'Og han sa til dem: Men nå skal den som har pung, ta den med, og sekk likeså, og den som ikke har sverd, får selge kappen sin og kjøpe seg et'.
Gregory - eller Greg som mange kaller ham - Boyd har nettopp kommentert dette verset, og jeg synes hans svar var så godt, at jeg har valgt å oversette dette til norsk. For de som ikke kjenner ham, så er Boyd en amerikansk professor i teologi, forfatter og pastor for Woodland Hills Church i St.Paul, Minnesota. Han ble viden kjent når han holdt en serie bibeltimer i menigheten med tema: Myten om den kristne nasjon. Reaksjonene uteble ikke, og førte til at mange forlot menigheten hans, på grunn av hans radikale undervisning om Guds rike. Her er kommentaren til Luk 22,36:
'I de siste blogpostene har jeg tatt for meg skriftsteder som ofte brukes til å argumentere for at Jesus var tolerant når det gjelder vold. Et av disse skriftstedene henviser til noe som skjedde retter etter det siste måltidet og akkurat før Jesus og Hans disipler var på vei til Oljeberget for å be. For å forberede sine disipler, sier Jesus: '... og den som ikke har sverd, får selge kappen sin og kjøpe seg et'. I følge enkelte bibelforskere, indikerer denne undervisningen at Jesus ikke utelukker at disiplene kan ty til vold som et svar på aggresjon. Leser vi verset i den konteksten det står i, synes jeg at det er rimelig klart at denne undervisningen ikke innebærer noe slikt.
For det første: denne tolkningen av Jesu undervisning motsier Jesu kvalifiserte lære om å elske og tjene våre fiender og om å avstå fra vold (jfr Luk 6,27-36) På antagelsen om at Jesus ikke åpenlyst ville motsi seg selv, bør vi starte med antagelsen om Jesus ikke hadde tenkt at disiplene skulle bruke sverdene som Han ba dem om å kjøpe.
For det andre: når Tempelvakten kom for å arrestere Jesus, så må vi merke oss det Jesus svarer når hans disipler spør Ham: 'Herre, skal vi slå til med sverd?' (Luk 22,49) - det sverdet som Jesus hadde bedt dem om å anskaffe seg. Før Jesus i det hele tatt rekker å svare 'slo en av disiplene til yppersteprestens tjener og hogg det høyre øret av ham' (50). Da svarer Jesus: 'La det være med det!' (v.51), og med det indikerer Han tydelig at Han aldri mente at disiplene skulle sette sin lit til sverdene de hadde kjøpt. Dette kommer enda tydeligere frem i Evangeliet etter Matteus når Jesus refser denne disippelen ved å minne ham om voldens sykliske natur. 'Da sa Jesus til ham: Stikk sverdet ditt på plass igjen. For alle som griper til sverd, skal falle for sverd'. (Matt 26,52) Og når Jesus har refset denne disippelen for hans typiske verdslige respons på aggresjon, modellerer Jesus igjen den måten Han vil møte aggresjon, ved å helbrede denne vaktens øre, jfr Luk 22,51. Disipler er kalt til å tjene, velsigne og be for sine fiender, ikke plage dem.
Årsaken til Jesu befaling om å kjøpe sverd slik det er beskrevet hos Lukas blir klart for oss om vi ganske enkelt ser på verset som følger, for Jesus forklarer sin befaling med å sitere Jesaja 53,12: '... og ble regnet blant overtredere'. Jesus legger deretter til: 'For det som er skrevet om meg, er til ende'. (v.37) Det er opplagt at årsaken til at Han vil at noen av Hans disipler skal bære sverd var ikke for at de skulle forsvare Ham, men ganske enkelt for å oppfylle denne profetien; og på den måten rettferdiggjøre hans motstanderes arrestasjon av Ham som en politisk opprører. Det forklarer hvorfor Jesus sa: 'La det være med det!' etter at Hans disipler hadde fortalt Ham at de hadde to sverd idet de skulle gå til Oljeberget (Luk 22,38). Hadde Jesus virkelig forventet at de skulle kjempe mot Tempelvakten, hadde det ikke holdt med to sverd. Men to sverd var nok til å få Jesus til å synes som om Han var en politisk opprører, hvilket også Han ble korsfestet for å være.
Til slutt, det er av betydning at når Jesus senere står frem for Pilatus og blir spurt om Han er Jødenes konge, responderte Jesus med å si at Hans rike var ikke av denne verden, og Han understreket at Hans etterfølgere ikke kjempet som et bevis for dette faktum (Joh 18,36).
Hvis Jesus var konge for et jordisk kongedømme, ville selvsagt Hans etterfølgere tatt opp våpen for å forsvare Ham. Det er jo slik alle jordiske kongedømmer fungerer. Det faktum at Jesu etterfølgere ikke kjempet konstituerer det definitive bevis at det kongedømme Jesus innledet var et annerledesrike. Og dette understreker ganske enkelt det faktum at Jesus aldri mente at Hans disipler skulle bruke det sverdet Han ba dem om å anskaffe seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar