Om å vandre ved siden av noen som lider

'De av dere som har hatt det privilegium å følge mennesker i nød og indre smerte vet at det ikke er lett å vandre sammen med dem, uten å kunne gi dem noe svar på deres problemer eller løsninger på deres smerte. 

For mange mennesker med smerter er det ingen løsning; for en mor som nettopp har mistet sitt barn eller for en kvinne som er blitt forlatt av sin mann, er det ikke noe svar, bare smerte.

Det de trenger er en venn som er villig til å vandre sammen med dem i denne smerten. De trenger ingen som forteller dem at de må glemme smerten, fordi det kan de ikke. Den er for djup. Når et barn har opplevd avvisning, så kan du si alle mulige hyggelige ting til det barnet, men det vil ikke ta bort smerten. Det vil ta lang tid for at den smerten minsker i styrke og den vil sannsynligvis aldri helt forsvinne'.

Jean Vanier i From Brokenness to Community, side 16. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.