I løpet av talen forteller Sameland en historie som forteller oss noe om at Gud ofte bruker den som ingenting er. I forbindelse med et møte i Sverige for en del år siden opplever en kvinne at Gud sier noe til henne. Hun kvier seg for å reise seg for å gi dette ordet videre til forsamlingen. Hun er ikke vant med å gjøre slikt. Men hun drister seg likevel til å bringe det hun har hørt Herren si, videre.
Kvinnen reiser seg og sier: 'Herren sier: En pluss en er lik en'.
Det er ikke fritt for at folk som sitter i salen smiler.
Kvinnen setter seg, og både taleren og møtelederen rister på hodet og fortsetter møtet.
Det ingen vet er at det finner et ektepar i salen som sliter veldig med sitt ekteskap. De har følt at forholdet deres har knaket i sammenføyningene lenge, og det ser ingen hensikt i å gå videre. De vil skilles. Nå sitter de i salen og hører Herren si til dem: 'En pluss en er lik en'.
Begge opplever at Herren taler til dem personlig. De ser på hverandre og bestemmer seg der og da for å be Herren om hjelp i sitt ekteskap.
'De er fremdeles gift,' forteller Gunnar Sameland, 'og dette var mange år siden'.
La oss aldri forakte profetisk tale!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar