn for øyeblikket. 

"Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner."

De uforstandige ville ha olje fra de kloke for å holde vedlike sitt 'skinn'. Flammen som vedlikeholdt deres 'skinn' var i ferd med å slukkes. Deres guddommelige innflytelse 'var blåst ut', de hørte ikke Hans stemme lenger. De visste ikke lenger hva Han sa. 'Fortelle meg, hva sier Han?'

De uforstandige ble fortalt at de skulle gå for å kjøpe olje. Dette ordet 'kjøpe' er 'agorazo'. Det er det samme ordet som brukes i Åp 3,18:

"Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær så du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se." 

Det ligner også veldig på et annet 'kjøpe' i 1.Krøn 21,24: "Men kong David sa til Ornan: Nei, jeg vil kjøpe det til full pris. Jeg vil ikke ta det som er ditt og gi det til Herren. Jeg vil ikke bære fram brennoffer som jeg ikke har betalt."

Og dette ordet betyr: * å få, erverve, kjøpe eie, for å oppnå Guds opprinnelige plan, skapende, visdom

* å kjøpe

Dette er en tid for å kjøpe olje, å kjøpe fra Herren det som er prøvd i ild - det som koster oss alt. 

I en tid som denne, la oss ha den tillit til Gud at Han har kontroll. La hver prøvelse du møter føre deg rett inn i hjertet Hans, kjøp gull og olje, bli ikke fornærmet hvis du blir oversett, hvis du blir dårlig behandlet av kollegaer eller du blir degradert. 

Midt i alt dette: snakk med Den Hellige Ånd. Midt oppe i alt det du står i kan du forløse og tilegne deg kunnskap. Du kan få olje, dråpe for dråpe, fylle lampen din slik at den renner over midt i en hard årstid. Du kan holde flammen vedlike. Du kan få olje.

En profetisk drøm om å kjøpe olje som holder for lampen din, del 2

Her er andre delen av den profetiske drømmen til Julie Meyer. Første del ble publisert onsdag 27. april:

I drømmen begynte jeg å se nærmere på lampene. De var veldig enkle. Noen av dem var ikke så vakre eller ekstravagante som de andre lyktene i rommet, men øynene mine festet seg ikke ved det ytre men på oljen på innsiden. For noen av dem var helt fulle, og denne oljen hadde en duft; disse lampene var så fulle at det rant olje på utsiden av dem. I et klart bilde så jeg det ikke var utsiden som skinte, som var mest verdifull, men den som var skjult på innsiden. Det var da jeg forstod nødvendigheten av oljen i seg selv. 

Som jeg grublet over dette, kom mannen med kullsvart hår bort til meg. Han hadde stått så stille i det ene hjørnet av rommet. Han sa til meg:

"Denne oljen er et tegn på hvert 'ja' som noen gang er sagt når ingen var på utkikk etter denne oljen. Denne oljen er et tegn på alt som er gjort i hemmelighet, alle disse 'ja', dråpe for dråpe, har gjort at denne oljen flyter over. Ingen kan ta dette fra dem, og de kan ikke gi dette bort, for selv om mange mennesker skinner, kan ingen opprettholde glansen uten olje, uten et liv i det skjulte."

Han sa: "Se rundt deg i rommet!"

Så, plutselig, ble det veldig klart for meg at denne mannen var Herren selv. Til å begynne med var han bare en gjest i rommet som bare iakttok alle, og så i et øyeblikk, trådte Han fram og jeg forstod med ett hvem Han var. Han iakttok det hele veldig stille, men alltid våkende.

Jeg så at når midnattsropet lød: 'Se, brudgommen kommer!' at alle hadde øyne som oppfattet at Han kom, alle reiste de seg og merket seg det. Hele deres oppmerksomhet var rettet mot Hans komme. 'Se', sa de alle og så opp og så at Han kom. Alle så og oppfattet dette, og gjorde sine lamper klare. De skinte og glødet.

I det de sto opp og gjorde sine lamper klare til å lyse, gikk de ut for å møte Brudgommen. 

Jeg så meg rundt i rommet, og så på lampene deres. De skinte. Men ganske raskt begynte dette lyset å bli flakkende. Lyktene hadde lite olje. 

Så plutselig begynte den store kampen. For mange hadde vakre lykter, men de manglet olje. Jeg så at nøkkelen er å opprette lyset. Mange lykter ble tent, og skinner. Men nøkkelen er å opprettholde lyset. Nøkkelen er å opprettholde glansen ved bære med deg et reservoar med olje (i deg).

Jeg så at alle som tok med seg sine lamper, men de tok ikke med seg olje og hadde akkurat nok olje til å brenne her og nå, men ingen flaske med olje til å vedlikeholde flammen. 

Jeg våknet opp fra drømmen, og visste at vi nå er inne i en tid for å skaffe seg olje. Mange av oss skinner, men vi trenger olje til å holde flammen vedlike. 

Hver tid er den rette tiden for å skaffe seg olje til å flammen til å brenne. Og denne oljen skaffes tilveie ved å holde kjærlighetsforholdet til Jesus vedlike. Det handler om et hjerte som sier 'ja', og det er gjerne de små tingene som fyller våre liv med olje; det handler rett og slett om et hjerte som ikke blir fornærmet og som gleder seg med dem som gleder seg.

(fortsettes)

En profetisk drøm om å kjøpe olje som holder for lampen din, del 1

Gud taler gjennom drømmer. Det finnes det mange eksempler på i Bibelen, og en del av Åndens utøselse over Menigheten er at 'gamle menn skal drømme drømmer' (Apg 2,17). Drømmen du er i ferd med å lese er nedskrevet av Julie Meyer, og oversatt til norsk av meg.

Julie Meyer (bildet) har vært knyttet til Det internasjonale bønnehuset i Kansas City de siste 15 årene. Hun er en del av lederteamet og er en av lovsangslederne. Artikkelen er såpass lang at jeg har valgt å dele den opp i flere deler. Jeg tror den har et viktig budskap å formidle til vi som lever i tiden før Jesu gjenkomst:

"Jeg har hatt en drøm. I drømmen ble jeg vekket av en mann i strålende svart hår, og Han sa: 'Følg Meg!' Så jeg sto opp fra sengen og fulgte etter Ham inn i et rom fullt av mennesker. Det var som om jeg gikk fra soverommet inn i et annet hus. Denne mannen sto i hjørnet av rommet og gjorde en bevegelse med hodet sitt for å få meg til å se på det som fant sted i dette rommet.

Jeg forsto, etter hvert som jeg så meg omkring i rommet, at jeg hadde steget inn i en lignelse. Jeg var bokstavelig talt i Matteus 25. Jeg var bare en observatør; ingen synes å merke at jeg var der bortsett fra mannen med det skinnende svarte håret som hadde ført meg hit. Han fortsatte å gestikulere for å få meg til å følge med.

Jeg så noe veldig interessant i det jeg begynte å se meg omkring i rommet. Hver eneste person hadde en lampe. Hver eneste en bar på sin egen lampe. Noen av disse lampene var veldig vakre. Noen av dem var svært enkle. Noen var veldig gamle; noen var skinnende, noen til det punkt hvor jeg bare ønsket å se på hvor vakre disse lampene var, og hver person i rommet hadde en slik. Men det jeg snart skulle se er at det ikke er utvendige skjønnheten som er avgjørende men det som er på innsiden. For jeg så ganske snart at vakre, unike og skinnende lamper er til ingen nytte om innsiden er tom. For noen av disse lampene var vakre utvendig, og jeg kunne se at de var fylt til randen med olje; mens andre lamper, selv om de var vakre og unike, virkelig hadde behov for olje.

Det var virkelig interessant det mine øyne så, for alle bar lamper - noen med olje, noen nesten tomme for olje. 

Jeg hadde trådt inn i en lignelse jeg har lest tusen ganger. Jeg merket meg at det var sent og alle hadde sovnet. Og nå, når jeg selv befant meg i selve lignelsen, så var ikke det viktigste at de sovnet - for i dette livet og med våre naturlige kropper blir vi trette og det å sove er en del av livet her; men selve nøkkelen var å sove ikke bare med en lampe men med et reservoar med olje. 

Plutselig, når alle var stille og tause og alle sov, hørte vi et rop:

"Brudgommen kommer!" Når du hører dette ropet, da vet du at tiden er inne!

Nå var alle i rommet våkne og de begynte å gjøre seg klare veldig raskt. Alle hørte ropet, alle var våkne og hadde kommet seg opp og alle grep etter lampene sine og begynte å gjøre veken klar, og alle gjorde seg klar for å gå Brudgommen i møte. 

