Gripende farvel med jødisk seksbarnsmor

Det gjør et sterkt inntrykk på meg å lese The Jerusalem Post i dag. I en stor reportasje i avisen kan vi lese om den gripende begravelsen til 38 årige Dafna Meir, her sammen med sin mann. Dafna Meir ble som kjent knivstukket til døde av en palestinsk-arabisk terrorist på dørterskelen til sitt hus, søndag 17. januar.

Udåden fant sted i bosetningen Otniel utenfor Hebron i det bibelske kjerneområdet. Den drepte kvinnen etterlater seg ektemannen Natan, fire egne barn i alderen 11 til 17 år og to fosterbarn som er mindre enn fem år gamle. Dafna Meir arbeidet som sykepleier ved Soroka medisinske senter i Beersheba.

Med tårene rennende nedover kinnet og med gråtkvalt stemme sto den 17 årige datteren, Renana Meir foran den draperte kroppen til sin døde mor, og sa:

"Jeg er så lei meg for at jeg i ditt aller vanskeligste øyeblikk ikke var i stand til å kunne hjelpe deg."

Flere av barna var nemlig vitne til det brutale drapet på moren. Den 17 årige datteren og moren kjempet med den 16 år gamle drapsmannen, som klarte å komme seg unna. Moren døde av skadene hun pådro seg.

Datteren beskrev så sin gode mors liv.

Moren skrev en egen blogg, og på denne bloggen finnes det en bønn hun ba. Bønnen ble skrevet mens hun studerte ved den nevrokirurgiske ved Sorka sykehuset. Jeg har valgt å oversette den til norsk. Den sier ikke så rent lite om denne flotte jødiske kvinnens liv:

"Må det være Din vilje, 
denne verdens Skaper,
som styrer den med barmhjertighet
og kjærlig godhet, 
å gi meg muligheten til å gi medisiner
til Ditt folk,
et folk med behov for frelse,
og også til de som tilhører andre nasjoner,
som tas godt vare på av Dine trofaste budbringere,
som fortsetter sitt hellige arbeid 
arbeidsdager og netter,
på sabbaten og helligdager,
uten opphold.

Gi at jeg forstår, 
husker og innser,
at medisiner er en gave fra Deg,
og effekten av dem et budskap fra Deg.
Gi at jeg kan se og føle glede 
ved den gunstige påvirkningen
medisinene har 
og som jeg heldigvis,
kan gi til de som er syke. 
Gi meg evnen til å konsentrere meg
når jeg gir ut disse medisinene,
til å forstå dens virkning på sykdommen.
Gi at jeg blir oppmerksom hver gang jeg gjør feil,
eller noen av mine kollegaer gjør det,
når vi deler ut medisiner,
slik at vi raskt kan rette opp feilen,
før medisinene gis til pasienten. 
Gi at jeg opptrer med beskjedenhet,
hele tiden lærer og lærer andre 
om det vi lykkes med og det vi mislykkes med,
når vi gir ut medisin. 
Gi at jeg gir medisiner 
fra en posisjon med god helse, 
og at jeg husker å være takknemlig, 
for at jeg slipper å ta dem. 
Gi at jeg lærer å ha empati,
alltid ha god helse, 
med pasienter som lider
og hjelpe dem
med all min evne 
hver dag og hver time,
ved hjelp av verktøyene
som Du har gitt meg.
Amen.

Du kan lese den gripende reportasjen i The Jerusalem Post her:

http://www.jpost.com/Arab-Israeli-Conflict/Daughter-of-terrorist-victim-Dafna-Meir-Im-sorry-I-couldnt-help-you-441978