Veien til åndelig utmattelse og utbrenthet

Håper du ikke, som meg, at en person, ting eller hendelse vil komme for å gi deg den siste følelsen av den indre velvære du ønsker? Håper du ikke ofte: "Må denne boken, ideen, kurset, turen, jobben, landet eller forholdet oppfylle mitt djupeste ønske"? Men så lenge du venter på det mystiske øyeblikket, vil du fortsette å løpe helt i bakken, alltid engstelig og rastløs, alltid lysten og sint, aldri helt fornøyd. Du vet at dette er tvangskraften som holder oss i gang og opptatt, men som samtidig får oss til å lure på om vi kommer noen vei i det lange løp. Dette er veien til åndelig utmattelse og utbrenthet.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

"Hør mitt rop, Gud, lytt til min bønn. Fra jordens ender roper jeg til deg, jeg roper mens mitt hjerte blir matt; led meg til klippen som er høyere enn meg."

Botemiddel mot utbrenthet

'I Guds rike eksisterer det ikke utbrenthet', skriver Peter Halldorf (bildet), i en ny artikkel publisert i dag, og som jeg her oversetter til norsk. Jeg ble så velsignet av dette, at jeg måtte dele det med bloggens lesere: Han legger til:

'Det kan ganske enkelt ikke gjøre det, ettersom mennesket der får "hvile fra sine egne gjerninger, likesom Gud fra sine" (Hebr 4,10)

Botemidlet mot utbrenthet er hvile for kropp og sjel, men også en endring av vårt sinn: vi må omvende oss fra en måte å leve på der vi vil rekke mer, utrette mer og tjene mer, til et liv der vi lar Den Hellige Ånd være vår veiviser og vår venn.

Når vi lar oss lede av Ånden bryter Guds rike fram som en vårbekk i vårt trette indre landskap. Frigjørelsen fra klokketidens tyranni begynner. Vi opplever en annen slags "tid", den som er en bit av evigheten.

Vi har nå vår kilde i fremtiden'.

Syv gode råd for å hindre å bli utbrent i tjenesten

Pastor Thom S. Reier (bildet) har skrevet en artikkel med gode råd for å hindre at en pastor blir utbrent i tjenesten. Den er basert på en undersøkelse blant en rekke pastorer i tjeneste. Man behøver ikke være pastor for å nyte godt av disse rådene:

1. Husk på ditt kall. Tjenesten kan være tøff og møkkete. Den kan være frustrerende og forvirrende. Men om vi klarer å huske hvem det var som kalte oss og hvem som holder oss oppe, er vi i stand til å holde ut. Da forstår vi at vi ikke gjør tjenesten i egen kraft.

2. Be for dine kritikere. Kritikk er en av de mest nevnte årsakene til utbrenthet. Pastorer som ikke er utbrent, har fortalt meg at de har lært seg til å be for sine kritikere nær sagt hver dag. Det har gitt disse pastorene et helt nytt perspektiv. Noen av dem kan også fortelle at de har merket en endring hos sine kritikere rett etter at de begynte å be for dem.

3. Vent en dag med å respondere på det dine kritikere sier. Enkelte pastorer forteller at deres tjeneste fikk seg et slag når de begynte å besvare sine kritikere negativt, enten ved å skrive til dem, oppsøke dem eller ringe dem. Nå venter disse pastorene en hel dag før de responderer, og de er forundret over å se hvor annerledes deres egen respons er.

4. Vær selektiv i måten du bruker tiden din på. Som pastor trenger du det. Familien din trenger det. Hver uke. Hopp ikke over fridager. Reis på retreat. Mist ikke familien din i ditt forsøk på å redde menigheten.

5. Finn en venn å dele byrden med. For noen pastorer er det en annen pastor. For andre er det en pensjonert pastor. Noen kunne fortelle at deres konfident ble deres bestevenn. Pastorer trenger noen de kan stole på for å lesse av seg sine byrder.

6. Neglisjer ikke bønnelivet ditt. Pastorer jeg har snakket med forteller at når deres bønneliv ebbet ut, økte følelsen av utbrenthet seg. Bønn er en pågående samtale med Gud, men den er også en måte å få påfylling,

7. Neglisjer ikke tiden med Guds ord. Vi hører historier om pastorer som ikke lenger leser i Bibelen. Da øker også følelsen av utbrenthet seg. Men den personlige bibellesningen skal ikke være prekenforberedelser! Dette er en personlig andaktsstund.