Påskenatt og dåpen

1.påskedag er den stor dåpsdagen i kirken. Gjerne natten til den strålende påskedagen.  Man samlet gjerne opp dåskandidater for så å døpe dem denne natten. Slik har det vært helt siden Oldkirkens dager. Gjennom fastetiden forberedte dåpskandidatene seg til dåpen gjennom undervisning og faste, og umiddelbart etter dåpen fikk de for første gang delta i feiringen av Herrens måltid.

Dette var ikke tilfeldig. Dåpen handler jo nettopp om å dø med Kristus, og bli oppreist med Kristus. Ved at dåpen ble så sterkt knyttet til påskenatten, ble dåpens betydning av døde og oppstandelse levendegjort.

I morgengudstjenesten i Kristi himmelfartskapellet i dag hadde vi vår egen dåpspåminnelse gjennom antifonen fra Gal 3,27:

'Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus'.

Til dette ordet tilføyde vi følgende:

'L: Jeg skal ikke dø, men leve, og forkynne Herrens gjerninger
A: Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. L: Hardt har Herren tuktet meg, men han overlot meg ikke til å dø. A: Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. L: Åpne for meg rettferdighetens porter, slik at jeg kan gå inn gjennom dem og takke Herren. A: Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. L: Dette er Herrens port, de rettferdige går inn gjennom den. A: Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. L: Jeg takker Deg for at Du svarte meg, og ble min redning. A: Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. L: Den steinen som bygningsmennene forkastet er blitt Hjørnesteinen. A: Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. L: Herren har gjort dette, og det er underbart i våre øyne. A: Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. L: Dette er den dagen som Herren har gjort, la oss juble og være glade. A: Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus.

Påsken - den store dåpshøytiden, del 3

Her følger tredje og siste del av beretningen til pilegrimen Egeria om dåpsforberedelsene som ble holdt i 'den store kirken som kalles Martyrium og ligger på Golgata bak Korset', (bildet) som hun beskriver den:

'Når syv uker er gått og bare påskeuken, som her kalles Den stille uke, gjenstår, begir biskopen seg om morgenen til den store kirken, Martyrium. Innerst i absiden, bak alteret, blir det så satt fram en stol for biskopen, og nå kommer kandidatene èn for èn, mennene med sin gudfar og kvinnene med sin gudmor, og fremsier trosbekjennelsen fo biskopen. Deretter henvender biskopen seg til samtlige og sier:

"I disse syv uker er dere blitt undervist i Loven som står i De hellige skrifter, og dere har også hørt om troen og om kjødets oppstandelse. Dere har nå lært så meget om trosbekjennelsen som dere kan mens dere ennå er katekumener. Men om det dypere mysterium som heter dåpen, får dere ikke høre, fordi dere ennå er katekumener. Men dere skal ikke tro at noe som helst skjer uten gru; når dere er blitt døpt i Guds navn, skal dere i de åtte dagene etter påske få høre alt om dåpen etter gudstjenesten i Anastasis; da dere fremdeles er katekumener, kan dere ennå ike innvies i Guds dypeste mysterier".

I tiden mellom påskedag og åttendedagen går man etter avslutningen i kirken under hymnesang til Anastasis. Straks fremsies en bønn og de troende velsignes. Biskopen står oppreist og støtter seg tin innsiden av skranken som er rundt grotten i Anastasis, og forklarer alt som skjer under dåpen. På dette tidspunkt har katekumener ikke adgang til Anastasis, bare de nydøpte og de troende som vil høre om mysteriene. Portene blir stengt forat ingen katekumener skal komme inn. Biskopens forklaring og fortolkning av disse ting blir mottatt med høye bifallsrop, ja, så høylytte at de blir hørt utenfor kirken, for han gjør så klart rede for mysteriene at alle må bli dypt grepet'.

Påsken - den store dåpshøytiden, del 2

Pilegrimen Egeria opplevde mangt og mye under sin reise i Det hellige land en gang mot slutten av 400-tallet. Blant annet dåpshandlingene som fant sted under påskehøytiden. I går skrev jeg om hvordan innskrivningen til dåpen i Jerusalem foregikk. I denne artikkelen skal vi nærmere på:

Dåpsundervisningen

'Mine kjære søstre, jeg skriver dette for at dere ikke skal tro at dåpen skjer uten noen forklaring. Her er det skikken at de som vil bli døpt, gjennom de førti fastedagene først må gjennomgå en eksorsisme av de geistlige straks morgengudstjenesten i Anastasis er slutt. Biskopens stol blir så plassert i Martyrium, den store kiren, og i en krets omkring biskopen setter alle dåpskandidatene seg, menn og kvinner, dessuten fadderne og alle de blant folket som vil høre på, ihvertfall de troende.

Katekumenene kan ikke komme inn mens biskopen underviser om Loven. Han begynner med 1.Mosebok, og i løpet av de førti dagene tar han for seg hele Skriften, i det han først forklarer den bokstavelige og derpå den åndelige mening. I denne tiden får dåpskandidaten vite alt om oppstandelsen og troen; det er det man kaller katekese. Etter fem ukers undervisning mottar de trosbekjennelsen og får den fortolket på samme måte som hele Skriften, sats for sats, først den bokstavelige mening og så den åndelige.

Derfor kan alle troende i disse land følge med i Skriften når den blir lest i kirken; alle er blitt undervist i løpet av de førti dagene, fra den første til den tredje time, for katekesen tar tre timer. Og Gud skal vite, mine damer og søstre, at når de troende følger med i biskopens katekese, kommer de med enda høyere tilrop enn når han sitter og preker i kirken. Når katekesen er over, ledsages biskopen straks, under sang av hymner, til Anastasis, og avslutningen skjer omtrent ved den tredje time; og slik blir det undervist i tre timer hver dag i syv uker.

