Det er på 300-tallet at striden om forholdet mellom Kristus Sønnen og Gud Fader, som innleder den lange perioden med diskusjon om treenigheten, utvikler seg. Frem til da hadde stridigheter om lærespørsmål blitt avklart i forbindelse med mindre lokale synoder. Med keiser Konstantin innledes en ny epoke, hvor man innkaller til det første store økumeniske kirkemøtet i Nikea i år 325.Foranledningen til dette er reaksjonene på en lære som sprer om seg, og som har utgangspunkt i en prest fra Aleksandria ved navn Arius. Denne Arius lærte at Kristus Sønnen er underordnet Gud Fader.
Det finnes ikke mye dokumentasjon bevart fra denne Arius. Vi vet at han kom fra Libya, og man mener at han var elev av teologen og filosofen Lucian av Antiokia. Denne hadde sin påvirkning fra blant annet filosofen Platon. Han ble sansynligvis ordinert til presbyter av biskop Achillas. Arius fikk godt skussmål hva personlig moral angår. Han var en populær prest, og hadde god støtte fra havnearbeiderne på kaia i Aleksandria. Til disse skrev han visstnok en rekke sjømannsviser for, med kristelig innhold!
I et av de få bevarte brevene vi har etter Arius skrev han at "Sønnen, født av Faderen, skapt og grunnfestet før tidenes begynnelse, var ikke før han ble skapt."
Med andre ord: Selv om Kristus Sønnen var skapt av Faderen selv før tidenes begynnelse, hadde Kristus ikke eksistert fra evig tid slik som Gud, det var en tid da han ikke var til.
Biskop Aleksander av Aleksandria synes å ha vært den første kirkelederen som tok avstand fra denne læren til Arius. Biskop Aleksander brukte blant annet Johannes evangeliet for å gjendrive dette. Ved å henvise til Johannes evangeliet viste han at Faderen og Sønnen er uatskillelige og av ett vesen. Han hevdet at ved å foreslå et skille mellom Gud Fader og Kristus antydet Arius at Kristus kun var en skapning. Og dette får jo særdeles store følger for oss alle!
For om Arius hadde rett, er jo ikke Kristus lenger noe bindeledd mellom den menneskelige og den guddommelige natur. Følgene av det er at det ikke lenger er mulig for oss å bli frelst gjennom Kristus.
(fortsettes)
8 kommentarer:
Takk for dine innlegg som minner oss om våre "røtter". Mye har vi å lære av deres liv, kamp og tro.
Arius' lære dukker stadig opp - i forskjellig "drakt". også i vår tid
Tack gode Gud för biskop Alexander av Alexandria som genomskådade Arius villolära. Men denna villolära florerade ända intill 700-talet och den sägs ha influerat Muhammed i hans syn, att Fadern Gud inte kunde ha en son.
Hvorfor ble Jesus sendt til jorden?
"Hun skal føde en Sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus, for Han skal frelse Sitt folk fra deres synder." (Matt 1,21)
"For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt." (Luk 19,10)
Hvorfor ble folk syndere, og hva var det som var fortapt?
Mennesker ble syndere pga syndefallet. Når de første menneskene falt i synd, dro de med seg hele skapningen. Pga synden er mennesket skilt fra Gud, og fortapt, med mindre de vender om fra sin synd, og blir født på ny. Jesus kom for å sone for synden, og bane vei inn til Gud på ny. Den veien stengte Gud selv da han drev de første menneskene ut av Edens hage.
Men hvorfor var det nødvendig at Jesus døde?
"Derfor måtte Han bli gjort lik Sine brødre i alle ting, for at Han kunne være en barmhjertig og trofast Yppersteprest i alt som angår forholdet til Gud, SLIK AT HAN KUNNE GJØRE SONING FOR FOLKETS SYNDER." (Hebr 2,17)
"Han som ble gitt for våre overtredelser, og som ble oppreist til vår rettferdiggjørelse. Da vi alstå er blitt rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus." (Rom 4,25 og 5,1)
Legg inn en kommentar