Det andre jeg merket meg, når vi var kommet til dette punktet, var at alles lamper skinte. Alle hadde lamper som skinte. Det var ikke slik at noen skinte, mens andre ikke gjorde det. Alle lampene skinte.

(fortsettes)

En større kjærlighet

Det finnes en scene i filmen 'Om guder og mennesker', som jeg så opp igjen - for hvilken gang har jeg ikke lenger oversikt - i går kveld, som spesielt fanget min interesse denne gangen.

Det er broder Luc som blir oppsøkt av en kvinne fra landsbyen - i all hovedsak muslimer - som spør ham hva det vil si å være forelsket.

Han forklarer så godt han kan, og så spør jenta:

- Har du noen ganger vært forelsket?

Og Luc - legen i den monastiske kommuniteten - svarer:

- Mange ganger.

Så legger han til:

- Senere kom det en større kjærlighet. Den har vart i 60 år.

Det er ikke vanskelig å forstå hvem som er gjenstand for denne kjærligheten.

Om Jesus har grepet oss og vi blir grepet av Ham finnes det ingen større kjærlighet.

Kristi brud gjøres klar for Brudgommen - hun finnes i alle kirkesamfunn

Det finnes en samstemt lengsel hos Den Hellige Ånd og Kristi brud, det er lengselen etter Brudgommen, etter Kristus. Vi finner denne lengselen beskrevet mot slutten av Åpenbaringsboken:

'Ånden og bruden sier: Kom! og den som hører det skal si: Kom!' (Åp 22,17)

Etter hvert som vi nærmer oss tiden før Jesu gjenkomst, blir dette inderlige bønneropet sterkere: Kom!

Når apostelen Paulus setter seg ned for å skrive sitt andre brev til den kristne forsamlingen i Korint, så bærer han på en bekymring: Han er redd for menigheten skal bli forført. Det er på grunn av denne bekymringen at han 'vokter dere med Guds brennende sjalusi', og årsaken til det er at apostelen har 'lovet dere bort til Kristus, og bare til ham, for å føre dere fram til ham som en ren jomfru'. (2.Kor 11,1flg).

Apostelen Paulus gir uttrykk for det samme i Efeserbrevet: 'Slik ville han selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være'. (Ef 5,27). Vi finner den samme tanken i Kolosserbrevet: 'Men nå har han forsonet dere med seg, da Kristus led døden i sin kropp av kjøtt og blod. Hellige, og uten feil og uangripelige ville han føre dere fram for seg'. (Kol 1,22)

Ser man på Kristi kropp i dag ser man ikke dette! Kristi forsamling slik den fremstår i dag er full av synd, feil, mangler, skader. Den er slett ikke uten flekk eller rynke, uten feil eller er uangripelig.

Men Kristus har vunnet seg en Brud og det er denne Bruden som gjøres klar for Brudgommens gjenkomst!

Hvor finnes hun? Der hvor et menneske lever med Brudekjærligheten - det Bibelen beskriver som 'den første kjærlighet', den som menigheten i Efesos hadde mistet: 'Men dette har jeg imot deg: Du har forlatt din første kjærlighet' (Åp 2,4)

Dette er selve prøven på om vi tilhører den brudeskaren som Ånden forbereder for Brudgommen! Den første kjærligheten til Jesus, hengivenheten, den kjærligheten som er villig til å lide for Ham, og som tåler å bli beskåret, tåler tukten og lidelsen. Som er villig til å gi slipp på alt av mørkets gjerninger, bekjenne sine synder og leve i en daglig omvendelse.

Jeg tror personlig at Kristi brud finnes i alle kirkelige sammenhenger. Det finnes en rest, som ikke vil bøye kne for avgudene, som ikke vil gi slipp på en enkle troen på Kristi soningsdød og Hans seierrike oppstandelse, som ikke vil gå på kompromiss med Guds ord. Hva begrunner jeg det med? Jo, selv hos Den store horen - eller Skjøgen - finnes det gjenfødte brudesjeler!

Det står i Skriften det!

'Kom ut fra henne, mitt folk!' (Åp 18,4)

Selv i endetidens falske og antikristelige kirke, horen, finnes det noen som hører Herren til! Hvis ikke ville Han ikke ha bedt de om å komme ut!

La oss derfor være varsomme med å dømme mennesker hvis indre liv vi ikke kjenner. Vi kjenner ikke deres lengsler, ei heller deres relasjon med Jesus. Herren selv kaller dem ut fra det som ikke er Hans, for disse hører med til Hans brud, og Han kaller sine. Jeg er ikke redd for det. Den sanne bruden gjøres i disse dager klar for at Brudgommen skal komme.

'Men ved midnatt lød et rop: Brudgommen kommer! Gå og møt ham'. (Matt 25,6)

Måtte vi alle høre det ropet.

Bruden gjøres rede for å møte Brudgommen, del 1

En lengre periode nå har jeg oppholdt meg i Matteus 25. Det er noe i fortellingen om de kloke og de uforstandige jomfruene som tar lampene sine for å gå brudgommen i møte, som ikke vil slippe taket i meg.

Det er nok ikke bare jeg som har det slik. Jeg hører stadig om mennesker som opplever at Gud arbeider med et siktemål for tiden: Gjøre bruden rede for Brudgommen!

Jesus understreket gang på gang: Våk! Det er midt på natten at det vil høres et rop: Se, brudgommen kommer! Det er min personlige overbevisning at vi meget snart vil høre dette ropet.

Det dypeste og største som Guds kjærlighet har uttenkt for oss mennesker er å få være Jesu Kristi brud, og dermed være innbudt til Lammets bryllupsmåltid. Den kjærligheten som manglet i menigheten i Laodikea, var det som Bibelen kaller "den første kjærlighet", det som er brudekjærligheten. Det er den lengselen, den pasjonen som Den Hellige Ånd skaper og legger ned i dypet av våre hjerter: Nærmere Deg, nærmere Jesus, mer av Ham - slik at Du kan åpenbare for oss det som finnes i Ditt hjerte, at jeg kan komme inn i et inderligere kjærlighetens fellesskap med Deg.

Hvem er så bruden? Jeg tror brudeskaren utgjøres av mennesker i alle slags sammenhenger, som har dette til felles at de elsker Jesus og Hans ord over alt annet. De har ikke sitt liv kjært, bare en ting teller: At Jesus må få all ære, at Hans navn løftes opp. Brudeskaren er besjelet med den første kjærligheten.

Ingenting er viktigere enn det jeg her skriver om, for den som har tatt imot den Herre Jesus som sin Frelser og Herre. Det ene som Herren Jesus hadde imot menigheten i Laodikea var dette: den hadde mistet det viktigste av alt: den første kjærligheten.

Derfor er det at Den Hellige Ånd lokker oss og drar oss, og fører oss inn i en dypere relasjon til Jesus.

Som jeg har skrevet i et tilsvar i en av kommentarene til de artiklene jeg har skrevet om betydningen av medlemsskap i en lokalmenighet, har jeg skrevet at jeg tror tiden kommer, også i Norge, da den sanne kirken går under jorden. Forfølgelsen av Guds sanne menighet kommer, ja den har allerede begynt. Dette vil være en martyrkirke, en seirende martyrkirke, som har beseiret den onde og det onde i kraft av Lammets blod og det ord de kommer til å vitne.

(fortsettes)

Den første kjærligheten til Jesus, del 2

Grunnleggeren av De evangeliske Mariasøstre i Darmstadt, Mor Basilea Schlink, forteller i en av sine bøker at hun i tiden rundt 2. verdenskrig var travelt opptatt med kristen virksomhet. Det var ungdomsmøter, bibelkurs, møteserier. Overalt tok mennesker imot Guds ord med et takknemlig hjerte. Men midt oppe i all denne aktiviteten, ble Basilea Schlink rammet av Guds ord personlig. Og ordene som rammet henne så kraftig, og drev henne til omvendelse, var ordene fra Åp 2,4: "Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet." Travelt opptatt som Basilea Schlink var den gangen, så manglet hun det viktigste! Dette er ikke bare et problem for henne, men det er et problem for veldig mange av oss i dag. Vi er lik forsamlingen i Efesos. På den ene siden er vi svært oppegående når det gjelder det vi gjør for Gud, men det står likevel ikke rett til med oss. Vi mangler den første kjærligheten til Jesus.


Hva består så denne kjærligheten av?


Den første kjærligheten er:
- en kjærlighet som ikke søker sitt eget, men Den andre, Den Ène. Det dreier seg om vår holdning til vår Herre Jesus Kristus, om vårt personlige kjærlighetsforhold til Ham. Det er snakk om den kjærlighet som kun søker Ham.


Det er snakk om:
- en kjærlighet som er fullstendig ensidig og forsakende. Det dreier seg om å elske ut over alle grenser, være villig til å dumme seg ut og bli misforstått, og ofre alt for Den elskede.


(fortsettes)

Den første kjærligheten til Jesus, del 1

Denne uken var jeg sammen med en gruppe ledere. Vi ble sittende å snakke om hva som er det største behovet blant de kristne i Norge idag. Alle ble vi enige om at det største behovet er at Guds folk trenger å vende tilbake til den første kjærligheten til Jesus. Noe større behov enn dette finnes ikke blant oss idag.


Det er til den kristne forsamlingen i Efesos at Jesus sier disse ordene:


"Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvet dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere. Du har tålmodighet, du har mye å bære for mitt navns skyld, og du har ikke gått trett. Men jeg har imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet. Kom derfor i hu hva du er falt fra. Omvend deg og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted - hvis du ikke omvender deg. Men du har dette: Du hater nikolaittenes gjerninger, som jeg og hater. Den som har ører, han høre hva Ånden sier til menighetee: Den som seirer, ham vil jeg gi å ete av livets tre, som er i Guds paradis." (Åp 2,2-7)


Den kristne forsamlingen i Efesos får gode karakterer. Det er en aktiv forsamling, men det er noe helt grunnleggende som mangler. Legg merke til hva det ikke er: de kristne i Efesos trenger ikke mer tålmodighet! Jeg vil tro at behovet for mer tålmodighet står på vår personlige bønneliste? Det gjør det hos meg. Det er ikke behov for mer lærebevissthet. Denne forsamlingen har vært tydelige på å verne om den tro som en gang for alle er overgitt de hellige. De har altså ikke større behov for evnen til å skille ånder. Jeg tror det er et av våre store behov i dag, men i forsamlingen i Efesos så fungerte dette. De kunne avsløre falske apostler, og falsk lære. I denne forsamlingen fantes det mennesker som villig bar tunge byrder, og de var ikke gått trett. Det fantes med andre ord ikke mye mismot og nederlagsstemning her.


Så forsamlingen i Efesos var ikke i behov av noe av dette. Men den led av en forferdelig mangelsykdom. Kjærligheten til Jesus, lidenskapen, den hellige pasjonen var ikke der. Alt det andre var på plass. Alle de ytre tingene. Det var derimot noe feil med det indre livet.


Og denne mangelen er så alvorlig, sett fra himmelens side, at Jesus ber dem om å vende om. Og her er det ingen snillisme som i våre dager, her glattes det ikke over og man får lov til å fortsette å leve i sine synder. Forsamlingen får vite med all tydelighet at om de velger å ikke omvende seg, vil det få konsekvenser. Og ikke en hvilken som helst konsekvens heller: lysestaken vil bli flyttet. Forsamlingen i Efesos vil med andre ord opphøre å være lys i denne verden. Lyset vil slukne. Deres vitnesbyrd vil dø bort. Den vil ikke lenger ha noen betydning annet enn som et skrekkens eksempel på hvor galt det går, når Gud trekker sin velsignelse tilbake.


Men hva er dette de har mistet?


(fortsettes)

Når alt kommer til alt

Innholdet av et lite håndskrevet kort har talt veldig til meg de siste dagene. Teksten lyder slik: "Jesus elsker deg helt personlig. Derfor venter Han på din personlige kjærlighet til Ham. Den vil gi ditt liv den dypeste mening."

Det er jo dette alt dreier seg om for en Jesu etterfølger: Den første kjærligheten til Jesus.

Teksten på kortet er skrevet av mor Basilea Schlink, grunnleggeren av De evangeliske Mariasøstre. Gjennom både ord og levd liv betonte hun viktigheten av å elske Jesus, Han som elsket oss først.

Hva vil en slik kjærlighet bety helt praktisk og konkret i våre liv - i dag? Hvordan kan jeg vise Ham at jeg elsker Ham av "hele mitt hjerte, av hele sin sjel og av all min forstand"? (Matt 22,36)