Misjonsmetodene til Paulus - eller våre? Del 3

Her følger tredje og siste del av sammendraget i undervisningen til Roland Allen. Første del ble publisert tirsdag 21. oktober, andre del den 24.oktober:

7. Dåp og ordinasjon for lederskap
Det lokale fellesskapet har noe det skulle ha sagt når det gjelder å teste kandidatene både når det gjelder dåp og valg av eldste. Eldste velges blant medlemmene av menigheten.

8. Økonomi
Hans økonomiske politikk var en del av hans arbeidsmetode:

* Han søkte ikke økonomisk hjelp for seg selv og mottok heller ikke penger fra de han preket for. (Apg 18,3;20,33-35;1.Kor 9,3-18;1.Tess 2,8;2.Tess 3,7-8)

* Enkelte ganger mottok han støtte fra andre menigheter. (Apg 18,4-5;Fil 4,14-18;2.Kor 11,7-9)

* Han administrerte ikke lokalmenighetens økonomi.

9. Autoritet og disiplin
Paulus hersket ikke over de nye menighetene, men tjente dem og appellerte til dem ut fra den åndelige autoriteten som var ham gitt. Han overlot ansvaret med å disiplinere til den lokale menigheten. (1.Kor 5.1-5;2.Tess 3,11-15) De lokale menighetene var selvstyrte.

10. Enhet
Paulus' forståelse av enhet var åndelig, det viktige var at den åndelige enheten fikk et uttrykk:

* den kunne ikke uttrykkes likt alle steder
* den kunne ikke unngå å fremstå i vital enighet
* den kunne ikke påtvinges gjennom tvang
* den måtte komme til uttrykk i ytre enhet

Den måten Paulus skapte enhet på:

* Paulus avviste å overføre Loven og skikkene til kirken i Judea til de fire provinsene

* Han avviste å sette opp en sentral administrasjon med en autoritet som hele kirken skulle underordne seg.

Måten Paulus underviste om enhet på:

* Han underviste om enhet ved å ta den for gitt
* Han brukte til fulle sin posisjon som mellomledd mellom jøde og greker.
* Han opprettholdt enhet ved å initiere og oppmuntre gjensidig kjærlige handlinger.
* Han oppfordret til en konstant bevegelse av kommunikasjon mellom kirkene.

Misjonsmetodene til Paulus - eller våre? Del 2

Her følger andre del av sammendraget i undervisningen til Roland Allan (bildet) Første del ble publisert tirsdag 21. oktober:

4. Tegn og under som en del av forkynnelsen
Åndens kraft som gir seg utslag i tegn og under var viktig i misjonsarbeidet av flere årsaker: a) Miraklene fikk tilhørernes oppmerksomhet. b) Mirakler hadde en universell aksept som bevis på det guddommeliges inngripen. c) Miraklene var en god illustrasjon på den kristne tros innhold. d) miraklene understreket innholdet i frelsen (Apg 14,3 og 8-10;16,18;19,11-12;20,9-10 og Rom 15,18-20)

5. Forkynnelse av evangeliet - evangelisering
Måten Paulus preker på er veldig interessant. Hans holdning er full av sympati, mot, respekt, tillit og ydmykhet. Budskapet er enkelt og klart, og full av basisinnholdet i evangeliet. Budskapet er tilrettelagt for tilhørernes kunnskapsnivå og forståelse. (Apg 13,16-43;14,11-18 og 17,22-34).

6. Undervisning - menighetsplanting
Paulus trener og underviser de første som kommer til tro. Han grunnlegger selvstendige selvforsørgende menigheter. Han trener og velger ut ledere. Menighetene var ikke avhengige av det apostoliske teamet for lederskap. (Apg 14,21-23;15,36 og 16,40)

Paulus gav videre tradisjonen med å undervise til de nye menighetene, innholdet i evangeliet, de to sakramentene, Det gamle testamente og regler for det kristne livet.

Han forlot de nystartede menighetene ganske raskt. De som ble omvendte under hans tjeneste ble misjonærer. Menighetene ble selv-propaganderende. (1.Tess 1,7-8)

Det er fire ting som er nødvendige for å plante en menighet:

* Grunnleggende undervisning for tro og liv (1.Kor 4,17 og 15,1-4)
* To ordninger - dåp og Herrens måltid (Apg 16,14-15 og 32-34;1.Kor 1,14-17 og 11,23-26)
* Eldste - valgt innad i de nye menighetene (Apg 14,23)
* Skriftene (2.Tim 3,16-17)

(fortsettes)

Misjonsmetodene til Paulus - eller våre? Del 1

Jeg har gitt meg i kast med en bok som så absolutt forlengst burde ha vært oversatt til norsk! Den er skrevet i 1912 og er virkelig et pionerarbeid. Dessverre er det ingen som så boken som betydningsfull nok til å oversette den når den kom ut, og i dag finnes det vel ikke noe forlag som vil satse på en bok som er over 100 år gammel?

Det er dumt. For om mange som er opptatt av Guds rike hadde lest boken: Missionary Methods - St.Paul's or ours ville vi sett en ny bevissthet om nytestamentlige prinsipper for både misjonsarbeidet og for menighetsbygging.

Boken er skrevet av Roland Allan (bildet), en anglikansk prest som er blitt beskrevet som 'pioner, profet og prest'. Han var misjonær i Kina og opplevde det grusomme Boxeropprøret, som førte til så mange misjonærers død, men måtte avbryte sin tjeneste av helsemessige årsaker.

Jeg har forsøkt å oversette noen av prinsippene Roland Allan arbeidet etter. Dette er basert på en sammenfatning som Jonas Melin har gjort. Han er pionerkonsulent i Svenska Alliansemissionen, og leder for Nätverket Anabaptist i Skandinavia. Han er en aktiv blogger og skriver svært mye interessant på sin blogg: http://barnabasbloggen.blogspot.no/

Gjør gjerne denne oversikten til et personlig bibelstudium. Finn frem Bibelen din og les henvisningene til Den Hellige Skrift:

MISJONSMETODENE TIL PAULUS
Paulus plantet menigheter i de fire romerske provinsene: Galatia, Makedonia, Akaia og Asia (Apg 13-20). Han hadde en misjonsstrategi:

1.Team-arbeid - det apostoliske teamet
Paulus arbeidet alltid i et team. Det første teamet besto av Paulus, Barnabas og Johannes Markus. Det andre av Paulus, Silas, Timoteus, Lukas. Titus og andre. Menn og kvinner ble hans medarbeidere. Teamet var også en treningsarena for nye arbeidere. Teamet fungerte som modell-fellesskap med sine ulike gaver. Selv ikke Paulus kunne gjøre arbeidet alene. (Apg 13,4-5;15,39-16,3; 10-11 og 19,22)

2. Strategiske punkter
Paulus valgte viktige byer som sentre for evangelisering og misjon. Han plantet menigheter i strategiske byer og gav dem ansvaret med å evangelisere omgivelsene (Apg 16,12;19,1,9-10 og 1.Tess 1,7-8)

3. Forkynnelse til målgrupper
Når Paulus kom til en by forsøkte han først å nå de menneskene som var åpne. Ofte forkynte han først til jøder og gudfryktige hedninger. Han søkte de som hadde et åpent sinn. Så preket han til alle han fikk muligheten til. (Apg 13,5;14,1;16,13;17,2, 10 og 17)

Hvorfor lytter vi mer til amerikanske 'suksess' forkynnere og aldri lærer av forfulgte kristne ledere?

I år er 100 år siden den engelske misjonæren Roland Allen (bildet), utgav den banebrytende misjonsboken "Missionary Methods - St.Paul's or Ours?" Roland Allen var overbevist om at det kun var nasjonale vitner som virkelig kunne forstå sitt eget lands behov og utfordringer, og ikke utlendinger som kom på besøk.

Det var revolusjonerende tale dengang - som nå. For det er noe av vesterlandsk hovmodighet dette at vi tror at det vi driver med er overlegent alt annet, og at de som ikke bor i Vesten, må lære av oss. Men hva har vi egentlig å lære bort, når det kommer til stykke? Hva er det som fungerer så godt her i Norge, eller i Europa, av menighetsliv, som vi kan eksportere til andre land?

I siste nr av Asia Harvest, som redigeres av en av verdens fremste Kina-kjennere, Paul Hattaway, forteller han om Broder Wang fra Kina. Broder Wang deltok en misjonskonferanse i Myanmar (Burma) for noen år siden. Da hadde Broder Wang tilbrakt hele 23 år i fengsel og arbeidsleire i Kina. På konferansen deltok det mange vestlige misjonærer. Broder Wang reiste seg og adresserte sin hilsen til dem:

"Vi setter stor pris på at dere ønsker å hjelpe Kina. Likevel, mange ganger kommer dere inn med deres ideer og planer, og blir veldig sjefete overfor oss. Dere tar dere ikke engang tid til å spørre hva slags planer og strategier vi har for å nå vår egen nasjon. For å være helt ærlig, så ønsker vi at dere alle sammen dro, fordi dere på grunn av deres arbeid står i veien og slår ned på farten når det gjelder evangeliets spredning".

Det er ikke vanlig at man hører en så ærlig beskrivelse av virkeligheten!

Skal vi ta del i noe av det Gud gjør mange steder i verden i dag, trenger vi en ny ydmykhet og evne til å lytte - og lære. Jeg forundres til stadighet over hvorfor vi hele tiden lytter til amerikanske såkalte 'suksess' predikanter, mens vi sjeldent, eller aldri lytter til kristne ledere fra Asia, som har opplevd både vekkelse og forfølgelse.  Selv tror jeg vi har mer å lære av dem enn mange andre.