Gode dager i Drammen

Da er pastor- og lederdagene for Det Norske Baptistsamfunn i Drammen over for denne gang. Jeg kjenner på en djup takknemlighet for å få være med på dette. Det er dager hvor man kan få senke skuldrene, dele gleder og sorger, få del i livsnær forkynnelse. Denne konferansen synes jeg ble veldig spesiell. Så mye ærlighetsteologi som ble servert, både fra de inviterte talerne, men også fra kjære pastorkollegaer. Menn og kvinner som våget å snakke sant om livet. Det gir godt håp for et nytt arbeidsår frem til neste konferanse.

Selv hadde jeg privilegiet med å et seminar om hverdagslige bønnerytmer, om Jesu eget bønneliv, tidebønnene. Seminaret var godt besøkt, og med gode tilbakemeldinger.

I år var det også mange som ønsket forbønn, og sjelesorgsamtaler. Faktisk langt flere enn i fjor. Jeg er så glad for å ha med meg May Sissel, slik at vi står sammen i denne tjenesten med å betjene mennesker som ønsker det.

Jeg kjenner også på djup takknemlighet overfor ledelsen i Det norske baptistsamfunn som velger å bruke en medarbeider som meg som har Parkinsons og er mer eller mindre rullestolavhengig. Det er ingen selvfølge lenger. Det finnes sammenhenger som ikke ønsker det. Det har jeg fått merke. Men det at Det Norske Baptistsamfunn fremdeles har bruk for en som har Parkinsons, med de begrensninger denne sykdommen har, sender et kraftig signal om at alvorlig sykdom ikke nødvendigvis betyr at man må slutte eller dra inn årene, men fortsatt kan tjene i Guds rike med de kreftene man har. Det er jeg så glad for.

 Og jeg er så glad for å stå i en sammenheng med så flotte kollegaer som i  Det Norske Baptistsamfunn. Så mye vennlighet, ømhet, rotekte tro, ærlighet, raushet!

Billedtekst: Thea Christin fra Ungkloster og den iranske pastoren Sharam fra Emmanuel Church i Porsgrunn, som også er en del av lederskapet i Porsgrunn baptistkirke. Sharam var så hjelpsom. Han hjalp meg ofte med rullestolen.

Augustine Ekiti fra Gardermoen kristne fellesskap.

Dan Tore Stensland, May Sissels søskenbarn og Jon Vestøl.

God samtale rundt bordet med Trond Hjort, Fredrik Krunenes (lederen for Ungkloster) og Jon Vestøl.

Spennende dager i Drammen

Når disse linjene skrives befinner jeg meg i Drammen - på baptistenes lederkonferanse i Scandic Ambassadeur Hotell. Klokken 15.30 skal jeg ha et seminar om bønn i menighetsfelleskapet.

Det er godt å treffe gode venner og kollegaer igjen, og det er spennende å treffe nye. Ved siden av seminaret har jeg en del sjelesorgsamtaler.

Lederkonferansen i år har rekordoppslutning. Baptistsamfunnet i Norge er i vekst, mange nye menigheter har kommet til de siste årene. Det pågår mye spennende, blant annet det som kalles 'Ungkloster'. Dette ble startet opp i august i fjor, og er et forpliktende bofelleskap, der man lever med tidebønnenes rytme, deler måltidsfellesskap og deler livet sammen. Helt etter mitt hjerte! Det finnes nå to slike fellesskap i Oslo, og et i Kristiansand. Fredrik Krunenes er koordinator for Ungkloster, ved siden av å være pastor for Oslo Sentrum Baptistkirke (tidl. Oslo 1. baptistkirke). Det var veldig trivelig å møte ham igjen i går.

Nå skal jeg straks på seminar med Einar Nymoen med tema: "Fellesskap som smerter - når noe går galt i en menighet", og så er det mitt seminar om bønn i fellesskapet.

Baptister i Norge starter kloster!

Ungbaptist - ungdomsarbeidet til Det Norske Baptistsamfunn - starter kloster!

Joda, du leste helt rett! Og for meg er det et stort bønnesvar og svar på en djup lengsel jeg har båret på i flere år. Jeg fryder meg over at norske baptistungdommer går foran og baner vei for noe svært spennende. Dette blir en del av den nymonastiske bevegelsen, som spirer frem mange steder i verden, og som jeg kjenner meg så ett med.

I presentasjonsbrosjyren heter det: "Ungkloster er bofellesskap der man søker sammen i bønn, måltider og tjeneste, der man deler det man har og lærer av hverandre. Det er en invitasjon til en annerledes hverdag med rytmer og rammer preget av fellesskap med hverandre og fellesskap med Gud. Vi kaller det Ungkloster - et nytt uttrykk for en eldgammel måte å følge Jesus på."

Ungkloster kommer som en respons på situasjonen i kirkene i Norge i 2017:

"Vi ser at unge kristne som flytter hjemmefra for å studere eller arbeide, gjerne i storbyer, ofte ikke finner et nytt kristent fellesskap. For mange blir troen noe som mindre og mindre viktig i en ny hverdag som ung voksen. Samtidig ser vi at unge kristne etterlyser rollemodeller og andre modeller for å leve et liv som en etterfølger av Jesus Kristus. Det er ikke alltid like lett å se hvordan et individualistisk liv i Norge i dag samsvarer med hvordan Bibelen beskriver et liv i fellesskap", 
heter det i presentasjonsbrosjyren.

For å møte denne store utfordringen starter nå baptistungdommene bofellesskap. Idealet er selvsagt urkirken i Jerusalem, men baptister har også djupe røtter i den anabaptistiske bevegelsen under Reformasjonen. Mange av de oppstod rundt måltidsfellesskaper som dannet kommuniteter.

"Ungkloster er et opplegg der unge mennesker bor i bofellesskap der de på en spesiell måte søker fellesskap i bønn, måltider og tjeneste. Dette gjør man mens man har vanlig studie, jobb eller lignende...", heter det i brosjyren.

Men Ungkloster er ikke del av en munke eller nonneorden der man må avlegge løfter om sølibat, heller ikke et opplegg alene for unge mennesker. Jeg håper vi skal kunne ta neste steg snart: opprette bofellesskap eller nærfellesskap for voksne, med det samme innholdet. Det er dette jeg drømmer om å se realisert på Gjøvik, hvor jeg bor.

Den nymonastiske bevegelsen har sitt opphav i et profetisk budskap Dietrich Bonhoeffer bar fram før 2. verdenskrig. Det var 14. januar 1934 den lutherske teologen Dietrich Bonhoeffer delte sin profetiske visjon med sin bror, Karl Friedrich:

'Kirkens fornyelse vil komme fra en ny form for monastisisme som bare har det til felles med den gamle, at den har en fullstendig mangel på kompromiss i et liv levd i samsvar med Bergprekenen som en Kristi disippel. Jeg tror det er på tide å samle folk sammen for å gjøre dette ...'

Baptistpastoren Jonathan Wilson-Hartgrove og aktivisten Shane Claiborne har så vist vei når det gjelder å skape disse nymonastiske kommunitetene. Men ikke de alene. Det er etter hvert blitt mange. Fellestrekk for dem er et liv levd ut i fellesskap med andre, enten i form av bofellesskap eller i hus tett i tett, hvor man ber tidebønner, deler måltidsfellesskap, feirer nattverd, studerer Bibelen sammen og lever ut de man lærer, gjerne i indre bykjerner hvor fattigdommen og de sosiale problemene er store.

Som Bonhoeffer tror jeg dette er kirkens redning i vår tid. Det bringer kirken tilbake til urkildene: Bibelen, bønnen, brodersamfunnet, Brødsbrytelsen. 

Nå gleder jeg meg over at vi kan se de første spirene til slike nymonastiske bofellesskap i Norge. Initiativtager i Norge er Fredrik Krunenes, som selv har bodd i et slikt nymonastisk fellesskap i USA.