Hos fysioterapeuten min i går fikk jeg lungefysioterapi. Det er første gangen etter at jeg fikk vite at jeg har en lungesykdom. Jeg var ikke i god form etterpå, men i dag ble jeg verre. I morgentimene kastet jeg opp og hadde vondt for å puste.
Det merket vår Wheaton Terrier Poirot. Den fotfulgte meg hele tiden, og stoppet jeg opp stoppet Poirot opp og fulgte meg hele tiden med øynene. Når jeg satte meg i sofaen la den seg med det samme ved siden av meg, og la den ene poten på beinet mitt som om han ville si:
- Her er jeg for å passe på deg.
Etter en stund slik la den så hodet på beinet mitt og sovnet. Men hele tiden årvåken. Hostet jeg, var den brått våken og så på meg. Så trygt og godt. Jeg takker Gud for at Han har skapt en så flott, snill og oppmerksom hund som Poirot.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar