Hvordan feire kjærlighetsmåltid, del 2

Her fortsetter artikkelen til Edin Løvås om kjærlighetsmåltidet. Første del ble publisert i går:

Nattverden under måltidet
Slik forteller Markus: 'Mens de holdt måltid, tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: Ta imot, dette er min kropp. Og han tok et beger, takket, ga dem og de drakk alle av den. Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange'. 

Merk dette: 'Mens de holdt måltid.' Jesus løftet altså ikke nattverdhandlingen ut av måltidet. Han sa ikke: 'Nå har vi spist og drukket. Nå rydder vi av bordet, slik at vi kan ha nattverd'. Men nattverden var en del av måltidet, og hørte sammen med dette.

Da kjærlighetsmåltidene startet i de første menighetene, ble det selvfølgelig ordnet på samme måte. Det finnes i NT ingen beskrivelse av noen annen form for nattverd enn den Jesus gav disiplene del i. Det finnes heller ingen ny ordre, enn den Jesus ga dem når Han sa: 'Gjør dette til minne om meg'. 

Hva er konsekvensene av dette? Det kan ikke være at nattverden, slik den feires i våre kirker og bedehus, mister sin gyldighet. Vi er jo alle enige om vi ikke kan legge blåpapir på urkristendommen. Vi kan heller ikke hoppe over 2000 års kirkehistorie.

Men vi kan ennå mindre gå til den andre ytterligheten og hevde at den eneste formen som skildres i NT ikke er brukbar. Det kloke og riktige må være at kjærlighetsmåltidet får leve i hjemmene, og den vanlige nattverdformen i kirker/forsamlingslokalene.

Men dersom en absolutt vil vurdere det ene mot det andre, må kjærlighetsmåltidet komme først. Sett fra denne synsvinkelen kan man forstå den kjente, svenske statskirkepresten som uttalte dette: 'Jeg vil arbeide for at nattverden igjen blir forenet med et virkelig måltid'.

I hjemmene
Slik var det i den første tiden: I hundrevis av hjem rundt omkring i Jerusalem holdt disiplene kjærlighetsmåltider. Dette skjedde hver eneste kveld. Det fantes ingen kirker. Den første ble bygget 200-250 år senere. Synagogene ble jo også snart stengt for disiplene. Det var i hjemmene og i husfellesskapene de hadde sine aller viktigste samlinger. Skoler og torg ble iblant benyttet, men det var i hjemmene den urkristne menigheten sitt viktigste tilhold. Uttrykket 'Guds hus' er jo aldri en bygning i NT. 'Hans hus er vi' forteller Skriften.

(fortsettes)