Slik ble Lasaruslørdagen feiret

I går skrev jeg om Lasaruslørdagen. Etter å ha skrevet artikkelen om denne dagen, som danner overgangen mellom fastetiden og Den Store Uken vi nå straks tar fatt på, kom jeg over en beskrivelse av hvordan denne dagen ble feiret i Den tidlige kirken. Beskrivelsen er hentet fra 'Egerias reise til Det Hellige land'. Egeria var en kvinnelig pilegrim som valfartet til Det hellige land en gang mot slutten av det fjerde århundre.

Egeria skriver:

'Når den syvende uke kommer og et bare er to uker igjen til påske, foregår alt hver dag som i de tidligere uker, bare vigilien, som i de seks foregående uker ble holdt i Anastasis, holdes den syvende på fredag i Sion, på samme måte som den ble feiret i Anastasis de seks første uker. Under alle vigilier synger man salmer og antifoner, som alltid passer til dagen og stedet. Lørdag morgen ved daggry bærer biskopen frem Herrens gaver som vanlig lørdag morgen. Ved avslutningen hever erkediakonen røsten og sier: "La oss møtes i Lazarium ved den syvende time".

Ved den syvende time møtes alle i Lazarium, det vil si i Betania, som ligger omtrent to mil fra byen. På veien fra Jerusalem, ca fem hundre skritt fra Lazarium, ligger en kirke på det sted hvor Lasarus' søster, Maria, møtte Herren. Alle munkene går biskopen i møte når han kommer dit, og folket følger med dem, man synger en hymne og en antifon, og det kapitlet fra evangeliet blir lest hvor det fortelles om Lasarus' søsters møte med Herren.

Etter en bønn, og etter at alle har mottatt velsignelsen, går man videre til Lazarium under sang. Fremme ved Lazarium samles hele folkemengden; de er så mange at de ikke bare fyller Lazarium, men også markene omkring. Det blir atter sunget hymner og antifoner som passer dagen og stedet, og de tekster som blir lest passer også dagen.

Ved avslutningen kunngjøres påsken. En prest stiger opp på en forhøyning og leser det kapitel i evangeliet hvor det står skrevet: "Da Jesus kom til Betania seks dager før påske, osv". Når dette er lest og påsken kunngjort, kommer avslutningen. De holder nettopp denne seremonien på denne dagen, fordi det står skrevet i evangeliet at det hendte seks dager før påske i Betania; det er jo også seks dager fra lørdag til den dagen da Herren ble grepet om natten etter innstiftelsen av nattverden. Alle vender nå tilbake til byen og går rett til Anastasis hvor det holdes lucernare som vanlig'.

Kilde: Egerias reise til Det hellige land. Aschehoug forlag 1991, side 64-65.