'Noen av de menn og kvinner jeg har levd sammen med en god del år nå er fremdeles i ganske djupe kvaler. De er mer fredfulle enn de var, men fremdeles er det øyeblikk hvor angsten tar skikkelig tak.
Det viktigste i slike øyeblikk er å vandre ved deres side, akseptere dem slik de virkelig er, og tillate dem å være seg selv.
Det er viktig for dem å vite at de kan være seg selv, at selv om de bærer sår, og smerten er i dem, er de fremdeles elsket.
Det er en frigjørende erfaring for dem at de ikke trenger å oppfylle enhver forutinntatt ide om hvordan de bør være'.
Jean Vanier i From Brokenness to Community, side 17. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar