Bibelstudium: Da evangeliet kom til Europa, del 7

 

Når jeg leser om apostelen Paulus og profeten Silas som blir hudstrøket og kastet inn i det innerste fangehullet og fikk føttene festet i en stokk, hvor de velger å synge lovsanger ved midnattstid, kommer jeg til å tenke på misjonæren Dean Denler. I 1960 ble han dignostisert med uhelbredelig kreft og var dødssyk. Ved en anledning fortalte han kona si, Ruth, at han en dag "ville prise Gud i all evighet," så la han til: "men det er bare her på jorda vi kan bringe glede til Guds hjerte ved å prise Ham i all smerte." 

Å lovprise Gud er et bevisst valg vi tar. 

"Det kan virke paradoksalt," skriver Henri Nouwen "men legedom og dans begynner med at vi ser alvorlig på det som forårsaker smerten vår." Så legger han til: For hvis vi prøver å gjemme deler av vår livshistorie fra Guds øyne og vår egen samvittighet, gjør vi oss til dommere over vår egen fortid. Vi begrenser den guddommelige nåden så den blir mindre enn vår egen frykt. Våre bestrebelser på å frikoble oss fra vår egen lidelse, ender med at vi frikobler lidelsen fra Guds lidelse for oss. Veien ut av våre smerter er å gå inn i dem og gjennom dem." (Henri Nouwen: La min sorg bli vendt til dans. Luther forlag 2002, side 6-7)

Lovprisning, vende blikket mot Herren, er en vei ut av smerten. 

Til sin unge medarbeider Timoteus skriver Paulus noe som gjelder alle troende: "Alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt." (2.Tim, 3,12) Ikke 'kan', men 'SKAL'. Det er utfordrende! 

Paulus og Silas måtte betale en høy pris for sin troskap mot Kristus! Senere, nåt apostelen Paulus skriver brev til sine venner i Filippi, skriver han om Kristi lidelsessamfunn: "så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse OG SAMFUNNET MED HANS LIDELSER, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død." (Fil 3,10) Til den kristne forsamlingen i Kolossæ skriver Paulus: "Nå gleder jeg meg over mine lidelsr for dere. Det som ennå mangler i Kristus-lidelser, det utfyller jeg på mittt eget kjød, for hans legeme, som er menigheten." (Kol 1,24) 

Jesus ble hudstrøket eller flogget. "Da tok Pilatus Jesus og lot ham hudstryke." (Joh 19,1)  "For meg ble han pisket', sier Bernhard av Clairvaux og Augustin tilføyer: De båndene som bandt Jesu hender til hudstrykningsstokken, var hans kjærlighet til oss."                 

Hva betyr dette? Det er snakk om 'den romerske nihalede katt' - 'horrible flagellum' - 'den redselsfulle svepen'. Den hadde et kort skaft med en tykk, flettet lærsnert som delte seg i minst ni små remmer, hver med en blyklump i enden. Den forårsaket stor skade på kroppen. Det var med en Paulus og Silas ble mishandlet. Blodige og forslåtte ble de så satt i det innerste fangehullet med føttene i en stokk. Frarøvet sin frihet. Smertene må ha vært store. Likevel valgte de to å lovprise Gud. Det er som sagt et valg de tar. 

Menneskelig sett var situasjonen håpløs. Paulus og Silas var ikke bare fengslet, men de satt i den innerste cellen. Det fantes ikke en eneste synlig utvei for dem, men de var kommet til Europa med evangeliet, som ikke består av ord, men av kraft! "For Guds rike består ikke i ord, men i kraft." (1.Kor 4,20)

De visste og viste at det viktigste våpnet de hadde i den åndelige kampen var bønn og lovprisning!

"Rop med fryd for Herren dere rettferdige! Lovsang sømmer seg for de oppriktige." (Salme 33,1)

fortsettes

Bibelstudium: Da evangeliet kom til Europa, del 6

Det er interessant å se hvordan penger og det okkulte er nært knyttet sammen. Jesus knytter penger til avguden Mammon, og det er store penger å tjene på sjarlatanvirksomheten til den alternative bevegelsen. Markedet for spåmenn og trollmenn er stort - den gangen, som nå. Noen hade store økonomiske interesser av å la slavepiken i Filippi spå. Så når slavepiken settes fri for sin demoniske innflytelse, skaper det ikke bare glede! Tvert om: "Men da hennes herrer så at deres håp om inntekt forsvant, grep de Paulus og Silas og drog dem av sted til torget for å stille dem for retten." (Apg 16,19) Så når man i bønn skal avdekke demonisk innflytelse i en by eller et område, er det også viktig å be om at Gud avslører og avdekker fordekt økonomisk virksomhet. Denne slavepiken er et eksempel på menneskehandel, og grov utnyttelse av et sårbart menneske. Slavepiken er en brikke i noe mye støøre. Bak hennes innbringende virksomhet står 'hennes herrer'. Slik også i dag. Fattige mennesker blir utnyttet. Også dette er demonisk. 

'Moderne' mennesker har en lettvint omgang med ordet 'overtro'. I manges ører høres det nesten uskyldig og naivt ut, men i dette tilfellet snakker vi om at denne slavepiken tjente som en kanal for en høyst virkelig overnaturlig og demonisk makt. Den territotriale åndsmakten som hersket over Filippi kunne lure folk ved å åpenbare litt av hvert av det som skulle skje i fremtiden gjennom dette mediumet. Det var spektakulært og oppsiktsvekkende og slavepiken var dyktig. Derfor kunne bakmennene tjene gode penger på henne. 

Bare gjennom Jesus kan demoniske åndelige festningsverk brytes og mennesker kan settes fri. Mørket må vike for Lyset. Bare gjennom Jesus ksn den kontrollen Satan og hans demoner har over geografiske områder og mennesker svekkres og overvinnes. 

Vi merker oss at ånden i denne slavepiken kjente til hvem apostelen Paulus og profeten Silas var. Det var jo heller ikke feil det hun sa om dem. De var virkelig tjenere for "Den Høyeste Gud ... som forkynner dere frelsens vei!" (Apg 16,17) Men nå skal vi merke oss noe veldig interessant og viktig! Til tross for denne 'riktige bekjennelsen' er det en ond ånd som taler disse ordene gjennom denne slavepiken! Det ser vi tydelig i neste vers: "Dette holdt hun på med å gjøre i mange dager. Men Paulus ble harm, og vendte seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn, far ut av henne! Og den for ut av henne i samme stund." (Apg 16,18)

Hvem talte Paulus til? Til den onde ånden i kvinnen! Slavepiken var et vergeløst offer for en åndsmakt. Og vi ser hvor dyktig djevelen er til å forføre. Han gjør det med smiger og list og en helt riktig bekjennelse. Vi må ikke glemme ordene til Jakob i Jak 2,19: "Du tror at Gud er en. Du gjør vel! Også de onde ånder tror det - og skjelver." Vi må ikke la oss forføre av en riktig bekjennelse! Vårt største behov er å lære å skjelne ånder.

Slavepiken i Filippi var besatt av en spådomsånd. Dette er en oversettelse av det greske ordet "pythona", som vi har fått et annet ord fra: pytonslange. Vi snakker altså om en 'pytonånd'. Det er ganske illustrerende. Men det er mer i dette enn som så! For hvem var så Python?

Bibelforskeren R.C H Lenski er inne på dette i sin bok: 'The Interpretation of the Acts of the Apostles', side 662: "Pyton var den mytiske slangen eller dragen som bodde i området Pyto ved foten av Parnassos i Phocis og som det ble sagt voktet orakelet i Delfi inntil den ble drept av guden Apollo". Delfi var den byen i Hellas hvor det berømte Apollos templet var reist, og som var setet for oraklet i Delfi. Hvem var så Apollo? Apollo var en mektig demonisk ånd som talte på vegne av 'gudenes store konge, Zevs eller Jupiter som er det romerske navnet'. Oraklet i Delfi var en prestinne som var kjent under navnet Pytia, ettersom hun var utrustet av den demoniske åndsmakten Pyton. Delfi var Satans sete i Hellas i det første århundret.

fortsettes

Note: For de som lurer på hvor jeg har ordet 'python' fra henviser jeg til:. 'The Interlinear Greek-English New Testament' som bygger på The Nestle Greek-Text, Den er utgitt av Samuel Bagster and Sons. London 1958, side 539: 'having a spirit of a python'