Påskenatt

 Mens vi venter på morgengryet og den strålende påskedagen.

Påskenatt og dåpen

1.påskedag er den stor dåpsdagen i kirken. Gjerne natten til den strålende påskedagen.  Man samlet gjerne opp dåskandidater for så å døpe dem denne natten. Slik har det vært helt siden Oldkirkens dager. Gjennom fastetiden forberedte dåpskandidatene seg til dåpen gjennom undervisning og faste, og umiddelbart etter dåpen fikk de for første gang delta i feiringen av Herrens måltid.

Dette var ikke tilfeldig. Dåpen handler jo nettopp om å dø med Kristus, og bli oppreist med Kristus. Ved at dåpen ble så sterkt knyttet til påskenatten, ble dåpens betydning av døde og oppstandelse levendegjort.

I morgengudstjenesten i Kristi himmelfartskapellet i dag hadde vi vår egen dåpspåminnelse gjennom antifonen fra Gal 3,27:

'Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus'.

Til dette ordet tilføyde vi følgende:

'L: Jeg skal ikke dø, men leve, og forkynne Herrens gjerninger
A: Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. L: Hardt har Herren tuktet meg, men han overlot meg ikke til å dø. A: Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. L: Åpne for meg rettferdighetens porter, slik at jeg kan gå inn gjennom dem og takke Herren. A: Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. L: Dette er Herrens port, de rettferdige går inn gjennom den. A: Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. L: Jeg takker Deg for at Du svarte meg, og ble min redning. A: Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. L: Den steinen som bygningsmennene forkastet er blitt Hjørnesteinen. A: Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. L: Herren har gjort dette, og det er underbart i våre øyne. A: Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. L: Dette er den dagen som Herren har gjort, la oss juble og være glade. A: Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus.

Midtfastesøndagen

Denne søndagen kalles "midtfaste", tiden midt mellom askeonsdag og langfredag. Det er samtidig minnedagen for Hl Nicetas bekjenneren. Når noen i ortodoks sammenheng får benevnelsen "bekjenneren", så handler det om en som har opplevd lidelse på grunn av sin tro, men ikke martyrdom. Hl Nicetas bekjenneren, var en munk under det 9.århundre, og er kjent for sitt forsvar av ikonene i en tid hvor det stod strid om dem. Han vokste opp hos sin bestemor, som ung ble han opptatt som munk i Mydicia-klosteret, og ble senere abbed for dette klosteret. Nicetas ble et eksempel for mange som gjennom å se det liv han levde selv fikk et monastisk kall. I 12 år satt han fengslet for sitt forsvar av de hellige bildene. Han døde i år 824.

I år ser jeg veldig frem til å kunne feire påske - festenes fest under det hellige året. Drømmen er å kunne feire påskenattens store gudstjeneste, som er selve høydepunktet i Kirkens liv, der mørket bokstavelig forvandles til lys og de veldige ordene lyder: "døden finnes ikke mer."

Men jeg vet ikke om jeg lykkes med dette da jeg ikke kjenner til at noen kirke her i nærheten feirer gudstjeneste påskenatt. Selv skal jeg preke 1.påskedag, og det gleder jeg meg også til. Men byr muligheten seg, så skal jeg forsøke å få dette til. En større opplevelse i løpet av kirkeåret er det ikke mulig å kunne være med på!