Påsken - den store dåpshøytiden, del 3

Her følger tredje og siste del av beretningen til pilegrimen Egeria om dåpsforberedelsene som ble holdt i 'den store kirken som kalles Martyrium og ligger på Golgata bak Korset', (bildet) som hun beskriver den:

'Når syv uker er gått og bare påskeuken, som her kalles Den stille uke, gjenstår, begir biskopen seg om morgenen til den store kirken, Martyrium. Innerst i absiden, bak alteret, blir det så satt fram en stol for biskopen, og nå kommer kandidatene èn for èn, mennene med sin gudfar og kvinnene med sin gudmor, og fremsier trosbekjennelsen fo biskopen. Deretter henvender biskopen seg til samtlige og sier:

"I disse syv uker er dere blitt undervist i Loven som står i De hellige skrifter, og dere har også hørt om troen og om kjødets oppstandelse. Dere har nå lært så meget om trosbekjennelsen som dere kan mens dere ennå er katekumener. Men om det dypere mysterium som heter dåpen, får dere ikke høre, fordi dere ennå er katekumener. Men dere skal ikke tro at noe som helst skjer uten gru; når dere er blitt døpt i Guds navn, skal dere i de åtte dagene etter påske få høre alt om dåpen etter gudstjenesten i Anastasis; da dere fremdeles er katekumener, kan dere ennå ike innvies i Guds dypeste mysterier".

I tiden mellom påskedag og åttendedagen går man etter avslutningen i kirken under hymnesang til Anastasis. Straks fremsies en bønn og de troende velsignes. Biskopen står oppreist og støtter seg tin innsiden av skranken som er rundt grotten i Anastasis, og forklarer alt som skjer under dåpen. På dette tidspunkt har katekumener ikke adgang til Anastasis, bare de nydøpte og de troende som vil høre om mysteriene. Portene blir stengt forat ingen katekumener skal komme inn. Biskopens forklaring og fortolkning av disse ting blir mottatt med høye bifallsrop, ja, så høylytte at de blir hørt utenfor kirken, for han gjør så klart rede for mysteriene at alle må bli dypt grepet'.

Påsken - den store dåpshøytiden, del 2

Pilegrimen Egeria opplevde mangt og mye under sin reise i Det hellige land en gang mot slutten av 400-tallet. Blant annet dåpshandlingene som fant sted under påskehøytiden. I går skrev jeg om hvordan innskrivningen til dåpen i Jerusalem foregikk. I denne artikkelen skal vi nærmere på:

Dåpsundervisningen

'Mine kjære søstre, jeg skriver dette for at dere ikke skal tro at dåpen skjer uten noen forklaring. Her er det skikken at de som vil bli døpt, gjennom de førti fastedagene først må gjennomgå en eksorsisme av de geistlige straks morgengudstjenesten i Anastasis er slutt. Biskopens stol blir så plassert i Martyrium, den store kiren, og i en krets omkring biskopen setter alle dåpskandidatene seg, menn og kvinner, dessuten fadderne og alle de blant folket som vil høre på, ihvertfall de troende.

Katekumenene kan ikke komme inn mens biskopen underviser om Loven. Han begynner med 1.Mosebok, og i løpet av de førti dagene tar han for seg hele Skriften, i det han først forklarer den bokstavelige og derpå den åndelige mening. I denne tiden får dåpskandidaten vite alt om oppstandelsen og troen; det er det man kaller katekese. Etter fem ukers undervisning mottar de trosbekjennelsen og får den fortolket på samme måte som hele Skriften, sats for sats, først den bokstavelige mening og så den åndelige.

Derfor kan alle troende i disse land følge med i Skriften når den blir lest i kirken; alle er blitt undervist i løpet av de førti dagene, fra den første til den tredje time, for katekesen tar tre timer. Og Gud skal vite, mine damer og søstre, at når de troende følger med i biskopens katekese, kommer de med enda høyere tilrop enn når han sitter og preker i kirken. Når katekesen er over, ledsages biskopen straks, under sang av hymner, til Anastasis, og avslutningen skjer omtrent ved den tredje time; og slik blir det undervist i tre timer hver dag i syv uker.

For i fastens åttende uke, den som kalles Den stille uken, blir det ikke tid til undervisning, for da skal alt det gjennomføres som jeg har fortalt om ovenfor.

(fortsettes)

Påsken - den store dåpshøytiden, del 1

Gudstjenesten påskemorgen var den store dåpshøytideligheten i den tidlige kirken. Og det er ikke så underlig. Symbolikken er sterk. Dåpen er jo en dåp til Kristi død og til Hans oppstandelse.

Til den kristne forsamlingen i Rom, skriver apostelen Paullus:

'Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til dødem, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv'. (Rom 6,4)

Det samme motivet finner vi igjen i det brevet han skriver til menigheten i Kolossæ:

'... idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft - han som reiste Kristus opp fra de døde'. (Kol 2,12)

Et annet moment var nok også det apostelen Paulus trekker frem som skjedde i forbindelse med jødenes utgang fra Egypt, som jo skjedde i påske. I 1.Kor 10,2 leser vi at 'alle ble døpt til Moses i skyen og i havet'. Det er tydelig at apostelen her ser den sterke symbolikken i at jødene gikk gjennom havet. Det samme skjer i den kristne dåp, idet vi senkes ned i dåpsgraven.

Som jeg har skrevet tidligere holder jeg på å lese 'Egerias reise til Det hellige land' denne påsken. Egeria var en kvinnelig pilegrim som valfartet til Det hellige land en gang mot slutten av det fjerde århundre. Hun skriver så mye interessant om den kristne gudstjenestefeiringen, deriblant om dåpsgudstjenesten i Jerusalem i påsken.

Dåpsinnskrivningen

'Jeg synes også jeg må skrive til dere om hvordan de som døpes i påsken, blir undervist', skriver Egeria og legger til: 'De som skriver seg inn, gjør det dagen før fasten, og en prest noterer navnene dagen før de åtte ukene som jeg sa var fastetiden her. Presten noterer altså alle navnene, og neste dag plasserer man biskopens stol midt i den store kirken, altså Matyrium; på begge sider sitter prestene på stoler, mens alle de geistige står. Så blir kandidatene ført frem, èn etter èn. Hvis det er menn, kommer de med sin gudfar, hvis det er kvinner med sin gudmor. Så spør biskopen de enkeltes leddagere, ettersom de kommer fram: 'Fører han et hederlig liv? Respekterer han sine foreldre? Er han henfallen til drukkenskap eller forgjengelighet?' Og han spør videre om alle de alvorlige feil et menneske kan ha. Hvis kandidaten blir bekreftet som udladelig på disse punter i vitners nærvær, skriver biskopen selv navnet med sin egen hånd. Men hvis noen blir anklaget for ett eller annet, blir han avvist av biskopen med disse ord: 'La ham forbedre seg, og når han har forbedret seg, la ham da komme til dåpen'. Slik stiller han sine spørsmål, først for mennene og derpå for kvinnene. Fremmede oppnår vanskelig å bli døpt, hvis de ikke har vitner som går god for dem'. (Egerias reise til Det hellige land. Acchehoug forlag 1991, side 75)

I morgen skal vi se nærmere på selve dåpsundervisningen.

På bildet blir en person døpt tidlig 1.påskedags morgen i Northumbria kommuniteten.

(fortsettes)

Slik ble Lasaruslørdagen feiret

I går skrev jeg om Lasaruslørdagen. Etter å ha skrevet artikkelen om denne dagen, som danner overgangen mellom fastetiden og Den Store Uken vi nå straks tar fatt på, kom jeg over en beskrivelse av hvordan denne dagen ble feiret i Den tidlige kirken. Beskrivelsen er hentet fra 'Egerias reise til Det Hellige land'. Egeria var en kvinnelig pilegrim som valfartet til Det hellige land en gang mot slutten av det fjerde århundre.

Egeria skriver:

'Når den syvende uke kommer og et bare er to uker igjen til påske, foregår alt hver dag som i de tidligere uker, bare vigilien, som i de seks foregående uker ble holdt i Anastasis, holdes den syvende på fredag i Sion, på samme måte som den ble feiret i Anastasis de seks første uker. Under alle vigilier synger man salmer og antifoner, som alltid passer til dagen og stedet. Lørdag morgen ved daggry bærer biskopen frem Herrens gaver som vanlig lørdag morgen. Ved avslutningen hever erkediakonen røsten og sier: "La oss møtes i Lazarium ved den syvende time".

Ved den syvende time møtes alle i Lazarium, det vil si i Betania, som ligger omtrent to mil fra byen. På veien fra Jerusalem, ca fem hundre skritt fra Lazarium, ligger en kirke på det sted hvor Lasarus' søster, Maria, møtte Herren. Alle munkene går biskopen i møte når han kommer dit, og folket følger med dem, man synger en hymne og en antifon, og det kapitlet fra evangeliet blir lest hvor det fortelles om Lasarus' søsters møte med Herren.

Etter en bønn, og etter at alle har mottatt velsignelsen, går man videre til Lazarium under sang. Fremme ved Lazarium samles hele folkemengden; de er så mange at de ikke bare fyller Lazarium, men også markene omkring. Det blir atter sunget hymner og antifoner som passer dagen og stedet, og de tekster som blir lest passer også dagen.

Ved avslutningen kunngjøres påsken. En prest stiger opp på en forhøyning og leser det kapitel i evangeliet hvor det står skrevet: "Da Jesus kom til Betania seks dager før påske, osv". Når dette er lest og påsken kunngjort, kommer avslutningen. De holder nettopp denne seremonien på denne dagen, fordi det står skrevet i evangeliet at det hendte seks dager før påske i Betania; det er jo også seks dager fra lørdag til den dagen da Herren ble grepet om natten etter innstiftelsen av nattverden. Alle vender nå tilbake til byen og går rett til Anastasis hvor det holdes lucernare som vanlig'.

Kilde: Egerias reise til Det hellige land. Aschehoug forlag 1991, side 64-65.

Med løksuppe, levende lys og en reise tilbake til det fjerde århundre

På denne hustrige septemberdagen, hvor regnet siler ned, har jeg laget meg en suppe med løk, gulerøtter, hønsebullong og masse basilikum. Godlukten brer seg i huset, jeg har tent levende lys og skal sette meg ned for å lese "Egerias reise til Det hellige land". Det gleder jeg meg til!

Egeria var en kvinnelig pilegrim som valfartet til Det hellige land en gang mot slutten av det fjerde århundre. På sin reise samlet hun opplysninger om samtidens kristne liv og kultur. Egeria beskriver klosterlivet i sin første blomstring, og hun beretter om de hellige stedene og kirkene. Men det mest spennende er at hun gjengir hvordan gudstjenestene ble utformet, og hun er altså noe så sjeldent som et øyenvitne til det gudstjenestelige liv på denne tiden - og hun kartlegger liturgiens utvikling med utgangspunkt i Jerusalem.

Dessverre eier jeg ikke boken, men har lånt den i dag på det lokale biblioteket. Den ble utgitt på norsk av Aschehoug forlag i serien Thorleif Dahls kulturbibliotek i 1991. Skulle noen sitte på et eksemplar de ikke bruker og vil donere den, er jeg veldig interessert! Både kirkehistorien og liturgiens historie er mitt store interessefelt.