Det skjulte livet i Gud, del 2

Her er andre og siste del av artikkelen til John W. Folette. Første del ble publisert mandag 14.mars:

Vi må huske denne entydige og gripende sannheten: "Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd." (Joh 3,6) Dette er en sannhet som hvorpå alt sant kristent liv og åndelighet er bygd. Dette er helt grunnleggende.

Vi skulle ikke begrense utsagnet: "det som er født av kjøtt, er kjøtt" til å gjelde en funksjon ved vår kropp alene. Det er bare en del av sannheten, og er altfor begrenset. Alt som har sin begynnelse og er født ut fra sin kjødelige opprinnelse, vil for alltid forbli i sfæren av det jordiske, kjødelige. Dette kan ikke under noen omstendigheter bli åndelig, eller bære åndelig frukt.

På den andre siden er det slik at alt som er "født av Ånden" (alt som har sin opprinnelse fra og er født gjennom Ånden) er alltid åndelig både i sak og realitet. All slags tjeneste og verk av mennesker (selv om de kan ansees å være 'åndelig' av noen) er bare et naturlig og religiøst uttrykk. De har sin opprinnelse fra den gode, religiøse handling av det menneskelige vesen, og han gir uttrykk for det i form av tjeneste og gjerning. Men det kan aldri bli åndelig, og heller ikke kan de noen gang fortjene åndelig belønning. 

'Veiene' og 'metodene' til det naturlige menneske står i diamentral motsetning til 'veiene' og 'lovene' hva angår Ånden. Spørsmålet vi står igjen med til slutt er ikke: 'Er dette en sann tjeneste'? Det er heller et spørsmål om motiver og opprinnelsen til dens manifestering - det er et spørsmål om det er 'av Ånden' eller 'av kjødet'.

Dette er en dag hvor alt avdekkes og stilles fram. Mange kamper sees, høres og blir kjent. Dette er hva mennesket gjør, men ikke Ånden:

"Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere." (Joh 16,13-14)

Ånden avviker ikke fra, men fokuserer heller oppmerksomheten der den hører hjemme - på Herren Jesus. Hvis tjenesten virkelig er i Ånden, vil instrumentet være skjult. Selvutslettelse vil være atmosfæren. Hvor vanskelig og motvillig er ikke dette 'den adamittiske natur - når den kommer ut av hørsel, og ut av syne.

I en tid som denne hvor mennesket fremhever seg selv, blir vi ofte mistenksomme over hans motiver. I noen tilfeller tør man knapt å være litt høflig, for man kan da bli misforstått. Noen tenker kanskje at man forsøker å opphøye seg selv hvis man er høflig. Men Ordet forteller oss: 

"Glem ikke å være gjestfri, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det." (Hebr 13,2)

Disiplene på vei til Emmaus var modige nok til å invitere Den fremmede til å gå med dem, og til å gå inn med dem i huset som var målet deres. Som et resultat av en enkel handling av godhet, fikk deres sultne hjerter del i en åpenbaring. Så mye av virkelig verdi henger ofte på en tilsynelatende bagatell. 'Lite er mye, hvis Gud er i det'. Frykt ikke for å adlyde Hans bud, de er ikke tunge.

Han søker forfriskning i dag. Kan du ikke gi Ham et enkelt måltid i dag - i det stille, skjulte sted i ditt hjerte? Men husk: Han kan ikke bære den formen du forventer. Han sulter ofte på grunn av den sønderknuste menneskeheten.

Han kommer i mange skikkelser. For å tilfredsstille den djupe hunger hos de trengende og tilfredsstille deres behov. I det Han gjør dette, kan du åpne en dør til en djupere åpenbaring av hvem Han virkelig er.