'Når jeg ser fremover og inn i 2016, tror jeg vår nasjonale og globale situasjon vil forverre seg. En god venn av meg har minnet meg om noen ord fra Jesaja, som nå har fått min fulle oppmerksomhet:
"Stå opp, bli lys! For ditt lys kommer! Herrens herlighet stiger opp over deg. For se, mørket dekker jorden, og dypt mørke er over folkene. Men Herren stiger opp over deg, Hans herlighet åpenbares over deg." (Jes 60,1-2)
Jeg kan føle ondskapens mørke gripe om seg lik en tung moralsk og åndelig tåke. Den trenger igjennom vår nasjon på alle nivåer. I samme tid som vår nasjon er innhyllet i tåke, befaler Gud oss til å reise oss, og la vårt lys skinne, og Guds karakteristiske herlighet vil bli åpenbar for oss alle.
Disse motstridende om det beksvarte mørket og lyset, av ondskap som griper om seg og herlighet, var i mine tanker i dagene før jul. Jeg har meditert over 2.Krønikebok 20, hvor kong Josjafat, kongen i Juda, ble advart om en stor hær som kom imot ham. I det jeg satte meg i hans sted, spurte jeg meg selv, om hva vi gjør når vi får vite at fienden rykker fram? Svaret gis i vers 3-4:
"Da ble Josjafat redd. Han vendte seg i bønn til Herren og lyste ut en faste over hele Juda. Og Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren. Ja, fra alle Judas byer kom de for å søke Herren."
Josjafat ledet Guds folk i bønn - i et desperat rop fra hjertet om hjelp.
Gjentatte ganger er jeg blitt advart i min ånd om at fienden rykker fram. Det er noe jeg vet. Og jeg føler meg tvunget, lik Josjafat, til å lede Guds folk inn i en desperat bønn om hjelp før vi styrter forbi det punktet hvor vi ikke lenger kan snu fra den avgrunnen av Guds dom som venter oss.
Det herlige er at Gud svarer Josjafats bønn og forsikrer ham om dette:
"Frykt ikke! Denne store hæren skal dere ikke være redde for. For denne krigen er ikke deres, men Guds... Men det er ikke dere som skal kjempe her. Dere skal bare stille dere opp og se på den frelse som Gud vil gi dere - dere fra Juda og Jerusalem. Frykt ikke og vær ikke redde ... Herren skal være med dere." (v.15 og 17)
Hvilken posisjon skal vi så ta? Jeg tror det er en posisjon hvor vi bøyer kne i det vi ydmyker oss selv, søker Guds ansikt, omvender oss fra våre synder og går i forbønn for vår nasjon. Så, etter å ha gjort alt, blir vi stående fast i troen på at Gud har hørt og vil svare på våre bønner'.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar