Tålmodighet og iver til å be ting igjennom

Dette bildet er jeg blitt så glad i! I lang tid nå har jeg hatt Simeon og Anna som forbilder. Simeon og Anna var profetiske forbedere. De levde i bønn og i forventning. De gransket Skriftene og kjente tiden de levde i - som Issakar i Den gamle pakt. Derfor var de også rede når profetordene begynte å gå i oppfyllelse. De opplevde dem bokstavelig talt gå i oppfyllelse rett foran deres egne øyne.

Lever vi i forventning om det Gud har sagt at Han vil gjøre i vår tid? Er vi villige til - som gamle Anna og Simeon - å bruke tid i bønn, for å be ting igjennom. Selv når vi ikke ser noe skje, men trofast holde oss til bønnens tjeneste?

De hadde i hvert fall en ting felles disse to: De hadde holdt ut lenge! De hadde likevel ikke gitt opp. Det er noe med denne standhaftigheten og utholdenheten vi trenger når vi skal be for de bønnebyrdene som Herren har lagt på oss. Vi må lære oss noe om de lange linjene, at i Guds rikes verden så er tiden annerledes enn vår. Perspektivet er også annerledes.

Jeg har tenkt en del på de erfaringene profeten Daniel gjør seg på bønnens område. Vi kan lese om dette i kapittel 10 i Daniels bok:

'Så sa han til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen du vendte ditt hjerte til å vinne forstand og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt. Og på grunn av dine ord er jeg kommet. Perserrikets fyrste sto imot meg i tjueen dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg, for jeg var holdt tilbake der hos kongene av Persia ... Da sa han: Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot Persias fyrste. Når jeg er gått ut, se da kommer Grekenlands fyrste'. (v.12-13 og v.19)

Daniel gir oss et lite glimt av den veldige striden i den usynlige verden. Disse fyrstene fra Persia og Hellas, var demoniske åndsfyrster, og de hindret altså bønnesvaret. Svaret var underveis, men ble hindret. Da gjelder det å be det igjennom! La oss lære av Anna og Simeon - to profetiske forbedere.