Blant bønnens menn på Athos, del.1

Artikkelserien du er i ferd med å lese inneholder ukjent stoff for de aller fleste av mine lesere. Det er fortellingen om noen mennesker som levde i adskilthet og bønn, og jeg tror vi har noe å lære av dem, alle og enhver.
I mange hundre år har det bodd bedere på Athos i Hellas. I klostrene ble det bedt kontinuerlig, men munker slo seg også ned som eneboere i såkalte Kellion, et monastisk bosted vanligvis for en person men det kunne også være et sted for en liten kommunitet bestående av to-tre munker. Et av disse stedene heter Kolitsou. For å komme hit må man gå på beina i fire timer fra havna Daphne på Athos. Man går gjennom øde, solrike daler, dekket av skog og olivenhager. Dette området kalles Kapsala. I gamle dager bodde det hundrevis av bedere i dette dalføret, mange av dem var rumenere. Det finnes noen få igjen i dag. Noen av bostedene er i ferd med å gå tapt fordi det ikke har bodd folk her på mange år. Men du vil finne at det fortsatt bor munker her. Du kan se det på oliventrærne og sitrontrærne, at grøden høstes inn, men først og fremst ser du det på den brennende oljelampen foran ikonene.

Noen av disse kellia'ene har navn som Den hellige treenighetens Kellion, De hellige apostlers Kellion, Den hellige Stefanus Kellion, Alle helliges Kellion, De hellige Erkeenglers Kellion og Forløperens Kellion for å nevne noen. I fire av disse bor det bedende munker den dag i dag. De påtar seg ulike bønneoppdrag, blant annet for verden.

Kanskje den aller mest kjente av beboerne i Kolitsou var Hl.Agapius, som bodde i Den hellige treenighets Kellion på midten til slutten av det 18.århundre. Da tyrkerne angrep Athos ble hellige Agapius tatt til fange og holdt i fangenskap i 12 år. I disse 12 årene tjente han sine muslimske herrer som hadde kjøpt ham som slave, så trofast at de ga ham større frihet enn de andre slavene.

Etter en tid klarte Hl.Agapius å flykte på mirakuløst vis og klarte å ta seg tilbake til Athos. Hans foresatte ga ham en alvorlig reprimande og ba han returnere til sine tyrkiske eiere. Hl.Agapius adlød uten innvending. Når han kom tilbake fortalte han sin herre det som hadde skjedd. Hans eier og hans tyrkiske familie ble forundret over å se gudfryktigheten i livet til Hl.Agapius og de aktet ham høyt. Det at den hellige munken kom tilbake til sin eier førte til at slaveeieren tok de første skritt på veien til å bli en kristen. Etter en tid dro slaveeieren og to av hans sønner til Athos sammen med Hl.Agapius. De hadde kommet til tro på Jesus gjennom munkens handling og ville leve resten av sitt liv som munker på den hellige øya.

Fortsettes