For i fastens åttende uke, den som kalles Den stille uken, blir det ikke tid til undervisning, for da skal alt det gjennomføres som jeg har fortalt om ovenfor.

(fortsettes)

Påsken - den store dåpshøytiden, del 1

Gudstjenesten påskemorgen var den store dåpshøytideligheten i den tidlige kirken. Og det er ikke så underlig. Symbolikken er sterk. Dåpen er jo en dåp til Kristi død og til Hans oppstandelse.

Til den kristne forsamlingen i Rom, skriver apostelen Paullus:

'Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til dødem, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv'. (Rom 6,4)

Det samme motivet finner vi igjen i det brevet han skriver til menigheten i Kolossæ:

'... idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft - han som reiste Kristus opp fra de døde'. (Kol 2,12)

Et annet moment var nok også det apostelen Paulus trekker frem som skjedde i forbindelse med jødenes utgang fra Egypt, som jo skjedde i påske. I 1.Kor 10,2 leser vi at 'alle ble døpt til Moses i skyen og i havet'. Det er tydelig at apostelen her ser den sterke symbolikken i at jødene gikk gjennom havet. Det samme skjer i den kristne dåp, idet vi senkes ned i dåpsgraven.

Som jeg har skrevet tidligere holder jeg på å lese 'Egerias reise til Det hellige land' denne påsken. Egeria var en kvinnelig pilegrim som valfartet til Det hellige land en gang mot slutten av det fjerde århundre. Hun skriver så mye interessant om den kristne gudstjenestefeiringen, deriblant om dåpsgudstjenesten i Jerusalem i påsken.

Dåpsinnskrivningen

'Jeg synes også jeg må skrive til dere om hvordan de som døpes i påsken, blir undervist', skriver Egeria og legger til: 'De som skriver seg inn, gjør det dagen før fasten, og en prest noterer navnene dagen før de åtte ukene som jeg sa var fastetiden her. Presten noterer altså alle navnene, og neste dag plasserer man biskopens stol midt i den store kirken, altså Matyrium; på begge sider sitter prestene på stoler, mens alle de geistige står. Så blir kandidatene ført frem, èn etter èn. Hvis det er menn, kommer de med sin gudfar, hvis det er kvinner med sin gudmor. Så spør biskopen de enkeltes leddagere, ettersom de kommer fram: 'Fører han et hederlig liv? Respekterer han sine foreldre? Er han henfallen til drukkenskap eller forgjengelighet?' Og han spør videre om alle de alvorlige feil et menneske kan ha. Hvis kandidaten blir bekreftet som udladelig på disse punter i vitners nærvær, skriver biskopen selv navnet med sin egen hånd. Men hvis noen blir anklaget for ett eller annet, blir han avvist av biskopen med disse ord: 'La ham forbedre seg, og når han har forbedret seg, la ham da komme til dåpen'. Slik stiller han sine spørsmål, først for mennene og derpå for kvinnene. Fremmede oppnår vanskelig å bli døpt, hvis de ikke har vitner som går god for dem'. (Egerias reise til Det hellige land. Acchehoug forlag 1991, side 75)

I morgen skal vi se nærmere på selve dåpsundervisningen.

På bildet blir en person døpt tidlig 1.påskedags morgen i Northumbria kommuniteten.

(fortsettes)

Fastetidens dåpsforberedelser

I den tidlige kirken var 1.påskedag den store dåpssøndagen. Følgelig var fastetiden en tid for dåpsundervisning. Slik er det ikke lenger - dessverre!

Jeg har selv forrettet dåp 1.påskedag, og noen sterkere symbolikk finnes vel knapt. Dagen til minne om at Jesus stod opp igjen fra de døde. Om den kristne dåp heter det i den apostoliske undervisningen:

'Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv. For er vi forenet med ham ved en død som er lik hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse'. (Rom 6,4-5)

Trengs det dåpsundervisning?

Den tidlige kirken mente det. I Apg 8 leser vi om den etiopiske hoffmannen, som leser profeten Jesaja. Og Filip som spør: 'Skjønner du det du leser?' (v.30) Og så leser vi i vers 35: 'Da tok Filip til orde, og idet han gikk ut fra dette skriftstedet, forkynte han evangeliet om Jesus for ham'. I den evangelieforkynnelsen Filip formidler må han også ha snakket med hoffmannen om dåp. For rett etter at Filip er ferdig med å forkynne evangeliet for hoffmannen, leser vi:

'Mens de nå kjørte fram langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann, hva er til hinder for at jeg blir døpt?' (v.36)

Filip underviser ham da om dåpens betingelser: 'Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn!' (v.37)

Og på denne bekjennelsen døper Filip mannen: 'Så bød han å stanse vognen, og de steg begge ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham'. (v.38)

I Didache eller De 12 apostlers lære ser vi at dåpsundervisningen hørte med:

'Når det gjelder dåpen, skal dere utføre den på følgende måte: Etter at dere først har gjennomgått alt det som her er nevnt ...' og det forfatteren sikter til med de ordene er kort innføring i den kristne tro.

I sin Apologi skriver Justin Martyr (103-165):

'Alle som lar seg overbevise og tror det som er lært og talt av oss for å være sant og som erklærer at de vil leve på denne måten, blir opplært i å be, og, mens de faster innfor Gud, å bønnfalle om tilgivelse for sine tidligere synder, og i dette ber og faster vi sammen med dem. Så føres de av oss til et sted hvor det er vann ...'

Tenk om fastetiden igjen kunne bli en tid for dåpsundervisning! Da trenger vi å be om at mennesker kommer til tro. La oss gjøre det! Det er i alle fall en tid hvor vi kan minnes vår egen dåp, og tenke på hva den betyr for oss.