6. januar har fra den eldste kirkens tid vært en av de store festdagene. Fra 300-tallet vet man med sikkerhet at den ble feiret. I Norge er den knapt nok registrert. For noen er det blitt dagen da julen ryddes vekk.
Men denne dagen går også under navnet Epifania eller åpenbaringen av Herrens herlighet. Dette er dagen når De vise menn kommer med sine gaver til Jesusbarnet. Akkurat det er en både spennende og merkelig historie. Hvem var nå disse? Jeg skal ikke si noe om det i dag, men heller fokusere på noe av det vi leser om hos Matteus. Disse vise menn - tradisjonen forteller oss at de var tre - 'var kommet for å tilbe ham' (Matt 2,2) og når de endelig finner barnet, leser vi: 'falt de ned og tilba det'.
Akkurat det kjenner jeg for er det store ved årets Epifania-fest: tilbedelsen. At disse mennene fra Østerland bøyer kne og hyller Jesusbarnet, er en profetisk handling. Den sier både noe om at det barnet som er født er både menneske og Gud, og barnet er en konge, og en dag skal Det nye Jerusalem senkes ned fra himmelen og 'folkeslagene skal vandre i byens lys, og kongene på jorden bærer sin herlighet inn i den'. (Åp 21,24)
I mellomtiden fortsetter vi å bøye oss ned og tilbe barnet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar