Jesu nedstigning

Jesus presenterer for oss det store mysteriet om den nedadgående veien. Det er veien til lidelse, men også veien til helbredelse. Det er veien til ydmykelse, men også veien til oppstandelsen. Det er veien til tårer, men til tårer som blir til gledestårer. Det er den skjulte vei, men også veien som fører til lyset som skal skinne for alle mennesker. Det er veien til forfølgelse, undertrykkelse, martyrium og død, men også veien til den fulle åpenbaringen av Guds kjærlighet. I Johannesevangeliet sier Jesus: «Som Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp» (Johannes 3:14–15). Du ser i disse ordene hvordan Jesu nedadstigende vei blir den stigende veien. «Opphevelsen» som Jesus taler om, refererer både til at han ble reist opp på korset i total ydmykelse og til at han ble oppreist fra de døde i total herliggjøring. . . .

Hver og en av oss må finne sin egen synkende måte å elske. Det krever mye bønn, mye tålmodighet og mye veiledning. Det har ingenting i det hele tatt å gjøre med åndelig heroisme, å dramatisk kaste alt over bord for å "følge" Jesus. Den synkende veien er en vei som er skjult i hver persons hjerte. Men fordi den er så sjelden tråkket på, er den ofte overgrodd med ugress. Sakte men sikkert må vi rydde ugresset, åpne veien, og sette ut på den uten frykt.

Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Delaktige i Kristi lidelser

"Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser." 1.Pet 4,13

Hvis du skal bli brukt av Gud, vil han føre deg gjennom en mengde erfaringer som ikke skal være for deg selv, men som du må gå igjennom for å kunne bli nyttig i hans hender. De skal sette deg istand til å forstå hva som hender i andre sjeler, så at du aldri blir overrasket over hva du støter på.

'Å, jeg kan ikke holde ut å ha med det mennesket å gjøre.' Hvorfor ikke? Gud ga deg rikelig anledning til å samle stoff i den retningen, og du vek unna fordi du synes det var tåpelig å bruke tiden på den måten.

Kristi lidelser er ikke alminnelige menneskers lidelser. Han led 'etter Guds vilje', jfr 1.Pet 1,19, ikke fra det synspunkt vi lider fra som menneskelige individer. Det er bare når vi kommer i et inderlig forhold til Jesus Kristus, at vi kan forstå hva som er Guds mening med den måten han behandler oss på.

Det er en del av den kristne kultur å vite hva Gud har til hensikt. I den kristne kirkes historie har man vært tilbøyelig til å vike unna for å bli gjort til ett med Kristi lidelser; mennesker har søkt å gjennomføre Guds bud langs en gjenvei etter sitt eget påfunn.

Guds vei er alltid lidelsens vei, den lange, lange vei. Er vi delaktige i Kristi lidelser?

- Oswald Chambers

Straffen lå på Ham

Under fastetiden, de 40 dagene før påske, lenge før vi tok fatt på Den stille uken, kom disse ordene fra profeten Jesaja til meg:

"Straffen lå på ham..." (Jes 53,5)

De har blitt med meg alle disse dagene.

Jeg har dvelt ved dem. Latt ordene synke djupt inn i meg. Og kjent på en djup takknemlighet, for at Han bar straffen for meg, og for alle andre. Jeg skal ikke si at jeg har fattet djupet i disse ordene. Det tror jeg ingen av oss gjør. Jesu lidelse og død vil være samtaleemne i evigheten. Det føler jeg meg sikker på.

Apostelen Peter skriver om Kristi lidelser, og om profetene som profeterte om nåden, at de gransket for å prøve å finne ut hvilken tid dette ville inntreffe. Getsemane og Golgata er  hellig grunn. Så skriver Peter: "Dette er selv noe som selv engler lengter etter å se inn i." (1.Pet 1,12)

Det sier noe om at frelsen er og blir et mysterium. Noe forstår vi, men mye er skjult. Alt kan ikke forstås med hodet.

Et beger fylt av liv

"Når mor til Jakob og Johannes ber Jesus om å gi hennes sønner en særskilt plass i Guds rike, svarer Jesus: "Kan dere drikke det begeret jeg skal drikke?" (Matt 20,22)

'Kan dere drikke det beger?' er det mest utfordrende og radikale spørsmål vi kan stille oss selv. Begeret er livets beger, det er fylt av sorg og glede? Kan vi løfte begeret og si at det er vårt? Kan vi løfte begeret for å gi andre velsignelse, og kan vi tømme det beger som er frelsens?

Å holde dette spørsmål levende inne i oss er en av de mest krevende åndelige øvelser som vi kan hengi oss til."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen