Geskjeftighet

Geskjeftighet. Smak litt på ordet før du leser videre. 

Det er ikke et ord vi bruker i dagligtale. Før jeg kommer med ordbokas definisjon, la meg si det så enkelt som mulig: Det er den rake motsetningen til hjertets hvile, eller å være i harmoni med seg selv, som benediktinermunken Anselm Grün (bildet) skriver om.

Ordet kommer fra tysk, og ifølge Store Norske Leksikon: 'Geskjeftig betyr travel og overdrevent virksom, eller vimsete opptatt med noe. Man kan for eksempel løpe geskjeftig fram og tilbake på arbeidsplassen, det betyr at man er svært ivrig og travel i jobben man utfører. Geskjeftig kan brukes ironisk, og betyr da altfor aktiv eller upassende virksom. I setningen middagen var god, men servitøren var geskjeftig, brukes geskjeftig ironisk. Det betyr at servitøren upassende ofte kom bort til bordet hvor gjestene satt og ikke lot dem spise i fred.

Om dette skriver Anselm Grün blant annet: 'Mark Twain mener at geskjeftigheten i nyere tid er et uttrykk for mangel på mål og orienteringsevne: Når de ikke lenger har målet for øyet, fordobler de sine anstrengelser. Den som virkelig har målet for øyet, går konsekvent i retning av det, uten stadig å anstrenge seg mer. De som ikke lenger har noe mål, forsøker å fylle det indre tomrommet med aktivisme. De synes at de selv er betydningsfulle fordi de har så mye å gjøre. De vil bevise overfor seg selv at de fører et meningsfullt liv...Med sin aktivitet synes de bare å dekke over det tomrom som lurer som en farlig avgrunn bak det hektiske...Jo mer geskjeftig man er, desto mer oppstår det en indre tomhet i en...Vår tid er kjennetegnet av denne onde sirkel av det hektiske og det tomme.'

En hund, en katt, en protestant og en katolikk

Jeg liker Mark Twain (bildet). Det er jeg nok ikke alene om. Hvem har vel ikke latt seg fascinere av beretningen om Tom Sawyer og Huckleberry Finn? De hører med til barndommens klassikere. Mark Twain hadde en skarp iakttagerevne, og det var ikke vanskelig å leve seg inn i historiene hans. Prøv å les ham som voksen og du vil få enda større utbytte av det. Ikke minst kaller han på smilet og latteren.

Sitatet jeg vil dele med deg i dag er både morsomt og tragisk, og gir grunn til stor ettertenksomhet.

Mark Twain forteller oss om et eksperiment. Han plasserte en hund og en katt i samme bur, for å kunne se om de kunne komme ut av det med hverandre. Det gjorde de, så derfor puttet han også inn en fugl, en gris og en geit. De klarte seg også bra sammen etterhvert. Så satte han inn en baptist, en presbyterianer og en katolikk: snart var det ikke et levende vesen igjen der inne.

Så langt Twain.

For det første tror jeg vi vil bli overrasket over hvem vi kommer til å møte i himmelen. Dernest over hvem som ikke er der. Vi trenger alle å være litt ydmyke på egne og andres vegne. La oss lete etter Kristi bilde i hverandre.