Nødvendigheten av det rette sentrum

Boken "Guds evige hensikt" av DeVern F. Fromke (bildet), som jeg leste første gang i 1975, bare tre år etter at jeg hadde blitt en kristen, har satt dype spor i meg. I årene som har fulgt siden da, har jeg ved ulike faser av mitt liv, tatt den fram igjen. Jeg er inne i en slik fase nå.

DeVern F. Fromke's lidenskap er at vi må forstå Guds egentlige hensikt. Det store og avgjørende spørsmålet for hver eneste en av oss er: Hvem er i sentrum? Er det Gud eller mennesket? Hør hva han sier:

"Vi er ofte ikke klar over det, men til og med som troende vil vi enten ha mennesket eller Gud i sentrum for vår anskuelse. Det er ingen andre muligheter. Enten er Gud universets sentrum og vi må innordne oss deretter, eller så har vi selv satt oss i sentrum mens vi hele tiden forsøker å få alt til å dreie seg om oss. Når denne sannheten går opp for oss, vil vi med forundring oppdage hvordan tilbøyeligheten til å la alt kretse om mennesket har sneket seg inn i nesten all forkynnelse og undervisning. Dette er tilfelle også når det gjelder undervisning om de såkalte 'dypere' åndelige sannheter. Så lenge menneskene er ofre for denne gale anskuelse og måte å nærme seg sannheten på, kan de ikke unngå å sette seg selv i sentrum. Og når sentrum blir galt, må alle våre synspunkter og vurderinger også bli gale.... Elektrisk sjokk brukes til behandling av mentalt syke for å bryte opp gamle tankebaner og legge grunnen for nye. De moralske og åndlige kriser som får oss til helt å oppgi oss selv er en parallell til dette. De kullkaster vår egosentriske anskuelse og gir oss et nytt sentrum: GUD. Ofte er det nødvendig med flere sjokk før vi kan oppgi de falske sentra som vi selv har laget oss, og Den Hellige Ånd kan føre oss inn til det egentlige og opprinnelige sentrum. Før vi legger oss helt i Guds hånd kan vi kretse om en opplevelse, en gruppe, en spesiell læresetning, en åndelig person, vårt arbeid eller et spesielt religiøst emne, Men alt dette er perifere ting. Det er falske sentra som stiller alt i et galt lys og gir oss en gal forståelse av sannheten. Ofte trengs det et kraftig sjokk forat vi skal få livet til å dreie rundt et nytt sentrum. Vi kan nok finne en viss legedom overalt hvor det er et livssentrum, men vi vil aldri oppleve virkelig og full legedom før vi finner det virkelige sentrum."

DeVern F. Fromke skriver videre:

"Før positiv gjenoppbyggelse kan begynne, må de falske grunnvollene avdekkes og ødelegges. I disse avgjørende tider hvor åndelig sløvhet og forvirring råder, må vi med profetisk røst rope 'stopp' til all denne skyggeboksingen og vårt engasjement i alle perifere spørsmål. Det budskap som Menigheten i dag forkynner er ikke i stand til å vekke opp menneskene og avdekke deres dypeste behov. Det er en dyptgående skuffelse midt i all denne vanvittige aktiviteten vi har i Menigheten - det er en ubeskrivelig tomhet."

"Der mennesket selv," sier DeVern F. Fromke, "er sentrum for sin gudstro og måler sannheten med menneskelige mål, der vil sannheten uunngåelig bli forvrengt og ødelagt." Det er derfor tvingende nødvendig at vi oppdager at det er Gud som er vårt sentrum. Dette er nemlig ikke selvfølgelig. Hvem er sentrum i ditt liv? Deg selv? Dine egne behov? Eller Gud?