Lik Merton, spilte også Nouwen viktig rolle i den stillferdige bevegelsen som har gjenoppdaget ikonene. Hans hovedbidrag som han har etterlatt seg er hans bok: Behold the Beauty of the Lord. Denne boken hører med blant de beste bidragene som er tilgjengelige når det gjelder å introdusere ikonene. Boken er lett tilgjengelig, på ingen måte teknisk, den går rett på sak og er sober som bare kan beskrives som om den skulle være ikon-lik. Med sin sedvanlige umiddelbarhet beskriver hvordan et ikon og senere andre fikk en plass i hans liv, og hva han hadde lært ved å leve sammen med fire av dem over en lengre periode. De fire var: Den hellige Treenigheten, malt av Rublev, Maria som holder Kristus i sine armer, et ikon med Kristi ansikt, også malt av Rublev, og, endelig et ikon som viser Åndens nedstigning over de hellige apostlene på pinsedag.
Henri hadde selvfølgelig sett ikoner mange ganger i kunsthistoriske bøker, museer, kirker og klostre, men det var ikke før han første gangen besøkte L'Arche kommuniteten i Trosly i Frankrike, i 1983 at han begynte å se på ikoner med vidåpne øyne. Barbara Swanekamp, som er assistenten til Jean Vanier, grunnleggeren av L'Arche, hadde satt inn en reproduksjon av Rublevs Treenighetsikon på bordet i det rommet hvor Henri skulle bo.
'Etter å ha betraktet dette ikonet i flere uker', skriver Nouwen i 'Behold the beauty of the Lord', 'følte jeg en strek trang til å skrive ned noe av det jeg gradvis hadde begynt å se'.
Henri var svært sensitiv til visuell kunst. Det var noe han hadde arvet fra familien sin. I introduksjonen til hans bok om ikoner, gjenkaller han minnet om et maleri hans foreldre hadde skaffet seg tidlig i sitt ekteskap da Chagall knapt var kjent - en vase fylt med blomster, malt i vannfarger, som var satt i vinduskarmen. Et enkelt, men strålende arbeid som gjorde en oppmerksom på Guds stille energier. Jeg minnes dette bildet når Henri viste det til meg når jeg bodde sammen med ham i hans fars hus. Det var mange andre vakre kunstgjenstander i dette huset - huset var som et lite kunstgalleri - men det var dette maleriet av Chagall som jeg husker best av alt jeg så.
'Chagall's blomster,' skriver Henri, 'kommer for meg når jeg undrer meg hvorfor disse fire ikonene er blitt så viktige for meg'.
Akkurat denne forbindelsen synes jeg ikke er så merkelig. Chagall var selv i sine arbeider djupt influert av ikonografien. I noen av hans malerier kommer dette svært tydelig fram, i andre er det ikke så fremtredende. Chagall's arbeider er jo ikke bundet til reglene for gravitasjon eller perspektiver. Både mennesker og dyr flyr. Felespillere spiller på hustakene. Mann og kone svever på kjøkkenet.
Akkurat på samme måte som ikonmaleren gjør Chagall sine lerret som et vindu som åpner opp den usynlige verden og sjelens liv. Det er godt mulig at maleriet til Chagall som Henri vokste opp med hjalp ham til å vekke i ham kapasiteten til sette pris på ikoner og forstå deres spesielle språk.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar