Hl.Columba (521-597) brukte Den Hellige Skrift i sitt daglige bønneliv. Her har vi alle mye å lære. Selve hjertet i all bønn er jo en dynamisk interaksjon mellom Den treenige Gud, Guds Ord og den enkelte av oss.
Fordi hellige Columba fulgte den eldgamle kirkelige tradisjonen med å be tidebønner, ville han ha bedt gjennom Salmenes bok hver måned, sammen med den monastiske kommuniteten han tilhørte. Når man lever med Salmene på denne måten skjer det noe vidunderlig. Fra å være ord på et papir blir de en indre integrert del av oss. Ordene kroppsliggjøres.
Bibelen i den Columbanske tradisjonen var ikke først og fremst forankret i et intellektuelt studium eller teologisk diskurs.
Skriptoriet - stedet hvor kopierte de bibelske- og kirkelige manuskriptene - var også uten tvil hvor du lærte Skriften å kjenne mens du kopierte dem. Men å be dem er annerledes. Og jo mer du ber dem, jo lettere kryper de på innsiden av deg. De blir en del av ditt hjerte, ditt indre menneske.
Nå vet vi at biblioteket på Iona inneholdt en kopi av Hl.Jerome's oversettelse av Bibelen, skrifter av Basilios den store, Johannes Cassian. Skriften ble først og fremst brukt til andakt og til meditative formål. Skriften ble lært utenat, sunget, chantet, og levde den ut i hverdagslivet. Guds ord var ikke noe passivt, men var en svært aktiv del av kommunitetens liv og sentral i alles liv. Den var ikke bare informasjon til hjernen.
Om Columba fortelles følgende:
"En gang, mens hellige Columba satt utenfor hytten sin og kopierte en bok, forandret hans ansiktsuttrykk seg helt plutselig, og fra hans rene hjerte ropte han ut: hjelp! hjelp!
De to brødrene som sto ved døren hans: Colgu Mac og Luigne Moccu Blai, spurte ham hvorfor han plutselig ropte ut. Hellige Columba svarte dem: Det var en Herrens engel som sto der plutselig mellom dere, som jeg har sendt avgårde så raskt som mulig for å komme en av våre brødre i Durrow til unnsetning. Han holdt på å falle ned fra taket på et stort hus som er under oppføring."
På mange slags måter lærer hellige Columba oss til å forankre våre liv i tidligste evangelietradisjonen, den vi finner hos Johannes. Apostelen Johannes var jo så elsket blant kelterne. Johannes understreker betydningen om å bli i Guds ord:
'Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det' (Joh 15,7).
Det er mange måter å be Guds ord. Mange av oss bruker Lectio-Divina metoden, den sakte, meditative lesningen av Guds ord, hvor en stadig gjentar Guds ord og bruker ordet man leser i bønn. Man kan gjerne si at man 'bønneleser' Guds ord. Gjør Guds ord om til bønn. Det er en vidunderlig måte å lese Guds ord på.
Adomnam, forfatteren bak 'The Life of Columba', tegner et portrett av en mann som er helt forankret i bønn. Å be Skriften var selve ryggsøylen i hellige Columba's liv. Vi gjør vel i å følge hans eksempel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar