'Mine kjære i Herren, kjenn dere selv slik at dere kan kjenne denne tid og forberede dere på å frembære dere selv for Gud som et velbehagelig offer. Sannelig, mine kjære, jeg skriver til dere som til forstandige som evner å kjenne seg selv. Jeg vet at hver den som kjenner seg selv kjenner Gud og hvordan han handler med sitt skaperverk.
Det burde være tydelig for dere at den kjærlighet jeg har til dere ikke er en kroppens kjærlighet men en åndelig kjærlighet, den kjærlighet som tjener Gud, for 'Gud forherliges i de helliges fellesskap'.
Vær selv beredt, mens vi ennå har noen som ber for oss, slik at den ild som Jesus kom for å tenne, kan tennes i deres hjerter og at dere kan øve opp vilje og sanser til å skille mellom godt og ondt, venstre og høyre, mellom det som består og det som er forgjengelig. Siden Jesus visste at djevelens makt ligger i denne verdens ting, rådet han sine disipler: "Samle dere ikke skatter på jorden" og "Så vær ikke bekymret for morgendagen, morgendagen skal bekymre seg for seg selv".
Sannelig, mine kjære, i stille vær er båtens styrmann stolt, men i stormen vises styrmannens dyktighet. Lær derfor å kjenne den tid som vi lever i. Jeg har mye å si dere om detaljene i det som hører til befrielsens ord, 'men gir man den vise en anledning, så blir han selv vis'.
Antonios den store (250-356), pioneren blant ørkenfedrene, klosterbevegelsens far. Sitatet er hentet fra Kysse spor av Peter Halldorf. Luther forlag 2002, side 24.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar